Når press gir stress

Arbeidsuka viser til færre arbeidstimer en tidligere, men presset øker fra alle kanter. Vi finner ikke riktig balanse mellom jobb og privatliv, og stresser som aldri før.

Stadig flere av oss opplever stress – både barn og voksne. Vi må dempe noen ambisjoner om vi skal unngå den nye folkesykdommen stress. Om vi ikke får dette under kontroll, vil det få alvorlige konsekvenser både for deg som enkeltperson og hele samfunnet.

Kortvarig stress er greit

Kortvarig stress viser seg å være positivt; det skjerper dine sanser og gjør deg i stand til å handle raskt. Du kan oppleve kortvarig stress når det skjer noe uforutsett eller utfordrende. Når problemet er løst, vil stresset avta og kroppen slappe av igjen.

Langvarig stress er skadelig

Langvarig stress er derimot skadelig og oppstår når de ting som stresser deg fortsetter i uker, måneder eller år. I forbindelse med jobb kan det være dårlige psykisk arbeidsmiljø, mangel på innflytelse, mening, belønning, støtte eller konstant voksende arbeidsoppgaver. Langvarig stress gir blant annet indre uro, hjertebank eller kan føre til at du husker dårlig.

Stress eller travelhet?

Å være travel er ikke det samme som å være stresset. Å være travel stammer fra det franske ordet travail, som betyr å arbeide, mens ordet stress kommer fra det latinske ordet strictus, som betyr sammensnørt eller stram. Hva er hva i ditt liv? Skriv en liste over hva som gjør deg travel og hva som stresser deg. Det er garantert noe du kan slutte med på begge disse listene.

Lag prioriteringer og ukeplaner

Vi skal bli bedre til å prioritere og akseptere at vi er uperfekte, sier forfatter Birgitte Sally i sin bok ”Velg fra – og bli bedre til å prioritere”. Om du jobber for å prestere maksimalt og være ditt beste på jobb, trening, oppdragelse og oppfølging av barn og forhold 24/7, så sier det seg selv at det vil gå galt.

Folk må ikke tro de kan alt og mestrer alt. Vi må erkjenne at vi mennesker er uperfekte og at det er noe som må velges bort. Dessverre nedprioriterer vi ofte helt ubevisst de ting som gjør oss mest lykkelig. De daglige gjøremål og vår streben etter å være perfekte gjør at vi ikke kjenner etter hva som virkelig betyr noe.

Skriv ned og lag din egen ukeplan. Prioriter og velg bort, sorter dine daglige gjøremål.

Hva kan du droppe så du har plass til mer av det som gjør deg glad? Hvor mye tid bruker du på dine nøkkelområder nå, og hvor mye du ønsker å bruke på dette i fremtiden? Still deg også spørsmålene: Hva kan jeg ikke forandre på? Hva kan jeg endre eller påvirke, og hvordan? Hva skal jeg slutte med fordi jeg bruker unødvendig energi på det? Dette er bare noen få av mange konkrete tips fra Birgitte Sally.

Det krever mot til å prioritere hverdagen og livet sitt, men det lønner seg. Det er du selv som har ansvar for ditt eget liv og for å gjøre det levelig og best mulig. Minimer sjansene dine for å leve et stresset liv – velg bort det som skal bort og tilføy det som skal tilføyes.

Kilde; Magasinet god arbeidslyst, Krifa

Symptomer på stress

Fysiske symptomer:

• Hjertebank
• Rastløshet
• Skjelvende hender
• Mageproblemer (fordøyelsesproblemer)
• Manglende appetitt

Psykiske symptomer:

• Jobb-utilfredshet
• Manglende lyst til å gå på arbeid
• Manglende konsentrasjon
• Frustrasjon
• Tilbaketrukkethet
• Irritasjon
• Følelsesmessig ustabil

Andre symptomer:

• Økt røyking
• Økt bruk av sove- og beroligende medikamenter
• Alkohol- og stoffmisbruk
• Manglende mosjon
• Økt sykefravær

Kilde; Arbeidstilsynet.no