Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Nye tendenser for jobbsøk

10 / 02 / 2017

Shutterstock 572264506 Edit

Jobbsøking blir mer digital, og din generelle profil får større fokus enn kompetanse og erfaring.

Jobbsøking blir mer digital 

Det dukker stadig opp flere digitale plattformer som tilbyr verktøy og løsninger til jobbsøkingen. Du kan for eksempel få gode verktøy til oppbygging av din CV eller få tilgang til et godt nettverk.

Bruk Facebook som arena

LinkedIn har vært en foretrukken kanal for å rekruttere nye medarbeidere, men Facebook haler innpå. Facebook har informasjon om deg og bruker denne til å spisse informasjon til deg og hente opplysninger om deg. 

Bruk Facebook i din jakt på drømmejobben. