Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Overføring av ferie

30 / 11 / 2018

2

Får du ikke tatt ut all ferien din i år? Har du ferie til gode i 2018? Det er regler og finnes muligheter for hvordan du løser dette praktisk og økonomisk. Krifa hjelper sine medlemmer steg for steg gjennom jungelen og vi har her laget en enkel oversikt til deg her.

Ferieloven skal sikre at du som arbeidstaker får avviklet ferie hvert ferieår. Loven legger til rette for at du har mulighet til dette ved at du får utbetalt feriepenger. Ved ferieavvikling vil du ikke motta lønn, men du får utbetalt feriepenger som skal kompensere for lønnsbortfallet.

I henhold til ferieloven plikter alle arbeidstakere å avvikle ferien de har krav på, samtidig som arbeidsgiver har en plikt til å legge til rette for at de ansatte avvikler den avtalte ferien i løpet av ferieåret. I noen tilfeller vil det oppstå situasjoner hvor arbeidstaker ikke har fått avviklet den lovbestemte ferien. Dette kan være blant annet være på grunn av bestemte arbeidsoppgaver, permisjon eller sykemelding Spørsmålet er om man har mulighet til å overføre feriedager til neste ferieår?

Her kan du lese grunner til å overføre ferie til 2019:

Overføring av ferie på grunn av manglende ferieavvikling

Ferieloven § 7 tredje ledd regulerer adgangen til å overføre gjenstående feriedager til påfølgende ferieår.

Hvis arbeidstaker ikke får avviklet hele ferien før utgangen av året, kan man inngå en avtale med arbeidsgiver om å overføre de resterende feriedagene til påfølgende år. I henhold til ferieloven har arbeidstakere mulighet til å overføre 2 uker (12 virkedager) ferie til neste ferieår. Avtalen om overføring av feriedager må være skriftlig.

Dersom arbeidstaker ikke har avviklet den lovbestemte ferien foreligger det et brudd på ferieloven, da arbeidsgiver plikter å sørge for at full ferie avvikles innen utløpet av ferieåret. De gjenstående feriedagene vil dermed automatisk bli overført til neste ferieår. Dersom det er arbeidsgivers forhold som er grunn til at arbeidstakeren ikke har fått avviklet den lovbestemte ferien, kan arbeidsgiver i enkelte tilfeller også kreve erstatning etter § 14, jf. ferieloven § 7.

Avtalefestet ferieuke

De fleste arbeidstakere har rett til fem uker ferie. Ettersom det fremgår av ferieloven at man har krav på 25 dager ferie ( 4 uker pluss 1 dag) vil den siste ferieuken ikke være regulert av ferielovens bestemmelser. Det betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker står friere til å avtale hvordan man skal løse situasjonen hvor arbeidstaker ikke har avviklet den femte ferieuken.  

Om det ikke foreligger en avtale som begrenser mulighetene for overføring kan partene avtale å overføre den femte ferieuken. Da vil arbeidstaker kunne overføre den femte ferie uken og i tillegg de 12 virkedagene som er beskrevet overfor.

Overføring av ferie på grunn av sykdom

Arbeidstakere som har vært sykemeldt store deler av ferieåret og ikke har hatt mulighet til å avvikle den lovbestemte ferien innen ferieårets utløp, kan kreve å få overført 12 virkedager til neste ferieår, jf. ferieloven § 7 tredje ledd. Overføring av de resterende feriedagene som ikke har blitt avviklet på grunn av sykdom skal bli overført uavhengig av om arbeidsgiver godtar kravet eller ikke.

Om arbeidsgiver har bedt arbeidstaker om å avvikle ferie når vedkommende har vært arbeidsfør, og arbeidstaker har motsatt seg dette, har man ikke krav på å få overført de resterende dagene. Arbeidstaker kan da kreve at feriepengene for den aktuelle perioden blir utbetalt ved første lønnsutbetaling etter utløpet av ferieåret.

