Krifa

«Krifa» kommer fra Kristelig Fagbevegelse. Vi har et kristent verdigrunnlag – akkurat som nasjonen Norge. I våre vedtekter konkretiseres dette ved at vi ser mennesket som:

• Skapt unikt, med en verdighet som ikke skal krenkes
• Skapt til å inngå i relasjoner, og dermed være del av et fellesskap
• Skapt til å engasjere seg å ta ansvar
• Skapt med et stort potensial, men også med begrensninger og feilbarlighet

På dette grunnlaget finner vi motivasjon til å engasjere oss for våre medlemmer, uansett hvem de er, hva de trenger hjelp til, hva de tror på eller hva som måtte være deres politiske ståsted.

Fagforening

Krifa har til formål å ivareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. Det er dette som er definisjonen på en «fagforening» i Arbeidstvistloven.

At fagforeningene tradisjonelt har vært knyttet til ulike fagområder har altså ikke å gjøre med definisjonen på en fagforening.

Våre medlemmers arbeidsgiverne er mange og ulike, da vi ikke er knyttet til en bestemt faggruppe eller bransje. Arbeidstakerne vi jobber for er i hovedsak våre individuelle medlemmer, med også enkelte medlemsgrupperinger knyttet til arbeidsplasser/organisasjoner.

Når det gjelder våre medlemmers interesser er disse primært knyttet til:

• Lønn
• Arbeidsforhold
• Ansettelse/oppsigelse
• Arbeidslyst/trivsel
• Lovverk
• Konflikt

At fagforeninger tradisjonelt har benyttet streik som et kampmiddel, og at de oftest har tariffavtaler, har heller ikke å gjøre med hva en fagforening er. Det har heller å gjøre med det en fagforening ofte gjør. Se mer lenger ned.

Streik

Streik har vært et viktig kampmiddel i den industrielle utviklingen i landet vårt, og i fremveksten av det moderne Norge.

Tilbakeblikk

Da norsk industri vokste frem for over 100 år siden var arbeidsforholdene umenneskelige, klasseskillene var store og datidens ledelsesteorier vurderte arbeiderne primært som «instrumenter». De ansatte kjempet en kamp for å overleve, og streik var det eneste språket arbeidsgiverne forsto. Retten til dette, og arbeidskampen som har foregått gjennom årene har vært av enorm verdi.

Nye tider

Men utviklingen er kommet langt, og i dag er vi i en annen situasjon. I dagens Norge handler det i mindre grad om å overleve, og mer om å leve. De grunnleggende behovene er i stor grad ivaretatt av velferdsstaten, arbeidsforholdene er i stor grad offentlig regulert og viktigst av alt: Arbeidsgivere flest har et helt annet fokus på de ansatte enn før! Moderne ledere ser verdien av at deres ansatte er indre motivert og opplever personlig vekst. Dette henger sammen med rettferdig lønn, ja, men også med forhold som mening, balanse i livet osv. Tilfredse ansatte yter mer – og dette gir bedriftene bedre forutsetninger for å lykkes. Ansatte uten arbeidslyst tapper bedriften for dens eksistensgrunnlag.

Utgått på dato

Streik er en stor belastning på streikende, på arbeidsgivere og på samfunnet – og det skaper vinnere og tapere på en måte som er hemmende for videre samarbeid. Krifa mener at det heller ikke er nødvendig i dagens Norge – det er utgått på dato.

Ansatte er selvsagt opptatt av egen lønnsutvikling og bedrede arbeidsforhold, men det bør også arbeidsgiver være. Ved å ta i bruk metoder som hjelper arbeidsgiver og arbeidstaker til en felles forståelse av behov og muligheter, blir arbeidsmotivasjonen og -gleden blir størst mulig – og også fortjenesten. Dette arbeidet lykkes best gjennom dialog.

Noen ganger fører ikke dialogen frem. Da må vi ha tjenlige ordninger for hvordan dette skal håndteres, men streik er ikke en av disse.

Nye midler

Som også andre fagforeninger bistår Krifa sine medlemmer i deres kamp om lønn og arbeidsforhold. I Krifa foregår dette primært i individuelle forhandlinger, men også gruppevis gjennom tillitsvalgte i våre medlemsorganisasjoner. Vi oppnår ofte resultater som arbeidstaker er fornøyd med.

Krifa har også et annet verktøy som egner seg til formålet. Det kalles GAIS og er et forskningsbasert verktøy for arbeidslyst. Våre medlemmer kan gjøre en test, og få veiledning. Men også arbeidsgivere kan gjøre testen i sin avdeling og få faktabasert kunnskap som kan påvirke bunnlinjen. GAIS kan brukes på både individuelt og avdelingsnivå som et middel til utvikling av arbeidsforhold generelt, og av lønn spesielt.

Krifa har god erfaring med å løse konflikter gjennom dialog og drøfting. Om vi kan oppnå enighet, uten å utrope en taper og en vinner, har vi det beste utgangspunktet for fortsatt samarbeid og vekst.

Også i Krifa erkjenner vi at ikke alt lar seg løse på denne måten. Noen ganger krever det ekstern hjelp til konfliktløsning, andre ganger at vi går rettens vei. Men aldri at vi går til streik.

