Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Boreout – syk av kjedsomhet

15 / 03 / 2019

Boreout

Det er sunt å ha det travelt i perioder og å kjenne at man oppnår noe. Likeledes er det sunt å kjede seg innimellom og rett og slett tenke over de store spørsmål og være litt kreativ. Er man er derimot understimulert for lenge kan det i verste fall føre til depresjon og angst.

Vi vet at stress er en folkesykdom som stadig rammer flere. Motsetningen til stress kaller vi gjerne for «boreout» og kan være like farlig som stress for den det gjelder. Boreout er et begrep som kommer fra det motsatte av «burnout» og betyr at man har vært understimulert for lenge.

Både boreout og burnout kan forklares som en ubalanse mellom kompetanse og krav i jakten på god arbeidslyst. Boreout handler i høy grad om å ikke ha noe å gi seg til, både når det gjelder konkrete arbeidsoppgaver eller den personlige opplevelsen av å ikke bli utfordret mentalt. 

Kjedsomhet er tabu

I et samfunn som hyller suksess har det blitt status å ha det travelt. Om du spør dine venner om hvordan de har det vil de fleste svare at de har det travelt. Og, om man har det travelt blir det ofte tolket som om man er viktige - og det gir status.

Å innrømme at man kjeder seg på jobb kan være flaut og da særlig om man har gjort det over lengre tid. Verken sjefen din eller dine kolleger har særlig bruk for deg og du utretter ikke noe av særlig stor verdi… Om man ikke gjør noe fornuftig på jobb, mister man da sin identitet og betydning som menneske? Hvem vil egentlig merke om man møter opp på jobb på mandag?

Boreout kommer snikende

Om alle spennende oppgaver forsvinner fra den ene dagen til den andre vil de fleste av oss si klart ifra. Men hvis oppgavene og utfordringene forsvinner litt etter litt over en lengre periode, oppdager vi det kanskje ikke før det er for sent. Ofte forsvinner meningen og de motiverende oppgavene langsomt gjennom nye strukturer, nye kunder eller kolleger som gradvis endrer forventningene til oss.

Hvordan komme seg ut av boreout

Det er helt normalt å spørre en leder eller kollega om noe ekstra oppgaver en gang eller to, men det blir ydmykende om man har følelse av å tigge om oppgaver igjen og igjen. Å bryte med boreout og skape god balanse skjer med tre former for mestring - og det er ikke noe den enkelte medarbeider kan endre alene.

  1. Faglig.
  2. Sosialt.
  3. Personlig.

Snakk med lederen din og forbered deg ved å finne oppgaver og forventninger som passer dine kompetanser og ønsker. Husk at kompetanse og forventninger alltid vil være i utvikling. Forskning viser at boreout særlig rammer dyktige medarbeidere som raskt tilegner seg ny viten og derfor også raskere risikerer å kjede seg og savne utfordringer. Du skal ikke være redd for å ta denne snakken med din leder. De fleste ledere vil være positive til medarbeidere som er åpne i forhold til egen mestring.

Jobb i team så oppgaver og forventninger ikke hviler på deg alene. På den måten er du med på å forebygge skeivfordeling av oppgaver mellom deg og dine kolleger. Gjennom godt samarbeid kan oppgaver flyte mellom medlemmer av teamet og alle kan hjelpe hverandre.

Husk på hvorfor du jobber der du gjør. Gjenfinn meningen med jobben du utfører. Øv deg på å holde konsentrasjonen og unngå fristelsen til å ikke fullføre eller gjennomføre det du skal gjøre eller har begynt på.

Krifa ønsker deg god arbeidslyst og hjelpe og bistå deg i stort og smått gjennom et langt og godt arbeidsliv. Kontakt oss via chat, send oss en mail [email protected] eller ring oss på 22 72 00 20.

Tegn på boreout

  1. Man gjør private ting i arbeidstiden, men begynner å jobbe når kolleger eller ledere kommer forbi.
  2. Man får det til å se ut som man er mange timer på jobb.
  3. Man deler små oppgaver opp i enda mindre biter så de varer lenger.
  4. Man tar arbeid med hjem, men jobber ikke med det.
  5. Man forteller andre hvor travelt man har det.
  6. Man kjeder seg hele tiden og føler stor utilfredshet med jobben sin.

(Rothlin, 2007)

Et godt arbeidsmiljø - hva har du krav på?

09 / 11 / 2016

Arbeidsmiljo Shutterstock 387033604 Edit

Alle arbeidstakere har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø med trygge ansettelsesforhold og meningsfylt arbeid. Du skal være sikret mot fysiske og psykiske skader på din arbeidsplass og arbeidsgiver skal tilrettelegge, gi deg mulighet til medvirkning og for personlig utvikling gjennom ditt arbeid. 