Adgangen til å overføre 12 virkedager grunnet sykdom kommer i tillegg til den avtalte adgangen til å overføre feriedager som beskrevet overfor. Det betyr at en arbeidsgiver som har vært sykemeldt kan avtale at 12 virkedager overføres til påfølgende ferieår, og i tillegg skal 12 virkedager overføres på grunn av sykdom.   

Overføringen skjer ikke automatisk, og arbeidstaker må derfor gjøre kravet gjeldende overfor arbeidsgiver innen utløpet av ferieåret.

Overføring av ferie på grunn av permisjon

En arbeidstaker som har vært i permisjon og som ikke har fått avviklet ferie kan avtale å overføre inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår. For at arbeidstaker skal overført de resterende feriedagene som ikke har blitt avviklet på grunn av permisjon, kreves det en avtale med arbeidsgiver. Det betyr at dette ikke er noe som skjer ensidig, slik som overføring på grunn av sykdom. Om det ikke foreligger en avtale innen utløpet av ferieåret vil de resterende feriedagene falle bort. Arbeidstaker kan kreve å få utbetalt feriepenger for den aktuelle perioden ved første lønnsutbetaling etter utløpet av ferieåret, ettersom ferien ikke har blitt avviklet.

Økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie?

Arbeidstakere som ikke har fått avviklet lovbestemt ferie har ikke krav på kompensasjon for dette utover lønn for de dagene arbeidstaker faktisk har jobbet. Har du blitt trukket for ferie som ikke har blitt avviklet kan du kreve dette tilbakebetalt.

Dersom opptjente feriepenger ikke er blitt utbetalt skal dette utbetales, men det er ikke adgang til å få utbetalt lønn for de gjenstående feriedagene. 

En arbeidstaker som har fem ferieuker og ikke avvikler den siste uken, kan få økonomisk kompensasjon for denne dersom det foreligger en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om en slik løsning. 

Høysesong for endringer på arbeidsplassen

26 / 11 / 2018

Nedbemanning Shutterstock 524080573 Edit

Det er høysesong for oppsigelser, nedbemanning, endringer og omorganisering på arbeidsplassene. Det ryddes opp etter 2018 og planlegges for et nytt og «selvfølgelig» enda bedre 2019.

Mens vi rydder og forbereder jul hjemme så skjer det samme på mange arbeidsplasser. Et regnskapsår går mot slutten, og budsjettene for neste år er lagt.  Det skal spares, effektiviseres, omorganiseres og prioriteres. Ansatte får gjerne vite om endringene en fredag i november eller desember – dette føles selvsagt ofte svært brutalt for deg som arbeidstaker.

KRIFA kjenner dine rettigheter, og rask tilgang til våre jurister er en av dine medlemsfordeler. Du når oss på mail, chat eller telefon, og jo raskere vi blir involvert, jo mer kan vi ofte gjøre for deg.

Nedbemanning

I følge arbeidsmiljøloven må nedbemanning være et resultatet av hensyn til virksomheten, og det er et grunnleggende krav til saklighet for å kutte stillinger. I mange tilfeller må arbeidsgiver å involvere tillitsvalgte, og saksbehandlingen videre er regulert i arbeidsmiljøloven samt de fleste tariffavtaler. 

Oppsigelse

Ved oppsigelse og avskjed stiller arbeidsmiljøloven strenge krav til arbeidsgiver. Oppsigelsen må skje skriftlig, og inneholde informasjon om retten til å kreve forhandling og reise søksmål, rett til å fortsette i stillingen, samt de fristene som gjelder.

Dine rettigheter

Det oppleves ofte som dramatisk å miste jobben. Noen reagerer med sjokk mens andre er mer forberedt. Det lønner seg for deg å handle raskt for å gjøre krav på gjeldende rettigheter. 

Skru opp lyset i mørketida!

13 / 11 / 2018

Attractive Beautiful Beauty 918488

«If you can’t make it – fake it». Skru opp lyset inne når det mørkner ute og få en bedre hverdag i mørketida.

I Krifa merker vi klart flere henvendelser knyttet til arbeidskonflikter og uro på arbeidsplassen nå når dagene blir mørkere.

