Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Ny studie: Nordmenn elsker kollegene sine - men viktigst for arbeidslysten er en meningsfull jobb

15 / 11 / 2017

Krifa God Arbeidslyst Ed

En ny undersøkelse som er gjennomført av arbeidstakerorganisasjonen Krifa, viser at det er kollegene som scorer aller høyest på hva vi nordmenn er fornøyd med på jobben. 

 –Men den aller viktigste årsaken til god arbeidslyst er at man opplever jobben som meningsfull, sier daglig leder i Krifa Norge, Kristin Fjellman.

Rapporten «God Arbeidslyst Indeks 2017» baserer seg på en landsrepresentativ undersøkelse der arbeidstakere blir spurt om hva som har størst betydning for arbeidslysten deres. Rapporten synliggjør hvor viktig arbeidslyst er for at arbeidstakere skal føle lykke og glede generelt i livet. 

Arbeidslyst = bedre resultater

Samtidig avdekker rapporten hva som må til for å bedre arbeidslysten: 

–Undersøkelsen blir derfor relevant også for resultatene – og til sist bunnlinjen i virksomheten, sier Krifa-leder Kristin Fjellman.

Meningsfullt arbeid på topp

Det er opplevelsen av å utføre et meningsfullt arbeid som topper listen over hva som er viktigst for nordmenns arbeidslyst. Her er listen over de seks viktigste temaene i prioritert rekkefølge.

  1. Meningsfylt arbeid
  2. Mestring i jobben
  3. Balanse mellom arbeid og privatliv
  4. Kollegene våre
  5. Resultatene vi bidrar til
  6. Ledelsen

Kolleger scorer topp

Når man ser på hvor fornøyd nordmenn er med de seks kategoriene, spriker tilfredsheten:

–På en skala fra 0-100 er det kollegene våre som scorer aller best i undersøkelsen, med hele 76 poeng. Nest best score får opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid, med 73 poeng, forteller Kristin Fjellman som er leder i arbeidstakerorganisasjonen Krifa Norge. Minst tilfreds er nordmenn med balansen arbeid og privatliv, med en score på kun 63 av 100 poeng.

– Den viktigste årsaken til god arbeidslyst er opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid. Det er derfor hyggelig at dette får en så høy score blant norske arbeidstakere. Dette er en viktig årsak til motivasjonen for å gå på jobb og trives i livet for øvrig, sier Fjellman.

Lønn mindre avgjørende

Lønnens betydning for arbeidslyst kommer faktisk utenfor de aller viktigste årsakene til hva som skaper god arbeidslyst og trivsel i hverdagen. Dette indikerer at lønn i større grad er blitt en «hygienefaktor» i Norge – og er mindre avgjørende for den generelle arbeidslysten.

–I sum viser undersøkelsen at nordmenn er genuint interessert i å ha en meningsfull jobb som skaper gode resultater sammen med gode kolleger. Dette skaper arbeidslyst som igjen virker positivt inn på verdiskapningen, sier Krifa Norge-leder Kristin Fjellman.

Hva er God Arbeidslyst Indeks – og hvorfor er det viktig?

Bedre livskvalitet

God Arbeidslyst Indeks 2017 handler om å forstå hvordan vi kan skape de beste rammene for et godt arbeidsliv. Det handler om at vi fortløpende kan ta temperaturen på arbeidslysten på norske arbeidsplasser, at vi kan måle den fremover - og hvordan vi kan gjøre det enda bedre.

Rapporten identifiserer de viktigste faktorene for arbeidslyst og gir inspirasjon til hvordan man kan forbedre vilkårene på norske arbeidsplasser. I en tid da arbeid, identitet og privatliv er tett knyttet sammen vil en undersøkelse av nordmenns arbeidslyst kunne gi et interessant og viktig innblikk i betingelsene for vår generelle livskvalitet.

Godt for verdiskapningen

God arbeidslyst kan merkes på bunnlinjen. Sammenhengen mellom arbeidslyst og økonomiske

resultater er blant annet understreket i World Happiness Report, som utgis av Earth Institute ved Columbia University, på vegne av FN.

Forskningsresultater tyder på at bedrifter som klarer å sette arbeidslyst i sentrum opplever mindre fravær. For eksempel viser rapporten «Arbeidsmiljø sett med virksomhetsøkonomiske briller», utarbeidet av COWI, at ansatte som ikke føler at de får brukt sine evner i praksis har mer enn tre ganger så høyt sykefravær enn personer som opplever gode muligheter til å bruke evnene sine.

Undersøkelser viser også at virksomheter med fornøyde ansatte klarer seg bedre enn konkurrentene. God arbeidslyst har vist seg å ha betydning når det gjelder å tiltrekke seg kunder – og glade ansatte yter bedre kundeservice.

Derfor konkluderer forskningen på feltet med at arbeidsglede øker bedrifters fortjeneste. Den gode arbeidslysten har ikke bare betydning for kvaliteten på livet vi lever, men innebærer også økonomisk gevinst som kommer både de ansatte og virksomheten til gode – og samfunnet som helhet.

Rapporten er utviklet i samarbeid med Kantar Gallup og den danske tankesmien, Institutt for Lykkeforskning. Metodikken som er benyttet baserer seg på anerkjent forskning, og har i flere år vært publisert i Danmark. 

Kontaktinfo - for ytterligere kommentarer

Kristin Fjellman, daglig leder i Krifa Norge: 474 57 620 / [email protected]

www.krifa.no


Les rapporten

» Last ned God Arbeidslyst Indeks 2017 (PDF)

De som har gjennoført studien

KRIFA vil at folk skal oppleve trivsel og glede i arbeidet sitt. Vi vil være en samarbeidspartner for medlemmene våre, både når ting går bra og når det oppstår problemer. Vi vil være der når de ønsker å utvikle seg og inspireres. Men også når de trenger en samtale i en vanskelig tid, når det skal involveres advokater eller når det er vanskelig å finne en jobb. Vi jobber hver dag for å fremme god arbeidslyst for medlemmene våre, på arbeidsplasser og i samfunnet generelt. Det er drømmen vår. Les mer på www.krifa.no

INSTITUT FOR LYKKEFORSKNING er en uavhengig dansk tankesmie som leverer forskningsbasert kunnskap om trivsel, glede og livskvalitet. Vi er opptatt av tre spørsmål: Hvordan måles lykke, hvorfor er noen mennesker lykkeligere enn andre og hvordan kan vi forbedre livskvaliteten?

Les mer på www.happinessresearchinstitute.com

GALLUP har vært i dialog med den norske befolkningen siden 1946 og er bransjens største leverandør av intervjudata. Undersøkelser fungerer som et talerør for forbrukere og innbyggere.

Les mer på www.tns-gallup.no

Ruster du fast?

04 / 06 / 2015

shutterstock 80373319 web

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. Stikk hull på bobla du lever i og ta lærdom av noen overmodige, trigger-happy amerikanere.

”De aller færreste slites ut. De ruster fast”. Det står skrevet på en kjøleskapsmagnet hos noen venner av meg. Og det er virkelig sant. Det er alt for mange som ruster fast i fortiden, de har gått med hvilepuls for lenge og sitter fast i gamle vaner og overbevisninger.

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. I naturen er det slik at alt enten utvikler seg eller visner og dør. Leser du syv utgaver av den amerikanske avisen New York Times, tilegner du deg like mye kunnskap som en person på 1800-tallet kom i kontakt med gjennom en hel menneskealder.

Vi må hele tiden tilegne oss ny kunnskap, for det gjør resten av verden også. Det er like viktig, enten man er jurist eller tømrer. Ta for eksempel psykologiens verden. Menneskets kunnskap om hjernen dobles hver 18. måned. Så det gjelder å følge med.

Nå blir du kanskje litt overveldet. Jeg har dyttet litt på bobla du lever i. Den som for de fleste er kjent som kontroll- eller trygghetssonen din. Der alt er slik det pleier. Der er det godt, ikke sant? Du vet jo at du er garantert sikkerhet i denne bobla.

Ta steget

Kom deg litt vekk fra bobla og over i – ja, la oss kalle det læresonen. Her får du utfordret kunnskapen din, nye ferdigheter og kompetanse. Da blir du nødt til å være åpen for å utvikle deg og avdekke nye aspekter ved hva du vet og kan.

Det er nettopp her din indre stemme allerede sier: Kan du dette? Er dette en god idè? Det føles kanskje ikke så greit, fordi du mangler både kunnskap og ferdigheter.

Det er ingenting galt med å være i ei boble. Det er helt naturlig. Du må bare passe på at du ikke holder deg der hele tiden, dersom du vil utvikle ny kunnskap, nye ferdigheter og ny kompetanse. Kanskje skal du spesialisere deg, eller finne en nisje innenfor fagområdet ditt. Det trenger ikke skje over natten. Men du kan begynne å sondere terrenget.

Herfra til månen

Under den kalde krigen våknet amerikanerne en morgen opp til nyheten om at de hadde havnet bakpå i rakettkappløpet. Russerne hadde sendt det første mennesket ut i rommet. Det fikk president Kennedy til å holde en sterk tale i 1961, der han lovet at USA skulle sende en mann til månen, og trygt tilbake, før årtiet var omme.

Amerikanernes mål kunne kanskje virke litt dumdristig. Men de hadde en reel tro på at det kunne la seg gjøre. Hvis russerne lyktes i å vinne herredømme i rommet, kunne det godt være at det samme ville skje på jorden. De måtte ta rommet tilbake, og de var topp motivert for å nå målet. På det tidspunkt manglet de den nødvendige kunnskap og de nødvendige ferdighetene til å klare det. Målet var langt unna, og de hadde beveget seg utenfor deres boble ved å bestemme seg for å utrette noe stort.

De måtte komme i gang med læringen. Samle kunnskapen de hadde, og utvikle den. Lage en rakett som kunne løfte tyngre last og fly mye, mye lenger. Deretter testet de i læresonen. Raketten eksploderte riktignok, men så utviklet de bedre kunnskap og flere ferdigheter på området.

Frys! Flykt! Eller kjemp!

Amerikanernes mål var – på samme måte som ditt ofte vil være - på dypt vann. Der din kunnskap og kompetanse ikke følger med. Da blir du nødt til å utvikle deg. Det dype vannet kaller jeg enten panikksonen eller drømmesonen. Hvis du trår ubemerket ut i den, eller hvis du skubbes ut, vil overlevelsesinstinktene dine aktiveres umiddelbart. Da kaller jeg den panikksonen. Hjernen vet at den ikke har tilstrekkelig kunnskap, de nødvendige ferdigheter eller kompetansen som trengs. Derfor spør den seg; skal jeg kjempe, flykte eller fryse?

Ok, tilbake til bobla. Hvor er jeg? Hva bør jeg ta med meg videre fra bobla? Hvilken kunnskap og kompetanse må jeg bruke for å nå målet?

Du kan gjerne besøke drømmesonen i tankene dine, og sette deg mål der. Skal drømmen bli til virkelighet, må den først defineres. Deretter handler det om at du gradvis begir deg ut i læresonen, slik at du tilegner deg nye ferdigheter. Hver gang du lærer noe nytt, dyttes bobla mot læresonen, som på samme måte dyttes mot panikksonen, som gjør at du kommer et skritt nærmere målet.

Gi slipp

Amerikanerne oppnådde til slutt målet. Sommeren 1969 sendte de en bemannet rakett til månen. Da raketten ble skutt ut brukte den 90% av drivstoffet i løpet av fire minutter. Jeg trodde først det var en spøk, før jeg selv gikk inn på hjemmesiden til NASA. Jeg lærte noe: Når raketten først er utenfor jordens atmosfære, kan den reise de resterende 1,5 millioner kilometere med bare 10% av drivstoffet.

Det er altså de første stegene som er de vanskeligste. For raketten betyr det å komme utenfor jordens atmosfære og tyngdekraft. For mennesker er tyngdekraften å gi slipp på gamle vaner og overbevisninger, og å våge å gå utenfor bobla.

Spørsmålet er om målet du har motiverer deg så mye at du er villig til å betale prisen i fire minutter.

Skrevet av Nicolai Moltke-Leth, dansk sosiolog, forfatter, foredragsholder og tidligere jegersoldat.

Er du klar for fremtidens arbeidsliv?

20 / 05 / 2015

shutterstock 209372410 web

Glem alt om vekst, produktivitet og store beløp på lønnsslippen. I fremtiden vil suksess måles ut fra hvilken kvalitet og fellesverdi du skaper for andre. Fremtidsforsker Anne Skare Nielsen setter ord på fem fremtidstendenser som vil påvirke ditt arbeidsliv.

1 BEDRE FREMFOR MER

Glem kravene om å tjene mer penger, skape høyere vekst og større produktivitet. Fremtiden handler om å ha en positiv påvirkning på andres liv. Vi vil kreve at arbeidet vårt gir mening, og suksess vil ikke lenger måles i kvantitet, men i kvalitet og originalitet.

På det nye arbeidsmarkedet oppnår du suksess ved å ha plass til mye kompleksitet. Lytte til andre og være litt irriterende, ved å alltid stille spørsmålet ”Hvorfor gjør vi det slik?”.

Istedenfor å måle nasjonal suksess etter brutto nasjonalprodukt, slik en ren økonomi ville gjort det, måles suksess i brutto nasjonal velferd – målt etter samfunnets bærekraftighet, sunnhet og glede.

2 HILS DIN ROBOTKOLLEGA VELKOMMEN

Ifølge tall fra Oxford University vil to milliarder arbeidsplasser forsvinne i løpet av de neste 15 årene. Det gjelder spesielt kontorjobber, som for eksempel bankrådgivere, eiendomsmeklere, jurister, journalister og administrativt ansatte, men også parkeringsvakter, piloter og taxisjåfører vil automatiseres.

Vi mennesker kan bidra med verdien i vår menneskelighet – det at vi er kloke, originale og oppfinnsomme. Derfor vil det fortsatt finnes arbeid som terapeuter, sykepleiere, lærere og annet som har en opplærende funksjon og påvirkning på andres liv.

Det hjelper lite å frykte automatiseringen, den er uunngåelig. Du må heller gripe sjansen til å søke mot det som gir mening for deg selv og verdi for andre.

3 DU ER AVHENGIG AV FORPLIKTENDE FELLESKAP

Ingen oppnår suksess alene.

Nåtidens meg-generasjon deler et komplisert, globalt nettverk gjennom Internett, men samtidig er de ensomme, fordi mennesker ikke har plass til uendelig mange relasjoner. Derfor søker vi tilbake til de forpliktende fellesskapene. Det vil si venner, familie og kollegaer, som er glad i deg akkurat slik du er, og som støtter deg uansett hva som skjer.

500 Facebookvenner er ikke et forpliktende felleskap. Det handler om å ha lange, sunne, konfliktfylte forhold til andre mennesker. Og om å dele ting. Også gressklipperen og bilen din. Delingsøkonomien er en forutsetning for en bærekraftig verden, og derfor trenger vi ikke lenger å eie alt selv. Vi trenger bare å ha tilgang til det, gjennom de forpliktende felleskapene.

4 VI SKAL IKKE TAKLE MANGEL, MEN OVERFLOD

Mens fortiden handler om å ”vinne eller tape”, så blir fremtiden å ”vinne og lære”. Det er ingenting som heter å feile – det heter å eksperimentere, og vi må prøve ting flere ganger for å mestre dem.

Tidligere betraktet vi verden utfra en knapphetsmodell, der det ikke var nok til alle. I dag er det overflod som er utfordringen. Det er nok kake til alle. Faktisk er det så mye av alt at vi blir handlingslammet. Derfor handler det om å ha oversikt, sortere, rydde opp, gi avkall og finne enkle løsninger på kompliserte problemer.

Vi skal lære at det enkle liv ikke er det samme som det gode liv. Vil vi bare støtte oss på velferden og mates mens datamaskiner styrer verden? Eller vil vi være ekte, levende mennesker som velger vår egen vei i verden? Det må de neste generasjoner vise.

5 SJEFEN DIN VIL VITE OM DU HAR SOVET GODT

I dag bruker vi lang tid på dokumentering, men det er ikke et spesielt nøyaktig verktøy. Når vi tidsregistrerer arbeidet vårt, er vi effektive hele tiden – det er ingen kategori for ” å gå svært langsomt tilbake fra et litt for langt toalettbesøk”. Vi dokumenterer den optimale versjonen av virkeligheten.

Det er annerledes med måling, som idrettsutøvere, som måler løpeturer, sykkeldistanser og innsatsen på treningsstudio. Når vi måler, inngår vi en avtale med oss selv, om noe vi gjerne vil oppnå. Dermed føler vi oss forpliktet.

Om fem år vil måling være typisk for arbeidsplassen. Når man vet hva de ansatte spiser, hvordan de sover og når de yter best, kan bedriften bidra mer til å oppfylle potensialet deres.

For å skape verdisamfunnet er det avgjørende at vi går med på å la oss måle. Det store spørsmålet er hvordan vi sikrer at all denne informasjonen brukes til vår fordel – ikke til å manipulere oss.


Kilde: Artikkel skrevet av Anne Line Højrup for Magasinet God Arbejdslyst, Utgitt av Krifa DK, sommer 2015

Arbeidsledigheten øker

08 / 05 / 2015

bloggbilde

NAV meldte mandag denne uken at 1 600 arbeidstakere har blitt helt arbeidsledig i løpet av april. Bruttoledigheten, dvs. summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, økte med 2 100 personer.

Yrkesgruppene som er hardest rammet det siste året er personer med ingeniør- og IKT-fag, meglere, konsulenter og industriarbeidere. Til tross for at dette er gruppen som har hatt den største økningen i ledighet, er ledigheten likevel lav sammenlignet med andre yrkesgrupper. Ledigheten er høyest for bygge- og anleggsarbeider, og for personer som arbeider innen reiseliv og transport. Det er lavest arbeidsledighet innen undervisning og akademiske yrker.

De høye tallene i april forklares i den reduserte aktiviteten oljebransjen. Det er ventet at ledigheten vil fortsette å øke, men at den vil dempes av økt etterspørsel etter arbeidskraft i andre deler av norsk næringsliv på grunn av lav rente og svak kronekurs.

Arbeidsledigheten (helt arbeidsledige) er dermed på 3,0 prosent i år, mot 2, 8 prosent i fjor.

Hva kan du som arbeidstaker gjøre?

Det er lite den enkelte arbeidstaker kan gjøre for påvirke markedskreftene. Du kan likevel sikre at dine rettigheter blir godt ivaretatt dersom du får en oppsigelse. Det samme gjelder på veien videre mot å komme i fast arbeid igjen.

  • Blir du bli oppsagt, er det viktig at du er trygg på at oppsigelsen av deg er gjort i henhold til arbeidsmiljøloven.
  • Skal du søke om dagpenger, er det viktig at dine rettigheter blir ivaretatt av NAV.
  • Skal du søke ny jobb i et tøft arbeidsmarked, er det viktig å være klar over mulighetene du har med din kompetanse og erfaring.

Som Krifa-medlem blir du ivaretatt og fulgt opp av våre jurister, advokater og karriererådgivere i alle ledd i prosessen.

Kilder: www.nav.no