Om arbeidsmiljøet er forsvarlig beror på en vurdering av alle forholdene på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven stiller en rekke krav til arbeidsforholdene og det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsplassen er i henhold til kravene som fremgår av arbeidsmiljøloven.

Krifa merker stadig større pågang i henvendelser fra arbeidstakere som trenger hjelp, råd og støtte i forhold til arbeidsmiljøet, og da spesielt det psykososiale arbeidsmiljøet. Stadig flere føler seg krenket, mobbet, oversett, utfryst eller usikre på hva både ledere og medarbeidere synes om dem. De trenger å bli hørt, trodd og ivaretatt.

Det fysiske arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven stiller krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Du skal arbeide i et arbeidsmiljø med høy grad av sikkerhetstiltak og tilrettelegging dersom det er behov for dette. Paragraf 4-4 stiller flere krav til utforming av arbeidsplassen for å sikre at du unngår fysiske belastninger mens du er på jobb. Kravene gjelder blant annet lysforhold, støy og inneklima.

Det psykososiale arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven § 4-3 stiller også en rekke krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Med dette menes krav som retter seg mot sosiale og psykiske forhold. Det skal legges til rette for at din integritet og verdighet ivaretas og gi deg mulighet til kontakt og kommunikasjon med kolleger. Arbeidsmiljøloven har et absolutt forbud mot trakassering og annen utilbørlig opptreden, herunder mobbing.

Krifa har rådgivere og jurister som hjelper deg og det er ingen mellomledd mellom deg og våre spesialister. Du får enkelt kontakt med oss og det er våre spesialister som svarer deg.

Chat www.krifa.no
Telefon 22 72 00 20
Mail [email protected]

Bli medlem i dag – vi hjelper deg gjerne.

Søkeord: Arbeidsmiljø, arbeidsmiljøloven, mobbing, tilrettelegging,

God arbeidslyst gir bedre livskvalitet

07 / 09 / 2015

shutterstock 140438413

For enhver bedrift, virksomhet, avdeling osv, vil driftsresultater vise oss hva vi har fått til og oppnådd. Parametere på arbeidsglede og god arbeidslyst kan derimot gi oss indikatorer på resultater i fremtiden – hva vi kan oppnå.

Krifa har sammen med TNS Gallup og Institutt for lykkeforskning i Danmark, kartlagt danskenes arbeidsglede i 2015. Rapporten har skapt interesse og fått oppmerksomhet i flere land – inkludert Norge.

Rapporten viser både hvilke faktorer som gir mest arbeidsglede og hvordan denne arbeidsgleden kan økes.

De viktigste faktorene som fremkom i rapporten er mening, ledelse, balanse, medbestemmelse, resultater og kolleger – i oppnevnt rekkefølge. At jobben vi utfører er meningsfylt er altså det som gir størst arbeidsglede.

Altså; det viktigste til arbeidsglede viser seg å være:

1) Mening - at arbeidet føles meningsfylt.

2) Ledelse – faglig kompetente og engasjerte ledere.

3) Balanse – god balanse mellom arbeidsliv og privatliv.

4) Medbestemmelse – innflytelse i sin egen hverdag.

5) Resultater – det å oppnå og utrette noe og nå sine egne mål.

6) Kolleger – det gode sosiale felleskapet og nære kolleger.

Krifa arbeider med å utvikle en måte hvor den enkelte kan måle sin arbeidsglede i sitt arbeid. Dette vil ikke bare være viktig og til nytte for deg som arbeidstaker, men også en gave til enhver god leder. Ingen avdeling, verksted, skole, bedrift eller butikk har større konkurransefortrinn enn den som har høy arbeidsglede og god arbeidslyst blant sine ansatte.

Din arbeidsglede har også stor betydning for ditt liv også utenfor arbeidsplassen. I følge denne rapporten kommer faktisk over en fjerdedel av din totale tilfredshet i livet fra ditt arbeidsliv.

God arbeidslyst og arbeidsglede er det sikreste enhver arbeidstaker og arbeidsgiver kan investere i. En vinn-vinn-situasjon på alle måter. Arbeidsglede gir økt livsglede for alle involverte og økt konkurransefortrinn og fortjeneste for arbeidsplassen. Selv en god leder eller arbeidsgiver kan ikke alene skape arbeidsglede for deg og dine kolleger - selv om han/hun alene enkelt kan knuse den… En god leder tilrettelegger, gir mulighet og åpner for arbeidsglede. Du som arbeidstaker må være med å bidra til at denne kulturen blir gjeldene på din arbeidsplass.

Du kan lese hele rapporten her.

God arbeidslyst og lykke til med dine bidrag til økt arbeidsglede!

Hilsen oss i Krifa