Både privat og på arbeidsplassene er juleforberedelsene i gang for stadig flere av oss. Noen arbeidsplasser nøyer seg med å rydde i papirer, systemer og rutiner, mens andre også rydder nådeløst i rekkene med ansatte. Økt stress, bekymring, arbeidspress og konflikter er i høysesong.

Janne Grønli, professor og forskningsleder i Bergen Stress and Sleep Group sier til NRK at vi trenger lys både for å våkne om morgenen og å holde på energien utover dagen. Er det mørkt på jobben eller i resten av huset, bør du skaffe deg enda mer lys. Videre sier hun at lys har den fine effekten at det forteller oss at nå er det tid for aktivitet og oppfordrer oss derfor til å sette på flombelysning om morgenen.

Det kan være vanskelig å få nok lys om vinteren, men god belysning innendørs kan faktisk hjelpe deg langt på vei. Det kan påvirke både deg og dine kollegers humør og energi, ja hele din arbeidsdag og ditt arbeidsmiljø.

Så skift lyspærene på kontoret og skru opp lyset. Det kan gjøre underverker på julerengjøring og forberedelser både hjemme og på jobb. 

PS: Dempet lys og avskrudd skjerm hører med til lange mørke og hyggelige kvelder når dagens gjøremål er gjort – og skal nytes med beste samvittighet.

I Krifa hjelper vi deg som medlem med alt rundt ditt arbeidsliv. Ingen henvendelser er for små og ingen er for store - og vi er kun noen tastetrykk unna.

«Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt»

31 / 10 / 2018

Gunnlaug 3

Gunnlaug Fåberg, støttepedagog i Oslo kommune

Gunnlaug Fåberg er 61 år, fargerik, positiv, direkte og ei skikkelig «stå-på-dame». Gunnlaug er glad i både jobb og familie og nyter livet i fulle drag.

Et møte med Gunnlaug gjør inntrykk. Etter mitt møte med henne og hennes arbeidsplass ønsket jeg å dele hennes engasjement og livsgnist med flere. Her er «tre kjappe» med Gunnlaug.

Hvor og hva jobber du med?

Jeg jobber i pedagogisk fagsenter på Søndre Nordstrand og er støttepedagog i Oslo Kommune. Jeg jobber med barn mellom 2 og 6 år som har ekstra utfordringer. I tillegg til jobben som støttepedagog har jeg også i 18 år vært avlaster på privat basis.

Hvorfor valgte du å bli medlemskap i Krifa?

Jeg valgte Krifa for flere år siden på grunn av pris og for at dere støtter medlemmene deres umiddelbart. Svargarantien fungerer både når jeg har enkle spørsmål og melder inn større saker. Min erfaring er at Krifa bryr seg. Dere har erfarne og dyktige jurister som setter seg raskt inn i sakene. Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt. Dere er ærlige,  gir støtte og trygghet samtidig som dere med tyngde kjemper gjennom saker uten å gi dere.

Hvem bør velge Krifa?

Alle bør velge Krifa!
Rask respons, den juridiske bistanden og følelsen dere gir av å står på for medlemmene deres er fantastisk. Krifa har også et stort fokus på god arbeidslyst – et viktig tema i en travel hverdag!

Vi ønsker å bistå og samarbeide med flere som Gunnlaug, både med enkel informasjon og små og store saker i deres arbeidsforhold. Gjør som Gunnlaug og meld deg inn i Krifa – vi hjelper deg gjerne.

Med vennlig hilsen
Kristin Fjellman
Daglig leder i Krifa

Kan jobben din erstattes av teknologi?

23 / 10 / 2018

Bilde1

De fleste vil kanskje svare «nei», men kjenner nok litt på usikkerheten allikevel…

Om man kombinerer digitalisering, kunstig intelligens og roboter kan plutselig mange av dine gjøremål løses uten menneskelig innblanding.

Se bare på det økende antall betjeningsløse kasser i landets supermarkeder. Den smilende kassamedarbeideren er plutselig avløst av en skjerm som dirigerer deg gjennom kjøpet og lar deg skanne varene selv. Skal «kassadama» utdanne seg til robotteknolog?

Kanskje ikke, men videre- og etterutdanning kan være din vei til større jobbsikkerhet, gi ro i din privatøkonomi og samtidig åpne for helt nye muligheter.

Hva skal vi være flinkere til i fremtiden?

Det er ikke lenger nok å være faglig dyktig. I de kommende år skal vi bli bedre til å jobbe sammen med andre og omstille oss i til nye rammer og oppgaver.

5 tips til hva du vil ha nytte av:

  1. Kombinere faglig kompetanse med analytiske evner
  2. Lære nytt og løse problemer
  3. Kommunisere og sette ord på det du gjør
  4. Samarbeide med andre – også på tvers av fag
  5. Tenke innovativt, være kreativ og få ideer

De fleste jobber krever gjerne mer enn man skulle tro. Og i morgen er det nye krav. Fra Krifas «God arbeidslyst Indeks» vet vi at vi både trives bedre på jobb og blir lykkeligere i livet generelt, om vi mestrer jobben vår. 

Les også: Ta fagbrev på jobb med full lønn

Hva venter du på?

Er du klar over dine muligheter til å øke din trivsel gjennom for eksempel etterutdanning? I Norge oppfordrer og tilrettelegger regjering og storting til ny kunnskap, etterutdanning, kurser og økt kompetanse for nettopp deg. Det er avgjørende for at du skal lykkes og ha et godt arbeidsliv.

Som medlem i Krifa håper vi du kontakter oss så vi kan sparre med deg om hva du kan gjøre for å ruste deg for et arbeidsliv i endring. Vi vil at du skal trives. Vi vil at du skal lykkes.

Stress er ingen skam

12 / 10 / 2018

Stress 3

Sammenhengen mellom stress og skam får stadig større oppmerksomhet og med særlig interesse for hva som driver og dreper vår arbeidslyst. I denne artikkelen ser vi nærmere på sammenhengen mellom stress og skam og kommer med forslag til hva som skal til for å unngå begge deler.

Med inspirasjon fra Aristoteles og hans definisjon av skam, har Pernille Steen Pedersen forsket i arbeidsrelatert stress og årsaker til stress. Utfra dette har hun identifisert skammen som angsten for å bli avslørt. Helt konkret handler dette om følelsen av at andre skal oppdage at man ikke er god nok til å utføre jobben sin. Dette gir en følelse av skam og kan utvikle seg til stress.

Frykt for feil

En undersøkelse gjort i Danmark av Krifas Videnskabscenter, viser at mange ansatte er redde for å gjøre feil og bebreider seg selv når de ikke lykkes på jobb.

Om man har en tendens til å vende blikket innover og bebreide seg selv når man har en opplevelse av å ikke lykkes i jobben sin, vil det kunne føre til en følelse av skam og stress. Samtidig viser undersøkelsen at de fleste dansker mener det er viktig å være god i jobben sin. Så hvis man synes det er viktig å gjøre en god jobb og samtidig ha en opplevelse av at man ikke er god nok, kan man risikere å ende i en ond spiral med både skam og stress.

Fra skam til god arbeidslyst

Pernille Steen Pedersen beskriver skam som en følelse som vi kan reagere med i situasjoner hvor vi har med vår selvfølelse og selvrespekt. Skam oppstår når det blir for stor avstand mellom hvordan vi gjerne vil være og de faktiske mulighetene vi har. En av de største stressproblematikker i det moderne arbeidsliv handler nettopp om en opplevelse av at man ofte må gå på kompromiss med det man selv synes er en forsvarlig oppgaveløsning. 

Hvis vi ikke får hjelp til å endre opplevelsen av skam og skyld til en opplevelse av god arbeidslyst, risikerer vi konstant å gå rundt med en evig frykt for å bli avslørt som en som  ikke løser oppgaven godt nok. Det er heldigvis en vei ut av skammen. Ifølge Pernille Steen Pedersen er det først og fremst viktig å bli oppmerksom på hva man er redd for om ens leder skal kunne hjelpe. Hennes forskning peker på to reaksjonsmønstre på skam – problemløserreaksjonen og relasjonsmestringsreaksjonen – som begge vekkes til live i relasjon med andre. Det betyr at for medarbeidere som primært reagerer på skam som problemløser bør lederen setter tydelige rammer for oppgaveløsningen og gi medarbeideren den nødvendige tid og ro til å kunne løse oppgaven. For medarbeideren som primært reagerer på skam som relasjonsmestring er det særlig viktig at lederen tar seg tid til å lytte til medarbeideren, gi mulighet til å snakke om det og for øvrig møte medarbeideren med forståelse.

Den sosiale mestring er viktig

Pernille Steen Pedersen peker på behovet for at vi løfter opp relasjoner frem for individer. Dette understøttes også av Krifas danske rapport «God Arbejdslyst Indeks 2018», hvor vi peker på viktigheten av å styrke det vi har kaldt for den sosiale mestring – dvs. den enkeltes opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent og parat til å samarbeide og kunne omgås sosialt blant kolleger og ledere. Den sosiale mestring er viktig både for leder og medarbeider – også når det handler om å få bukt med skammen og følelsen av å ikke være god nok.

Følelser skal tas alvorlig

Steen Pedersen legger i sin bok ”Slip stress ud af skammekrogen”, ikke skjul på at hun alltid anser stress for å være et element man må forholde seg til i et moderne arbeidsliv. Vi kan ikke utrydde stress, men vi kan lære å håndtere den ved at etablere det hun kaller en ny relasjonell anerkjennelsespraksis hvor den dårlige samvittigheten og skammen ikke får lov til at styre vårt arbeidsliv. En slik relasjonell anerkjennelsespraksis handler om at lederen forstår skammens vesen hos medarbeideren og forstår medarbeiderens reaksjonsmønster. Det betyr først og fremst at følelser må tas på alvor i relasjonene på arbeidsplassen i stedet for å bli kritisert eller ignorert. 

Som medlem i Krifa ønsker vi å hjelpe deg i alt rundt ditt arbeidsliv, også når du opplever stress på din arbeidsplass. Kontakt oss på via vår hjemmesiden www.krifa.no, på chat eller send en mail til [email protected] om 


Artikkelen er skrevet ut fra en artikkel av seniorkonsulent Christian Borrisholt Steen i Krifas Videncenter for God Arbejdslyst.

Ta fagbrev på jobb med full lønn

27 / 09 / 2018

Bilde3

Fagbrev gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet, gir deg flere muligheter og ofte bedre lønn. I sommer fikk vi nye regler som gjør at du nå kan ta fagbrev mens du jobber.

Jobber du i butikk, med barn og unge, som frisør, innen bygg og anlegg, med helsefag eller lignende kan et fagbrev være nærmere enn du tror. Kanskje kjenner du ikke engang til at det er mulig å ta fagbrev i ditt yrke eller du har kanskje vurdert det flere ganger, men utsatt det fordi det er vanskelig å kombinere med jobb. Nå er reglene endret og det gjør det lettere for deg.

Tidligere måtte man enten ha fullført læretiden som lærling eller ha minimum fem års heltidspraksis i faget for å melde seg opp til fagprøven. Etter den nye ordningen trenger du ett års praksis og kan deretter inngå en kontrakt med din arbeidsgiver og fylkeskommune om å legge en plan for hvordan du skal få avlagt fagprøven. Du slipper også å ta fellesfagene når du tar fagbrev på jobb.

De ny reglene oppleves særlig relevante for voksne i arbeidslivet som har grunnskole og relevant praksis, men som har behov for veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven. Målet med regelendringen er at flere voksne kan ta fagbrev samtidig som de har lønnet arbeid, og får opplæring i arbeidstiden. Ordningen stiller de samme faglige krav til fagbrev som andre kandidater.

Ønsker du mer informasjon, veiledning eller har spørsmål er Krifas ekspertise kun noen tastetrykk unna. Som medlem i Krifa får du både raske og hyggelige svar og vi bistår deg fra dag en.

Send en mail til [email protected], ring oss på 22 72 00 20 eller chat med oss på www.krifa.no.

Inngikk rettsforlik i Lagmannsretten

14 / 09 / 2018

Img 20180825 140111

«Jeg er utrolig letta. Vi inngikk rettsforlik. Det inneholder alt jeg vil ha.»

Slik beskriver Krifa medlem Tonje C. Sannes følelsen etter forliket i Lagmannsretten for noen uker siden. Det har vært en utrolig vanskelig og krevende sak for henne på alle måter og hun ser på støtten og oppfølging fra Krifa som helt avgjørende. «De har virkelig støtta meg 100%. Jeg kunne ikke gjort dette uten hjelp fra dem.»

Tonje C. Sannes ble ulovlig avskjediget fra sin stilling og har blitt beskyldt for absurde handlinger og fått kraftige personkarakteristikker uten verken holdepunkt eller bevis.

«Det er en ekstrem belastning å bli utsatt for slikt. Og det tror jeg arbeidsgiver vet, og utnytter. Det vet at de fleste ikke orker å stå i det. Dette er en dårlig kultur, rett og slett, sier hun.»

Sannes har fått kritikk for å være så åpen om saken. Men, tror det er viktig å stå fram.

«Jeg har fått så mange tilbakemeldinger, og så mange folk som sier det er tøft av meg å ta denne kampen. Det er også en del som kontakter meg som er i samme situasjon, som enten har gitt opp eller står i en slik konflikt. En sa til meg at «jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, men jeg skammer meg likevel.» Tenk på det! Sånn holder noen arbeidsgivere på, sier hun.»

Hun mener det at saken eskalerte har vært negativt for både bedriften og henne, men mener at det var helt rett av henne å ta saken til både retten og ut i mediene.

«Jeg er veldig glad. Vi vil legge saken bak oss. Men jeg vil si igjen at jeg mener dette er en ukultur, et generelt problem i arbeidslivet. Det er viktig for meg at folk ikke lar seg presse ut av jobber, sier hun.»

Vol.no fulgte saken nøye og sitatene her er hentet fra intervju blandt annet 16. august.

Hvordan overleve i åpent kontorlandskap

28 / 08 / 2018

Pexels Photo 313690

Åpent kontorlandskap er omdiskutert. Det er flere artikler som omhandler arbeidsplasser hvor de ansatte og tillitsvalgte uttrykker sin frustrasjon over denne løsningen.

Er åpent kontorlandskap kun iverksatt for å spare penger av ledelse og eiere – og på bekostning av de ansattes ved og vel? Er denne måten å jobbe på mulig og riktig for alle typer yrker; selgere, saksbehandlere, lærere, rådgivere, grundere, osv?

Knut Inge Fostervold (førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo) har i samarbeid med arbeidsmedisiner Jan Vilhelm Bakke gjennomgått eksisterende forskning på området og konklusjonen de har kommet med er klar. Åpent kontorlandskap gir utfordringer på arbeidsplassen gjennom konsentrasjonsproblemer, man irriterer seg over kollegaene og sykefraværet øker da det utvikles helseproblemer. 

Gjennomgangen til Fostervold og Bakke kan du lese her (hentet fra Helserådet nr. 16/17, 8. september 2017, 25. årgang).
Ovennevnte informasjon kan sette i gang en lang diskusjon om fordeler og ulemper, men hva kan du gjøre for å bedre forholdene dersom du arbeider i åpent landskap?

Ommøbler

Et tips er å gjøre tiltak etter en tids bruk da dere antakelig vil merke hvor utfordringene er størst. En mulighet er å ommøblere kontoret. Det å eksempelvis la sofaen og arkivskapene bytte plass kan faktisk utgjøre en stor forskjell. Det kan også være en ulempe å ha for store åpne kommunikasjonssoner. Det samme gjelder ytterligere lyddempende tiltak. Det kan være et ekstra bilde med lyddempende effekt eller andre lyddempende produkter.

Lag kjøreregler

Videre er det, som forskningen viser (se link nedenfor) til, det mellommenneskelige som ofte skaper frustrasjon. Et godt tips her er å lage kjøreregler internt på kontoret. For det første klare retningslinjer for riktig bruk av arbeidsplassene. Avhengig av størrelsen på arbeidsplassen bør man også vurdere retningslinjer som å ha telefonen på lydløs, alltid snakke i telefonen på angitte steder og følge rutinene for bruk av telefonrom, møterom og stillerom.

