Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Norske stemmer på dansk toppmøte

27 / 06 / 2017

Kilander Raouf

Vincent Raouf (tv) og Rune Kilander forteller Krifa ved Marita Storvoll (th) og Kristin Fjellman (foto) om møtet i Aarhus.

I mai fikk de norske medlemmene Rune Kilander og Vincent Raouf reise til Aarhus sammen med Krifa-sekretariatet og representere Norge på Generalforsamlingen. De ville bli mer kjent med Krifa og møtte en stor organisasjon med sterkt samhold og dype historiske røtter.

Generalforsamlingen, offisielt kalt Representantskapsmøtet, er Krifas øverste myndighet. Hvert annet år samles delegater fra lokallag i hele Danmark, og en delegasjon fra Norge for å legge føringer for den neste periode. Foreningen er Danmarks 3.største – noe som gjorde sterkt inntrykk på de norske delegatene. Vi møtte dem over en kaffe for å høre om turen.

Ønsket å bli mer kjent med Krifa

De to medlemmene synes begge at turen ga dem mulighet til å bli bedre kjent med Krifa. Rune Kilander er mellomleder i den offentlige arbeids- og velferdsforvaltningen, og kjenner de store norske fagforeningene godt. – Krifa er den første fagforeningen jeg har vært medlem av, forteller han. –For meg blir det ellers for mye partipolitikk i fagbevegelsen.

En veldrevet og velrennomert fagforening

–Krifa er fortsatt en liten forening i Norge, mens vi i Danmark møtte noe helt annet, forklarer Kilander. – Med den såkalte A-kassen forvalter de for eksempel en trygdeordning som gjør dem til en institusjon i seg selv, og som NAV tar seg av hjemme i Norge. Han opplevde at Krifa er en veldrevet forening som har vært der over tid. – Det virker som de er veldig seriøse, og veldig fokusert på enkeltmedlemmet, forklarer han.

Fokus på enkeltmedlemmet

Fokuset på enkeltmedlemmet er viktig for Vincent Raouf, og valget på Krifa som fagforening. Han er vaktmester for en stor servicebedrift, og opplever det som en stor trygghet at han kan få hjelp hvis han trenger det. – I Krifa får man styrke, oppmuntring og støtte slik at man kan gjøre jobben sin effektivt, utbryter han. 

I Aarhus hadde han et varmt møte med Krifa-representanter fra hele Danmark, og opplevde at de norske delegatene ble tatt på alvor. – Det var ingen forskjell på oss og danskene, selv om vi var få. Vi satt midt i salen og stemte på vegne av de norske medlemmene av foreningen, forklarer han. Den positive stemningen gjorde inntrykk, og han trekker spesielt frem at Søren Fibiger Olesen ble gjenvalgt til formann av fornøyde medlemmer.

God stemning

Middagen var fantastisk, og et sosialt høydepunkt utbryter Raouf. Danskene har en egen evne til å skape god stemning, og den norske delegasjonen stortrivdes med representanter fra Vestjylland til bords. – Det var så hyggelig, sier Raouf. Jeg kunne gjerne tatt en tur til, utbryter han og ler. Også Kilander kunne tenkt seg å reise igjen, og anbefaler flere å reise med Krifa til Danmark hvis anledningen byr seg. –Man blir veldig godt mottatt og treffer mange hyggelige mennesker. Det er veldig lærerikt å komme til en organisasjon man ikke kjenner godt fra før, sier han. 

Krifas Representantskap

Representantskapet i Danmark er Krifas øverste politiske myndighet. Møtet består av hovedbestyrelsen, medlemmer fra 11 regioner i Danmark og delegater fra Norge.


Det avholdes representantskapsmøte hvert andre år, der det velges formann, nestformann og medlemmer til hovedbestyrelsen. For mer informasjon se https://www.krifa.dk/godarbejd...

Ja – Krifa er annerledes!

07 / 03 / 2016

krifa-annerledes

Krifa bryter med det tradisjonelle norske syn på fagforening. Vi er like fullt en fullverdig fagforening på lik linje med andre norske tradisjonelle fagforeninger. Krifa er annerledes, nytenkende, tilpasningsdyktige og moderne.

Per i dag er kun halvparten av norske arbeidstakerne organisert i en fagforening – bevisst eller ubevisst. Alle skal selv kunne bestemme om de vil og videre eventuelt hvor de vil være medlem. Det er imot demokratiets prinsipper å dirigere folk til spesifikke fagforeninger. Fagforeningspress fra kolleger og arbeidsgivere skjer dessverre fortsatt, men det er ikke akseptabelt.

I Krifa tenker vi annerledes i vår måte å ivareta lønnsmottakeres interesser på. Vi har et annet syn på arbeidsgivere enn slik de fleste kjenner den tradisjonelle norske fagforening. Vi tror at den beste måten å oppnå resultater mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er gjennom forhandling og dialog i gjensidig respekt for hverandre og hverandres interesser.

Vi er helt klart på arbeidstakernes side, men mener at lønnsmottakere og arbeidsgivere er avhengige av hverandre og har mange felles interesser. At det går bra for en arbeidsgiver er en forutsetning for at de ansatte kan beholde deres jobb og få en god lønn. Videre er det en forutsetning at arbeidstakere er tilfredse for at de blir i deres jobb og yter en god innsats.

Det er selvfølgelig interessemotsetninger mellom arbeidsgivere og ansatte. For eksempel vil de ansatte gjerne ha så høy lønn og mange fordeler som mulig, mens arbeidsgiveren vil holde utgiftene nede. Men, det skader begge parter å skape fiendebilder av hverandre. Det gagner begge parter å respektere hverandres interesser og finne løsninger ved å gå i dialog med hverandre istedenfor å krige.

Krifa benytter aldri streik for å oppnå resultater. Vi mener streik skader langt mere og flere enn det hjelper – både for arbeidstakere, arbeidsgivere og omgivelsene, på kort og/eller lang sikt. Våre viktigste verktøy er forhandling, samtale og dialog og går rettens vei om nødvendig.

Krifa er en fagforening for alle arbeidstakere - uavhengig av utdanning, yrke og stilling. Vi ivaretar dine interesser som arbeidstaker uansett hvor i arbeidslivet du befinner deg og det ingen mellomledd mellom deg og og våre jurister og veiledere.

Les mer om oss på www.krifa.no - vi vil at du skal lykkes.

Fagforening – ikke noe for deg?

22 / 02 / 2016

Kristin Fjellman blogg v4

Over 1,5 millioner arbeidstakere i Norge har valgt å ikke melde seg inn i en fagforening. Du er kanskje en av dem og det kan være mange grunner til det: Fagforening er ikke noe for deg, du trives i jobben din, forhandler din egen lønn, dine kolleger og venner hadde ledd av deg, du misliker streik og at kontingenten går til å støtte et politisk parti du ikke stemmer på. Jeg håper du leser dette før du sier at fagforening ikke er noe for deg. Det finnes fagforeninger som er annerledes enn den tradisjonelle fagforening vi kjenner i Norge.

Krifa spesialiserer seg for deg i alt rundt ditt arbeidsliv, så du kan fokusere på dine arbeidsoppgaver. Som arbeidstaker har du mange rettigheter og forpliktelser knyttet til din stilling, og det er både tidkrevende og vanskelig å holde oversikt over. I Krifa er det juristene som svarer deg på mail, chat og telefon. Dette brukes aktivt av våre medlemmer både i små og store saker, men også for enkle råd, drøftelser og refleksjoner. Jo tidligere du som medlem tar oss med i dine prosesser, jo lettere er det for oss å hjelpe deg.

En fagforening er annerledes enn et advokatkontor, selv om mye av jobben ofte gjøres gjennom jurister og advokater. Et advokatkontor benyttes ofte i en konkret sak, mens en fagforening vil følge deg i hele ditt arbeidsliv. I Krifa vil vi at du skal lykkes, trives og utvikle deg på jobb. Vi har samarbeid med karriereveiledere og coacher over hele landet og har knyttet til oss noen av landets beste advokater innen arbeidsrett for å hjelpe våre medlemmer både i dag og inn i fremtiden.

Det er flere ting som skiller Krifa fra andre fagforeninger. At vi er politisk uavhengige, aldri tar deg ut i streik og at ditt medlemskap er personlig og kan være helt anonymt, er bare noen av tingene. Du kan være medlem uansett hvor og hva du jobber med, du har direkte tilgang til våre spesialiserte jurister – ingen mellomledd. Selv om medlemskontingenten i Krifa er lav, får du både skattefradrag og mange andre medlemsfordeler knyttet til ditt medlemskap.

Vi bistår våre medlemmer med råd og veiledning allerede fra dag èn. Så om du har noe på hjertet, er du hjertelig velkommen til å kontakte oss.

Jeg er stolt av å representere Krifa og våre medlemmer! Velkommen skal du være.

Med vennlig hilsen

Kristin Fjellman – daglig leder i Krifa

Krifa hjelper stadig flere – gratulerer til alle dere som vinner frem

08 / 12 / 2015

Krifa 2

I Krifa er vi glade for å kunne bistå våre medlemmer med små og store utfordringer - uavhengig av stillingstittel, yrkestilknytning og stillingsprosent. Alle kan få utfordringer i forbindelse med arbeidsforholdet.

Krifa bisto nettopp et medlem med å få utbetalt mange hundre tusen kroner. Vårt medlem, en økonomileder, hadde inngått en fratredelsesavtale med arbeidsgiver, men opplevde problemer fordi arbeidsgiver ikke fulgte opp sin del av avtalen. Uten varsel stanset de utbetalingene. Medlemmet kontaktet Krifa og vi tok saken til Forliksrådet uten at saken lot seg løse. Neste steg var da å ta ut søksmål mot virksomheten. Gjennom nye forhandlinger ble partene enige, og vårt medlem kan endelig motta sine penger og legge en vanskelig sak bak seg.

Krifas jobb er å bistå deg, og det er til enhver tid du som eier saken din. Krifas glede er ikke å ”vinne” saker, men at du som medlem skal føle deg mest mulig som vinner. Hver sak er unik og hvordan vi sammen med deg tar saken din videre varierer dermed. Om du skal jobbe videre på arbeidsplassen eller allerede har sluttet eller fått oppsigelse har betydning. Uansett er dialog og samtale alltid vårt utgangspunkt. En måte vi mener er til det beste for deg, men også de andre partene. Du og din sak er alltid vårt fokus og vi går eventuelt rettens vei om vi mener det er det riktige.

Krifa hjelper deg gjerne i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold, og selvsagt alle andre spørsmål og utfordringer du måtte ha i forbindelse med ditt ansettelsesforhold. Ikke nøl med å ta kontakt. Som medlem i Krifa blir du godt ivaretatt av våre jurister.

Råd mot mobbing

27 / 11 / 2015

Mobbing

Her er noen konkrete råd til håndtering av mobbing på arbeidsplassen – enten du er offer, leder eller kollega.

OFFER

Aksepter det

Det kan være vanskelig å innse og akseptere at man blir mobbet. Kjenn etter hvordan du har det med dine opplevelser og stol på din egen magefølelse.

Si fra

Fortell kolleger, ledere og andre, hvis de tråkker over din grense

Be om hjelp

Spør om hjelp hos en leder, en tillitsvalgt eller en god kollega.

Si stopp

Sett en deadline for hvor lenge du skal gå på jobb hvis det ikke bli bedre. Sett datoen så tidlig at du er sikker på å holde ut hele perioden.

Kanskje du skal si opp

Selv om du på mange måter er glad i jobben din, er det en stor belastning å bli mobbet. Om situasjonen ikke blir bedre så si opp før du blir helt ødelagt.

Søk hjelp

De fleste som opplever mobbing får det veldig tøft. Det kan være nødvendig med hjelp fra psykolog.

Kom deg videre

La ikke mobbingen og de ubehagelige opplevelsene henge som en tung sky over livet ditt. Prøv så godt som mulig, å gjøre ting som gjør deg glad og gir deg energi til å komme videre.

LEDER

Forebygg

Ha alltid psykisk arbeidsmiljø og trivsel på agendaen, og vær våken så du tidlig oppdager tegn på mobbing.

Se på deg selv

Tenk på om du selv, bevisst eller ubevisst, er en del av en gruppering eller en tone som kan isolere eller krenke medarbeidere.

Ta ansvar

Ta deg av den som blir mobbet. Lytt og signaliser at du tar saken alvorlig og gjør noe ved det.

Handling

Finn ut av hva saken handler om, få mobberen til å stoppe og få offeret ut av offerrollen.

Forbedring

Søk råd i ditt profesjonelle nettverk om hva du kan gjøre for å stoppe mobbing. Formuler klare retningslinjer for atferd, tone og kommunikasjon på arbeidsplassen, og sørg for at reglene blir overholdt.

Være en god rollemodell

Husk å være et godt forbilde og et eksempel ved dine handlinger.

Ta alle konflikter tidlig og umiddelbart

Så snart du hører om en konflikt eller uenighet, må du rydde plass i kalenderen og få ryddet opp umiddelbart.

KOLLEGA

Snakk om det.

Ta fatt i din kollega om du føler at han eller hun blir mobbet, og spør hvordan vedkommende har det.

Ha tid og ro

Finn et sted hvor dere kan snakke uforstyrret sammen. Vis omsorg, og vis at du har tid til å lytte. Gi gjerne uttrykk for din bekymring.

Tilby hjelp

Si til din kollega at du gjerne vil snakke med tillitsvalgt, leder eller andre instanser om mobbingen. Det kan være uoverskuelig for den som blir mobbet.

Snakke med andre

Snakk med venner, familie og andre utenfor arbeidsplassen om det du opplever.

Si fra

Om du opplever en tøff omgangstone eller baktalelser på arbeidsplassen din, så si fra og bidra til å stoppe det. Også om det ikke er rettet mot deg.

Skap trivsel

Be leder, tillitsvalgt eller kollega om å sette psykisk arbeidsmiljø på dagsorden. Gjør selv det du kan for å få en god tone og et bedre psykisk arbeidsmiljø.

Opplever du å bli mobbet eller er du en kollega som bidrar til at andre bli mobbet? Som medlem i Krifa har du noen du kan snakke med.

Ring oss, mail oss eller send oss en chat. Vi vil gjerne lytte, hjelpe og bistå deg!

Ruster du fast?

04 / 06 / 2015

shutterstock 80373319 web

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. Stikk hull på bobla du lever i og ta lærdom av noen overmodige, trigger-happy amerikanere.

”De aller færreste slites ut. De ruster fast”. Det står skrevet på en kjøleskapsmagnet hos noen venner av meg. Og det er virkelig sant. Det er alt for mange som ruster fast i fortiden, de har gått med hvilepuls for lenge og sitter fast i gamle vaner og overbevisninger.

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. I naturen er det slik at alt enten utvikler seg eller visner og dør. Leser du syv utgaver av den amerikanske avisen New York Times, tilegner du deg like mye kunnskap som en person på 1800-tallet kom i kontakt med gjennom en hel menneskealder.

Vi må hele tiden tilegne oss ny kunnskap, for det gjør resten av verden også. Det er like viktig, enten man er jurist eller tømrer. Ta for eksempel psykologiens verden. Menneskets kunnskap om hjernen dobles hver 18. måned. Så det gjelder å følge med.

Nå blir du kanskje litt overveldet. Jeg har dyttet litt på bobla du lever i. Den som for de fleste er kjent som kontroll- eller trygghetssonen din. Der alt er slik det pleier. Der er det godt, ikke sant? Du vet jo at du er garantert sikkerhet i denne bobla.

Ta steget

Kom deg litt vekk fra bobla og over i – ja, la oss kalle det læresonen. Her får du utfordret kunnskapen din, nye ferdigheter og kompetanse. Da blir du nødt til å være åpen for å utvikle deg og avdekke nye aspekter ved hva du vet og kan.

Det er nettopp her din indre stemme allerede sier: Kan du dette? Er dette en god idè? Det føles kanskje ikke så greit, fordi du mangler både kunnskap og ferdigheter.

Det er ingenting galt med å være i ei boble. Det er helt naturlig. Du må bare passe på at du ikke holder deg der hele tiden, dersom du vil utvikle ny kunnskap, nye ferdigheter og ny kompetanse. Kanskje skal du spesialisere deg, eller finne en nisje innenfor fagområdet ditt. Det trenger ikke skje over natten. Men du kan begynne å sondere terrenget.

Herfra til månen

Under den kalde krigen våknet amerikanerne en morgen opp til nyheten om at de hadde havnet bakpå i rakettkappløpet. Russerne hadde sendt det første mennesket ut i rommet. Det fikk president Kennedy til å holde en sterk tale i 1961, der han lovet at USA skulle sende en mann til månen, og trygt tilbake, før årtiet var omme.

Amerikanernes mål kunne kanskje virke litt dumdristig. Men de hadde en reel tro på at det kunne la seg gjøre. Hvis russerne lyktes i å vinne herredømme i rommet, kunne det godt være at det samme ville skje på jorden. De måtte ta rommet tilbake, og de var topp motivert for å nå målet. På det tidspunkt manglet de den nødvendige kunnskap og de nødvendige ferdighetene til å klare det. Målet var langt unna, og de hadde beveget seg utenfor deres boble ved å bestemme seg for å utrette noe stort.

De måtte komme i gang med læringen. Samle kunnskapen de hadde, og utvikle den. Lage en rakett som kunne løfte tyngre last og fly mye, mye lenger. Deretter testet de i læresonen. Raketten eksploderte riktignok, men så utviklet de bedre kunnskap og flere ferdigheter på området.

Frys! Flykt! Eller kjemp!

Amerikanernes mål var – på samme måte som ditt ofte vil være - på dypt vann. Der din kunnskap og kompetanse ikke følger med. Da blir du nødt til å utvikle deg. Det dype vannet kaller jeg enten panikksonen eller drømmesonen. Hvis du trår ubemerket ut i den, eller hvis du skubbes ut, vil overlevelsesinstinktene dine aktiveres umiddelbart. Da kaller jeg den panikksonen. Hjernen vet at den ikke har tilstrekkelig kunnskap, de nødvendige ferdigheter eller kompetansen som trengs. Derfor spør den seg; skal jeg kjempe, flykte eller fryse?

Ok, tilbake til bobla. Hvor er jeg? Hva bør jeg ta med meg videre fra bobla? Hvilken kunnskap og kompetanse må jeg bruke for å nå målet?

Du kan gjerne besøke drømmesonen i tankene dine, og sette deg mål der. Skal drømmen bli til virkelighet, må den først defineres. Deretter handler det om at du gradvis begir deg ut i læresonen, slik at du tilegner deg nye ferdigheter. Hver gang du lærer noe nytt, dyttes bobla mot læresonen, som på samme måte dyttes mot panikksonen, som gjør at du kommer et skritt nærmere målet.

Gi slipp

Amerikanerne oppnådde til slutt målet. Sommeren 1969 sendte de en bemannet rakett til månen. Da raketten ble skutt ut brukte den 90% av drivstoffet i løpet av fire minutter. Jeg trodde først det var en spøk, før jeg selv gikk inn på hjemmesiden til NASA. Jeg lærte noe: Når raketten først er utenfor jordens atmosfære, kan den reise de resterende 1,5 millioner kilometere med bare 10% av drivstoffet.

Det er altså de første stegene som er de vanskeligste. For raketten betyr det å komme utenfor jordens atmosfære og tyngdekraft. For mennesker er tyngdekraften å gi slipp på gamle vaner og overbevisninger, og å våge å gå utenfor bobla.

Spørsmålet er om målet du har motiverer deg så mye at du er villig til å betale prisen i fire minutter.

Skrevet av Nicolai Moltke-Leth, dansk sosiolog, forfatter, foredragsholder og tidligere jegersoldat.

Er du klar for fremtidens arbeidsliv?

20 / 05 / 2015

shutterstock 209372410 web

Glem alt om vekst, produktivitet og store beløp på lønnsslippen. I fremtiden vil suksess måles ut fra hvilken kvalitet og fellesverdi du skaper for andre. Fremtidsforsker Anne Skare Nielsen setter ord på fem fremtidstendenser som vil påvirke ditt arbeidsliv.

1 BEDRE FREMFOR MER

Glem kravene om å tjene mer penger, skape høyere vekst og større produktivitet. Fremtiden handler om å ha en positiv påvirkning på andres liv. Vi vil kreve at arbeidet vårt gir mening, og suksess vil ikke lenger måles i kvantitet, men i kvalitet og originalitet.

På det nye arbeidsmarkedet oppnår du suksess ved å ha plass til mye kompleksitet. Lytte til andre og være litt irriterende, ved å alltid stille spørsmålet ”Hvorfor gjør vi det slik?”.

Istedenfor å måle nasjonal suksess etter brutto nasjonalprodukt, slik en ren økonomi ville gjort det, måles suksess i brutto nasjonal velferd – målt etter samfunnets bærekraftighet, sunnhet og glede.

2 HILS DIN ROBOTKOLLEGA VELKOMMEN

Ifølge tall fra Oxford University vil to milliarder arbeidsplasser forsvinne i løpet av de neste 15 årene. Det gjelder spesielt kontorjobber, som for eksempel bankrådgivere, eiendomsmeklere, jurister, journalister og administrativt ansatte, men også parkeringsvakter, piloter og taxisjåfører vil automatiseres.

Vi mennesker kan bidra med verdien i vår menneskelighet – det at vi er kloke, originale og oppfinnsomme. Derfor vil det fortsatt finnes arbeid som terapeuter, sykepleiere, lærere og annet som har en opplærende funksjon og påvirkning på andres liv.

Det hjelper lite å frykte automatiseringen, den er uunngåelig. Du må heller gripe sjansen til å søke mot det som gir mening for deg selv og verdi for andre.

3 DU ER AVHENGIG AV FORPLIKTENDE FELLESKAP

Ingen oppnår suksess alene.

Nåtidens meg-generasjon deler et komplisert, globalt nettverk gjennom Internett, men samtidig er de ensomme, fordi mennesker ikke har plass til uendelig mange relasjoner. Derfor søker vi tilbake til de forpliktende fellesskapene. Det vil si venner, familie og kollegaer, som er glad i deg akkurat slik du er, og som støtter deg uansett hva som skjer.

500 Facebookvenner er ikke et forpliktende felleskap. Det handler om å ha lange, sunne, konfliktfylte forhold til andre mennesker. Og om å dele ting. Også gressklipperen og bilen din. Delingsøkonomien er en forutsetning for en bærekraftig verden, og derfor trenger vi ikke lenger å eie alt selv. Vi trenger bare å ha tilgang til det, gjennom de forpliktende felleskapene.

4 VI SKAL IKKE TAKLE MANGEL, MEN OVERFLOD

Mens fortiden handler om å ”vinne eller tape”, så blir fremtiden å ”vinne og lære”. Det er ingenting som heter å feile – det heter å eksperimentere, og vi må prøve ting flere ganger for å mestre dem.

Tidligere betraktet vi verden utfra en knapphetsmodell, der det ikke var nok til alle. I dag er det overflod som er utfordringen. Det er nok kake til alle. Faktisk er det så mye av alt at vi blir handlingslammet. Derfor handler det om å ha oversikt, sortere, rydde opp, gi avkall og finne enkle løsninger på kompliserte problemer.

Vi skal lære at det enkle liv ikke er det samme som det gode liv. Vil vi bare støtte oss på velferden og mates mens datamaskiner styrer verden? Eller vil vi være ekte, levende mennesker som velger vår egen vei i verden? Det må de neste generasjoner vise.

5 SJEFEN DIN VIL VITE OM DU HAR SOVET GODT

I dag bruker vi lang tid på dokumentering, men det er ikke et spesielt nøyaktig verktøy. Når vi tidsregistrerer arbeidet vårt, er vi effektive hele tiden – det er ingen kategori for ” å gå svært langsomt tilbake fra et litt for langt toalettbesøk”. Vi dokumenterer den optimale versjonen av virkeligheten.

Det er annerledes med måling, som idrettsutøvere, som måler løpeturer, sykkeldistanser og innsatsen på treningsstudio. Når vi måler, inngår vi en avtale med oss selv, om noe vi gjerne vil oppnå. Dermed føler vi oss forpliktet.

Om fem år vil måling være typisk for arbeidsplassen. Når man vet hva de ansatte spiser, hvordan de sover og når de yter best, kan bedriften bidra mer til å oppfylle potensialet deres.

For å skape verdisamfunnet er det avgjørende at vi går med på å la oss måle. Det store spørsmålet er hvordan vi sikrer at all denne informasjonen brukes til vår fordel – ikke til å manipulere oss.


Kilde: Artikkel skrevet av Anne Line Højrup for Magasinet God Arbejdslyst, Utgitt av Krifa DK, sommer 2015