Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Nye tendenser for jobbsøk

10 / 02 / 2017

Shutterstock 572264506 Edit

Jobbsøking blir mer digital, og din generelle profil får større fokus enn kompetanse og erfaring.

Jobbsøking blir mer digital 

Det dukker stadig opp flere digitale plattformer som tilbyr verktøy og løsninger til jobbsøkingen. Du kan for eksempel få gode verktøy til oppbygging av din CV eller få tilgang til et godt nettverk.

Bruk Facebook som arena

LinkedIn har vært en foretrukken kanal for å rekruttere nye medarbeidere, men Facebook haler innpå. Facebook har informasjon om deg og bruker denne til å spisse informasjon til deg og hente opplysninger om deg. 

Bruk Facebook i din jakt på drømmejobben. Følg virksomheter og bli med i forskjellig grupper innenfor områder du kunne tenke deg å jobbe i.

Ha en sylskarp CV

Standard CV-en vil bli utryddet. Flere virksomheter legger nå mer vekt på din CV enn på din søknad. Det stilles forventninger og større krav til både innhold, form, format og layout.  Som jobbsøkende betyr det at du må sørge for at din CV er direkte målrettet til stillingen du søker – det holder ikke bare at selve søknaden er det. En spisset CV vil variere i lengde fra én til tre sider, avhengig av hvilken bransje og stilling du søker.

Markedsfør din personlighet

Stadig flere virksomheter har fokus på søkerens profil fremfor riktig kompetanse og erfaring. Du skal passe inn på arbeidsplassen på mange plan. Det er mye enklere å lære opp en ny medarbeider i kunnskap og kompetanse enn å endre hans/hennes verdier, interesser og identitet. Sørg for at det er samsvar mellom dine profiler i sosiale medier. Arbeidsgiver vil se hvem du virkelig er.
Du kan også overveie om du skal lage din egen blogg, webside eller en online portofolio som du legger ved som link i din søknad.

Jobbsamtaler og søknader på video

Det er en voksende tendens å bruke video i jobbsøking, selv om dette enda ikke har slått igjennom for fullt. Kanskje er det jobbsamtalen som foregår på video eller så kommer selve søknaden som en link eller video istedenfor på papir.

Som medlem i Krifa hjelper vi deg videre. Vi vil at du skal lykkes.

Hvordan skrive CV?

27 / 01 / 2017

Skrive Cv2

En god CV er et avgjørende redskap på veien mot drømmejobben. Gjør din CV oversiktlig og la den inneholde fakta om deg som er relevante for den jobben du søker.

 Med denne oppskriften og gjerne i denne rekkefølgen skal du ha dekket det meste:

1. Kontaktopplysninger

Navn, adresse, telefonnummer og e-post adresse. Legg gjerne ved et nøytralt bilde.

2. Sammendrag

Skriv en kort beskrivelse av både faglig og personlig spisskompetanse eller vis en «rød tråd» i din karriere frem til nå, ca 5-6 linjer. Dette skal skape interesse for din person så man får lyst til å lese videre.

3. Erfaring

List opp arbeidsplass og stillingsbeskrivelse etter årstall. Ofte er de siste 10 årene de mest relevante, men vurder evn tidligere stillinger og relevansen til stillingen du søker om du bør ha med mer. Skriv også hva slags oppgaver og ansvar du har hatt på tidligere arbeidsplasser. 

4. Utdannelse/Kurs

Skriv ned hva du har studert, hvor du har studert og hvilke kurs du har tatt. Om du har flere utdannelser og mange kurs bør du dele dette opp i to separate punkter for å gi bedre oversikt.

5. Personlig kompetanse

Nevn dine spisskompetanser i punktform. Utdyp dem om ønskelig helt kort med eksempler og sett dem inn i en kontekst så arbeidsgiver kan relatere dem til jobben du søker.

6. IT

Nevn de IT-programmer/software du behersker og i hvilken grad du behersker dem. Det er OK å «namedroppe» programmer eller systemer, men husk at formålet bør være at du skal vise at du er IT-dyktig og raskt setter deg inn i ny IT.

7. Språk

Nevn de språk du behersker og på hvilket nivå.

8. Førerkort, sertifiseringer osv.

Dette punktet er ikke alltid relevant, men vurder det utfra stillingen du søker.

9. Fritidsinteresser

La de som leser søknaden din få et kort innblikk i hvem du er. For eksempel kan du fortelle litt om hva du gjør på fritiden, om du har barn, familie, interesser osv. Det du skriver skal være med å lage et positivt bilde av hvem de evn ansetter.

10. Kontaktopplysninger på referansepersoner

Om du har gjort en avtale med referansepersoner som kan kontaktes skrives dette her. Målet er at arbeidsgiver kan forhøre seg om hvordan du er som ansatt eller medarbeider. Husk at det er du som bestemmer hvem disse kontaktpersonene er og at du dermed har innflytelse på hva som blir sagt om deg.

Som medlem i Krifa kan du sende inn din CV og få vår evaluering. Send den til [email protected], og gi oss noen dager for behandling. Vi vil at du skal lykkes!

Vi hjelper deg

Som medlem i Krifa kan du sende inn din CV og få vår evaluering. Send den til [email protected], og gi oss noen dager for behandling. Vi vil at du skal lykkes!

Ruster du fast?

04 / 06 / 2015

shutterstock 80373319 web

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. Stikk hull på bobla du lever i og ta lærdom av noen overmodige, trigger-happy amerikanere.

