Lovendringer fra 1. januar 2022
Fra 1. januar ble det gjort noen endringer i både arbeidsmiljøloven og trygderegelverket. Du kan lese om endringene nedenfor.
Pensjon fra første krone og dag
Lovendringer som gir rett til pensjon fra første krone og første dag i private tjenestepensjonsordninger trer i kraft fra 1. januar 2022. Det er fastsatt overgangsregler i forskrift som gir bedriftene tid frem til 30. juni 2022 med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.
Forlengelse av «midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien»:
Denne forskriften gjør unntak fra noen av bestemmelsene i folketrygdloven. Folketrygdloven er loven som regulerer trygderettigheter, som for eksempel dagpenger og sykepenger. Forskriften skulle opprinnelig oppheves 1. januar 2022, men flere av tiltakene er nå forlenget til 1. juli. De tiltakene som er forlenget er knyttet til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgspenger. Sykepenger vil kommenteres nedenfor. Forskriftens regler om dagpenger kan du lese mer om under neste punkt. Du finner også forskriften her. Er viktig å være oppmerksom på at reglene i forskriften endres stadig, og at det kan gjelde andre regler når du søker om en trygdeytelse hos NAV.
Etter folketrygdloven kan man ha krav på sykepenger dersom man ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Etter forskriften kan man ha krav på sykepenger også hvor man har covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Dette er selvsagt bare et av vilkårene, og andre vilkår som for eksempel krav til opptjening må være oppfylt.
Ved koronarelatert fravær vil også arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 5 kalenderdager ifølge forskriften. Arbeidsgiverperioden er den perioden arbeidsgiver må betale sykepenger til arbeidstaker. Etter denne perioden vil sykepenger dekkes av NAV. Arbeidstaker skal imidlertid få utbetalt sykepenger opp til 16 dager, men kan kreve refusjon fra NAV fra dag 6. Arbeidsgiver kan be om at arbeidstaker gjennom egenmelding eller legeerklæring opplyser om at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien, slik at arbeidsgiver kan søke refusjon hos NAV. Dette gjelder bare ved koronarelatert sykefravær. Ellers vil regelen om at arbeidsgiver ikke kan be om begrunnelse for sykefraværet gjelde. Regelen om forkortning av arbeidsgiverperioden gjelder frem til 1. februar.
Endringer i reglene om dagpenger
Dagpenger er en trygdeytelse som utbetales til den som har hatt inntektsbortfall ved arbeidsløshet, enten ved at man har mistet jobben eller at man er blitt permittert. Ved årsskifte ble det gjort en endring i folketrygdloven som bestemmer at personer som mottok dagpenger i 2021, vil kunne få feriepenger i juni 2022. Vilkårene for å motta disse feriepengene og hvor mye det skal utbetales, vil følge av forskrift. Ettersom det i loven står særskilt om feriepenger som skal betales i 2022, er det usikkert hva som vil gjelde for neste år.
En annen endring i reglene om dagpenger, er at dagpengene ikke lenger kan reduseres når man mottar pensjon fra private pensjonsordninger. Man kan altså motta både pensjon fra privat tjenestepensjonsordning og dagpenger, uten at størrelsen på dagpenger reduseres.
Den midlertidige forskriften som vi nevnte ovenfor, gir også særlige regler om dagpenger. Noen av reglene som følger av forskriften om dagpenger, stiller for eksempel mildere krav til arbeidsinntekt og redusert arbeidstid. Etter forskriften må man ha fått redusert arbeidstiden sin med minst 40 prosent, i motsetning til 50 prosent som er den prosenten som følger av folketrygdloven. Videre må man ha hatt arbeidsinntekt på 0,75 ganger grunnbeløpet i folketrygden i siste tolv måneder, alternativt 2,25 ganger grunnbeløpet siste 36 måneder før skatt. Grunnbeløpet i folketrygden er 106 399 kroner, og beløpet økes hvert år, den 1. mai. Forskriften åpner også for muligheter for forlengelse av dagpengeperioden dersom man nærmer seg slutten. Flere av forskriftens regler om dagpenger kommer imidlertid til å oppheves 1. februar. Forskriftens regler om dagpenger endres hyppig og om disse reglene vil forlenges utover 1. februar er ikke Krifa kjent med per nå.
Tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet:
Fra første januar er det også gjort flere endringer for å slå hardt ned på arbeidslivskriminalitet. Endringene skal blant annet styrke arbeidstakernes rettigheter.
Straffansvar ved lønnstyveri: Lønnstyveri kan nå straffes etter straffeloven. Lønnstyveri er når arbeidsgiver bevisst unndrar seg å utbetale lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse som arbeidstaker har krav på, for å berike seg selv eller andre. Dette kan for eksempel skje i form at arbeidsgiver bevisst utbetaler lønn for færre timer enn man har jobbet, eller at arbeidsgiver ikke utbetaler feriepenger man har opparbeidet. Arbeidsgiver som begår lønnstyveri, kan straffes med bøter eller fengsel.
Lønn må utbetales via bank: Lønn må nå utbetales til arbeidstakers konto. Dette inkluderer også feriepenger og annen godtgjøring i penger. Kun ved spesielle tilfeller kan lønn utbetales kontant. Dette gjelder når utbetaling til en konto er umulig eller at det vil være svært byrdefullt for arbeidstaker eller arbeidsgiver. Lønnsutbetaling via bank er i myndighetenes interesse, ved at det vil gjøre eksempelvis skatteunndragelse vanskelig. I tillegg vil det være i arbeidstakers interesse fordi det har betydning for opparbeidelse av trygderettigheter og gjøre kontrollen med at arbeidstaker har fått utbetalt riktig lønn lettere.
Straffansvar når arbeidsgiver ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon: På de fleste arbeidsplasser har arbeidsgiver en plikt til å opprette tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Endringen innebærer at arbeidsgivere som har plikt til å opprette og betale innskudd til tjenestepensjon og unnlater å gjøre det, kan straffes for det i form av bot eller fengsel.
Strafferammen for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven utvides: Eieren av en virksomhet, arbeidsgiver eller den som leder virksomheten i arbeidsgivers navn, kan straffes når de bryter arbeidsmiljøloven. Ved alvorlige lovbrudd kunne dette tidligere straffes med inntil tre år. Denne strafferammen er nå utvidet til fem år.
Nyttige lenker:
