Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Foreldrepermisjon – mødrekvote, fedrekvote, gradert uttak.

21 / 03 / 2016

shutterstock 114642043 lite

Nyheten om en familieforøkelse resulterer gjerne i en periode med lykke, forventninger og glede! Etter hvert kommer også spørsmålene om hvordan foreldrepermisjonen fungerer. Når skal jeg ha permisjon og hvor mye permisjon skal jeg ha, hva er reglene, hva er mulighetene, hvor mye penger får jeg utbetalt og av hvem, hvordan går jeg frem overfor arbeidsgiver og hva gjør jeg i forhold til NAV?

Det er en jungel av papirer og systemer. Som medlem i Krifa hjelper vi deg hele veien.

Tre begrep som ofte går igjen er mødrekovte, fedrekvote og gradert/fleksibelt uttak.

Mødrekvote

Mødrekvoten er på 10 uker. De første 6 ukene må moren ta ut umiddelbart etter fødselen. Dette er begrunnet i et helseperspektiv.

I tillegg til de nevnte 10 ukene, må moren gå ut i permisjon 3 uker før forventet termin. Barnets mor er altså eksklusivt tildelt 10 + 3 uker.

Fedrekvote

Fedrekvoten er på 10 uker og det kan velges når fedrekvoten skal tas ut så lenge det skjer etter de første 6 ukene etter fødselen, som er avsatt til mor. Som utgangspunkt kan ikke de 10 ukene gis til moren. Grunnen er at far skal sikres samvær i barnets første leveår.

Det er bestemt at både mor og far til barnet må ha rett til foreldrepenger for at barnefaren skal kunne ta ut fedrekvote.

Fellesperiode og gradert/fleksibelt uttak

Når moren har tatt ut sine 3 uker før termin og 10 uker mødrekvote og far har tatt ut sine 10 uker med fedrekvote, gjenstår det 26 uker eller 36 uker (avhengig av om man velger inntekten dekket med 100 % eller 80% i permisjonsperioden) som fellesperiode.

Av disse 26 eller 36 ukene kan foreldrene selv bestemme hvordan permisjonen skal fordeles. Det er visse krav som stilles til mors aktivitet dersom far skal ta ut hele perioden alene. Se www.nav.nofor detaljert informasjon.

Man kan fordele fellesperioden på ulike måter. Det er mulig å ta foreldrepermisjon samtidig, kombinere arbeid og foreldrepermisjon slik at foreldrepermisjonen graderes utover eller man kan utsette foreldrepermisjonen.

De ovennevnte mulighetene gjelder for fødsler og omsorgsovertakelser etter 1. juli 2014. Det er også tilleggsregler for aleneforsørgere.

Du er langt fra alene om å ha spørsmål rundt utsettelse av fellesperiode og fedrekvote, gradert og fleksibelt uttak og systemene i NAV .I Krifa er dette en av våre ekspertiser og vi hjelper våre medlemmene i hele prosessen.

Velkommen i Krifa.

Kilde: www.nav.no, Folketrygdloven

Ruster du fast?

04 / 06 / 2015

shutterstock 80373319 web

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. Stikk hull på bobla du lever i og ta lærdom av noen overmodige, trigger-happy amerikanere.

”De aller færreste slites ut. De ruster fast”. Det står skrevet på en kjøleskapsmagnet hos noen venner av meg. Og det er virkelig sant. Det er alt for mange som ruster fast i fortiden, de har gått med hvilepuls for lenge og sitter fast i gamle vaner og overbevisninger.

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. I naturen er det slik at alt enten utvikler seg eller visner og dør. Leser du syv utgaver av den amerikanske avisen New York Times, tilegner du deg like mye kunnskap som en person på 1800-tallet kom i kontakt med gjennom en hel menneskealder.

Vi må hele tiden tilegne oss ny kunnskap, for det gjør resten av verden også. Det er like viktig, enten man er jurist eller tømrer. Ta for eksempel psykologiens verden. Menneskets kunnskap om hjernen dobles hver 18. måned. Så det gjelder å følge med.

Nå blir du kanskje litt overveldet. Jeg har dyttet litt på bobla du lever i. Den som for de fleste er kjent som kontroll- eller trygghetssonen din. Der alt er slik det pleier. Der er det godt, ikke sant? Du vet jo at du er garantert sikkerhet i denne bobla.

Ta steget

Kom deg litt vekk fra bobla og over i – ja, la oss kalle det læresonen. Her får du utfordret kunnskapen din, nye ferdigheter og kompetanse. Da blir du nødt til å være åpen for å utvikle deg og avdekke nye aspekter ved hva du vet og kan.

Det er nettopp her din indre stemme allerede sier: Kan du dette? Er dette en god idè? Det føles kanskje ikke så greit, fordi du mangler både kunnskap og ferdigheter.

Det er ingenting galt med å være i ei boble. Det er helt naturlig. Du må bare passe på at du ikke holder deg der hele tiden, dersom du vil utvikle ny kunnskap, nye ferdigheter og ny kompetanse. Kanskje skal du spesialisere deg, eller finne en nisje innenfor fagområdet ditt. Det trenger ikke skje over natten. Men du kan begynne å sondere terrenget.