”De aller færreste slites ut. De ruster fast”. Det står skrevet på en kjøleskapsmagnet hos noen venner av meg. Og det er virkelig sant. Det er alt for mange som ruster fast i fortiden, de har gått med hvilepuls for lenge og sitter fast i gamle vaner og overbevisninger.

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. I naturen er det slik at alt enten utvikler seg eller visner og dør. Leser du syv utgaver av den amerikanske avisen New York Times, tilegner du deg like mye kunnskap som en person på 1800-tallet kom i kontakt med gjennom en hel menneskealder.

Vi må hele tiden tilegne oss ny kunnskap, for det gjør resten av verden også. Det er like viktig, enten man er jurist eller tømrer. Ta for eksempel psykologiens verden. Menneskets kunnskap om hjernen dobles hver 18. måned. Så det gjelder å følge med.

Nå blir du kanskje litt overveldet. Jeg har dyttet litt på bobla du lever i. Den som for de fleste er kjent som kontroll- eller trygghetssonen din. Der alt er slik det pleier. Der er det godt, ikke sant? Du vet jo at du er garantert sikkerhet i denne bobla.

Ta steget

Kom deg litt vekk fra bobla og over i – ja, la oss kalle det læresonen. Her får du utfordret kunnskapen din, nye ferdigheter og kompetanse. Da blir du nødt til å være åpen for å utvikle deg og avdekke nye aspekter ved hva du vet og kan.

Det er nettopp her din indre stemme allerede sier: Kan du dette? Er dette en god idè? Det føles kanskje ikke så greit, fordi du mangler både kunnskap og ferdigheter.

Det er ingenting galt med å være i ei boble. Det er helt naturlig. Du må bare passe på at du ikke holder deg der hele tiden, dersom du vil utvikle ny kunnskap, nye ferdigheter og ny kompetanse. Kanskje skal du spesialisere deg, eller finne en nisje innenfor fagområdet ditt. Det trenger ikke skje over natten. Men du kan begynne å sondere terrenget.

Herfra til månen

Under den kalde krigen våknet amerikanerne en morgen opp til nyheten om at de hadde havnet bakpå i rakettkappløpet. Russerne hadde sendt det første mennesket ut i rommet. Det fikk president Kennedy til å holde en sterk tale i 1961, der han lovet at USA skulle sende en mann til månen, og trygt tilbake, før årtiet var omme.

Amerikanernes mål kunne kanskje virke litt dumdristig. Men de hadde en reel tro på at det kunne la seg gjøre. Hvis russerne lyktes i å vinne herredømme i rommet, kunne det godt være at det samme ville skje på jorden. De måtte ta rommet tilbake, og de var topp motivert for å nå målet. På det tidspunkt manglet de den nødvendige kunnskap og de nødvendige ferdighetene til å klare det. Målet var langt unna, og de hadde beveget seg utenfor deres boble ved å bestemme seg for å utrette noe stort.

De måtte komme i gang med læringen. Samle kunnskapen de hadde, og utvikle den. Lage en rakett som kunne løfte tyngre last og fly mye, mye lenger. Deretter testet de i læresonen. Raketten eksploderte riktignok, men så utviklet de bedre kunnskap og flere ferdigheter på området.

Frys! Flykt! Eller kjemp!

Amerikanernes mål var – på samme måte som ditt ofte vil være - på dypt vann. Der din kunnskap og kompetanse ikke følger med. Da blir du nødt til å utvikle deg. Det dype vannet kaller jeg enten panikksonen eller drømmesonen. Hvis du trår ubemerket ut i den, eller hvis du skubbes ut, vil overlevelsesinstinktene dine aktiveres umiddelbart. Da kaller jeg den panikksonen. Hjernen vet at den ikke har tilstrekkelig kunnskap, de nødvendige ferdigheter eller kompetansen som trengs. Derfor spør den seg; skal jeg kjempe, flykte eller fryse?

Ok, tilbake til bobla. Hvor er jeg? Hva bør jeg ta med meg videre fra bobla? Hvilken kunnskap og kompetanse må jeg bruke for å nå målet?

Du kan gjerne besøke drømmesonen i tankene dine, og sette deg mål der. Skal drømmen bli til virkelighet, må den først defineres. Deretter handler det om at du gradvis begir deg ut i læresonen, slik at du tilegner deg nye ferdigheter. Hver gang du lærer noe nytt, dyttes bobla mot læresonen, som på samme måte dyttes mot panikksonen, som gjør at du kommer et skritt nærmere målet.

Gi slipp

Amerikanerne oppnådde til slutt målet. Sommeren 1969 sendte de en bemannet rakett til månen. Da raketten ble skutt ut brukte den 90% av drivstoffet i løpet av fire minutter. Jeg trodde først det var en spøk, før jeg selv gikk inn på hjemmesiden til NASA. Jeg lærte noe: Når raketten først er utenfor jordens atmosfære, kan den reise de resterende 1,5 millioner kilometere med bare 10% av drivstoffet.

Det er altså de første stegene som er de vanskeligste. For raketten betyr det å komme utenfor jordens atmosfære og tyngdekraft. For mennesker er tyngdekraften å gi slipp på gamle vaner og overbevisninger, og å våge å gå utenfor bobla.

Spørsmålet er om målet du har motiverer deg så mye at du er villig til å betale prisen i fire minutter.

Skrevet av Nicolai Moltke-Leth, dansk sosiolog, forfatter, foredragsholder og tidligere jegersoldat.