 Fostervold og Bakke oppsummerer ulike tiltak på en god måte:

  • En rekke ulike arbeidsplasser, med tilstrekkelig variasjon, som støtter kommunikasjon og samarbeid og andre som støtter konsentrasjon og privathet/skjerming, individuelt og for grupper
  • Skiller mellom åpne kommunikasjonssoner og arbeidsområder (for eksempel ved tekjøkken)
  • Tilstrekkelig akustisk og visuell skjerming i åpne arealer med gode akustiske materialer, produkter og tiltak
  • Ikke for store åpne rom, men mindre åpne soner med god oversikt, variert med lukkede rom eller panel/skjermvegger
  • Korte avstander til naturlige møtepunkter mellom ansatte (for eksempel arealer for ad hoc-møter for 2-4 personer)
  • Naturlige materialer, lyse farger og overflater
  • Rikelig med dagslys
  • Egnede IT-fasiliteter for ulike typer aktiviteter, inkludert arkivering

Og, som arbeidstaker bør du kunne forvente følgende fra arbeidsgiver:

  • Klare kjøreregler for riktig bruk av arbeidsplassene
  • God informasjon og kommunikasjon om konseptet
  • Engasjement fra ledelsen
  • Adekvat håndtering av forventninger
  • Muligheter for de ansatte til å dele sine ideer om arbeidsmiljø og arbeidsform
  • Omsorgsfull opplæring, hjelp og støtte for å gjøre de ansatte fortrolig med bruk og (forventet) atferd som «clean desk»; og
  • Rask respons på klager og misforståelser

Uansett tiltak vil åpne kontorlandskap være utfordrende og krevende for de fleste.

Krifa ønsker å lytte, bistå og hjelpe deg som opplever dette og vi er kun noen tastetrykk unna.

Ble ikke ferien som planlagt eller ønsker du deg lenger ferie?

23 / 07 / 2018

Natalya Zaritskaya 144626 Unsplash

Ble ferien din spolert av syke barn, feber og oppkast, eller har sjefen og kollegene dine kontaktet deg med jevne mellomrom? Noen av oss opplever alvorlig sykdom i ferien eller får stadig meldinger, telefoner og mail fra kolleger og sjef. Har du rett på sykemelding, utsatt ferie eller kan du utvide ferien litt ekstra?

Syk i ferien

Så lenge du har vært 100 prosent arbeidsufør og kan vise til legeerklæring har du krav på ny ferie. Men dette gjelder kun når du selv er syk, ikke barna dine. Ekstra feriedager får du selv om det bare skulle gjelde en dag, men har du vært syk utenfor EØS får du kun feriedager, ikke sykepenger.

Les mer: Syk i ferien 

Endring av ferien

Koser du deg så mye at du helst ville hatt en ekstra ferieuke? "Det burde vel kunne gå greit, i alle fall uten lønnet ferie", tenker du kanskje. Hva sier regelverket, og hvem kan avgjøre det? Og hvorfor er det slik at arbeidsgiver kan endre din ferie? 

Les mer: Når kan jeg ta ferie og hva får jeg i feriepenger?

Unngå stress før, under og etter ferien

Gikk du ut i ferie trøtt og sliten? Da gleder du deg kanskje ikke til å dra på jobb igjen? Krifa gir deg tips til hvordan overgangen fra ferie til jobb kan bli bedre enn du frykter.

Les mer: Unngå stress i ferien

Krifa er opptatt av deg og dine behov!

Send oss en epost [email protected], ring oss på 22 72 00 20 eller chat med oss på www.krifa.no.

Med et Krifa-medlemskap får du mange fordeler:

  • Juridisk bistand
  • Tannhelseforsikring
  • Karriereveiledning
  • Pensjonsrådgivning
  • Bilutleie
  • Ferieleiligheter i Skagen
  • Lav kontingent

Bli medlem i dag!

Forrige side Neste side