Herfra til månen

Under den kalde krigen våknet amerikanerne en morgen opp til nyheten om at de hadde havnet bakpå i rakettkappløpet. Russerne hadde sendt det første mennesket ut i rommet. Det fikk president Kennedy til å holde en sterk tale i 1961, der han lovet at USA skulle sende en mann til månen, og trygt tilbake, før årtiet var omme.

Amerikanernes mål kunne kanskje virke litt dumdristig. Men de hadde en reel tro på at det kunne la seg gjøre. Hvis russerne lyktes i å vinne herredømme i rommet, kunne det godt være at det samme ville skje på jorden. De måtte ta rommet tilbake, og de var topp motivert for å nå målet. På det tidspunkt manglet de den nødvendige kunnskap og de nødvendige ferdighetene til å klare det. Målet var langt unna, og de hadde beveget seg utenfor deres boble ved å bestemme seg for å utrette noe stort.

De måtte komme i gang med læringen. Samle kunnskapen de hadde, og utvikle den. Lage en rakett som kunne løfte tyngre last og fly mye, mye lenger. Deretter testet de i læresonen. Raketten eksploderte riktignok, men så utviklet de bedre kunnskap og flere ferdigheter på området.

Frys! Flykt! Eller kjemp!

Amerikanernes mål var – på samme måte som ditt ofte vil være - på dypt vann. Der din kunnskap og kompetanse ikke følger med. Da blir du nødt til å utvikle deg. Det dype vannet kaller jeg enten panikksonen eller drømmesonen. Hvis du trår ubemerket ut i den, eller hvis du skubbes ut, vil overlevelsesinstinktene dine aktiveres umiddelbart. Da kaller jeg den panikksonen. Hjernen vet at den ikke har tilstrekkelig kunnskap, de nødvendige ferdigheter eller kompetansen som trengs. Derfor spør den seg; skal jeg kjempe, flykte eller fryse?

Ok, tilbake til bobla. Hvor er jeg? Hva bør jeg ta med meg videre fra bobla? Hvilken kunnskap og kompetanse må jeg bruke for å nå målet?

Du kan gjerne besøke drømmesonen i tankene dine, og sette deg mål der. Skal drømmen bli til virkelighet, må den først defineres. Deretter handler det om at du gradvis begir deg ut i læresonen, slik at du tilegner deg nye ferdigheter. Hver gang du lærer noe nytt, dyttes bobla mot læresonen, som på samme måte dyttes mot panikksonen, som gjør at du kommer et skritt nærmere målet.

Gi slipp

Amerikanerne oppnådde til slutt målet. Sommeren 1969 sendte de en bemannet rakett til månen. Da raketten ble skutt ut brukte den 90% av drivstoffet i løpet av fire minutter. Jeg trodde først det var en spøk, før jeg selv gikk inn på hjemmesiden til NASA. Jeg lærte noe: Når raketten først er utenfor jordens atmosfære, kan den reise de resterende 1,5 millioner kilometere med bare 10% av drivstoffet.

Det er altså de første stegene som er de vanskeligste. For raketten betyr det å komme utenfor jordens atmosfære og tyngdekraft. For mennesker er tyngdekraften å gi slipp på gamle vaner og overbevisninger, og å våge å gå utenfor bobla.

Spørsmålet er om målet du har motiverer deg så mye at du er villig til å betale prisen i fire minutter.

Skrevet av Nicolai Moltke-Leth, dansk sosiolog, forfatter, foredragsholder og tidligere jegersoldat.

Arbeidsledigheten øker

08 / 05 / 2015

bloggbilde

NAV meldte mandag denne uken at 1 600 arbeidstakere har blitt helt arbeidsledig i løpet av april. Bruttoledigheten, dvs. summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, økte med 2 100 personer.

Yrkesgruppene som er hardest rammet det siste året er personer med ingeniør- og IKT-fag, meglere, konsulenter og industriarbeidere. Til tross for at dette er gruppen som har hatt den største økningen i ledighet, er ledigheten likevel lav sammenlignet med andre yrkesgrupper. Ledigheten er høyest for bygge- og anleggsarbeider, og for personer som arbeider innen reiseliv og transport. Det er lavest arbeidsledighet innen undervisning og akademiske yrker.

De høye tallene i april forklares i den reduserte aktiviteten oljebransjen. Det er ventet at ledigheten vil fortsette å øke, men at den vil dempes av økt etterspørsel etter arbeidskraft i andre deler av norsk næringsliv på grunn av lav rente og svak kronekurs.

Arbeidsledigheten (helt arbeidsledige) er dermed på 3,0 prosent i år, mot 2, 8 prosent i fjor.

Hva kan du som arbeidstaker gjøre?

Det er lite den enkelte arbeidstaker kan gjøre for påvirke markedskreftene. Du kan likevel sikre at dine rettigheter blir godt ivaretatt dersom du får en oppsigelse. Det samme gjelder på veien videre mot å komme i fast arbeid igjen.

  • Blir du bli oppsagt, er det viktig at du er trygg på at oppsigelsen av deg er gjort i henhold til arbeidsmiljøloven.
  • Skal du søke om dagpenger, er det viktig at dine rettigheter blir ivaretatt av NAV.
  • Skal du søke ny jobb i et tøft arbeidsmarked, er det viktig å være klar over mulighetene du har med din kompetanse og erfaring.

Som Krifa-medlem blir du ivaretatt og fulgt opp av våre jurister, advokater og karriererådgivere i alle ledd i prosessen.

Kilder: www.nav.no