Streik som maktmiddel hører fortiden til.

Tariff

Hovedavtaler og tariffavtaler har tradisjonelt vært det som har gitt fagforeninger et mandat, og dermed også makt. Avtalene har sikret foreningene en plass rundt forhandlingsbordet, og medlemmene har blitt tilgodesett både gruppevis og i noen grad enkeltvis når forhandlingene har vært gjennomført.

Krifa er pr. januar 2022 ikke part i noen tariffavtaler. Har vi så ingen makt? 

Jo, da. Vi erfarer at vi har mye makt når det trengs. Krifa hjelper sine medlemmer til sin rett og til å bli tilgodesett, men på andre måter enn gjennom tariffavtalene – og vi lykkes ofte.

Som skrevet i punktet over («Streik») er ikke arbeidsstans den største trusselen for dagens arbeidsgivere. En ofte større trussel er ansatte som ikke har arbeidslyst. Nettet florerer av artikler om kostnadene ved umotiverte ansatte, og de tilhørende effektene når motivasjonen er på topp. Dette vet dagens ledere, og det gir grunnlag for dialog og forhandling.

Krifas GAIS-verktøy måler ansattes arbeidslyst og hvilke områder som i størst grad kan jobbes med for å forbedre lysten. Dette kan måles over tid, og ansatte vil kunne vise til både behov og utvikling. GAIS er et glimrende verktøy for å vise sin arbeidsgiver at jobber med å utvikle seg, og det kan også dokumentere endring. Dette er et godt utgangspunkt for å snakke, og forhandle, om forhold knyttet til både personlig vekst og lønn.

I noen organisasjoner har vi tilknyttede foreninger med egne lønnsavtaler. Vi bistår deres tillitsvalgte direkte i deres årlige forhandlinger. Dette er ikke tariffavtaler mellom Krifa og arbeidsgiverorganisasjon, men mellom ansatte og ledelse på en konkret arbeidsplass.

Mange av våre medlemmer melder for øvrig at de når vel så langt med Krifas innsats og støtte, som om de hadde meldt seg inn i en annen fagforening med tariffavtale. Det tar vi til etterretning, og som en bekreftelse på våre arbeidsmåter.

Helhetlig tilnærming

Et tilbakeblikk

Allerede på 1940-tallet oppdaget psykologen Abraham Maslow at mennesket har ulike typer behov. Vi har noen helt grunnleggende, som behovet for mat og bolig, og vi har en pyramide som bygger opp imot selvrealisering. I forlengelsen av dette, et par ti-år senere, introduserte organisasjonspsykologen Frederick Hertzberg den såkalte «tofaktorteori» som skilte mellom «hygienefaktorer», som bl.a. lønn og trygge arbeidsforhold, og «motivasjonsfaktorer» som f.eks. anerkjennelse og personlig vekst. Hans oppdagelse var at hygienefaktorene ikke styrker motivasjonen. Dette er forhold som må være på et visst nivå for å ikke hindre motivasjonen, men motivasjonen blir ikke bedre av at de økes ytterligere. Motivasjonsfaktorene derimot, de øker motivasjonen – så lenge hygienefaktorene i bunn er ivaretatt.

Krifas tilnærming bygger på både Maslow og Hertzberg: Vi tror det finnes grunnleggende forhold som må ligge i bunn for oss alle. Av disse er en lønn vi kan leve av og grunnleggende gode arbeidsforhold. Men vi tror ikke man nødvendigvis blir lykkeligere av høyere lønn, hvis den er på et visst nivå. Det er andre ting som gjør oss lykkelige.

GAIS

Krifa har utviklet GAIS, et verktøy som kartlegger nivå av arbeidslyst og ulike forklaringsfaktorer for dette. I en stor norsk undersøkelse fra 2017 viste vi at ansattes opplevelse av «mening» er den faktoren som i størst grad påvirker deres opplevelse av arbeidslyst. Deretter kommer «mestring», «balanse» og «kollegaer».

Lykke

Studien viste videre at arbeidslysten henger sammen med nordmenns lykkenivå, og vi tror det våre medlemmer ønsker og trenger er dette.

Som ansvarlig fagforening fokuserer vi på det hele mennesket, på deres grunnleggende behov og på det som gjør dem lykkelige – men frigjort fra gamle forestillinger om hva dette er. 

Kort vei til hjelp

Det er vanlig at medlemmer i tradisjonelle fagforeninger blir henvist til å gå gjennom sine lokale tillitsvalgte når de trenger hjelp. Vi ser at dette kan være hensiktsmessig på mange måter, men det er også sårbart. Det forutsetter at en har trygghet og tillit til den tillitsvalgte, og om en faktisk får hjelp avhenger av dennes kunnskap, evt. dennes evne til å kanalisere medlemmet oppover i systemet.

I Krifa kan man ta direkte kontakt med våre jurister og rådgivere. Disse er anonyme og står utenfor den aktuelle arbeidssituasjon. De er også profesjonelle, har mye relevant erfaring fra andre arbeidsplasser og de er eksperter i faget sitt.

Det er bare å legge igjen kontaktinformasjon på vår hjemmeside, eller å sende mail, så tar vi kontakt innen kort tid.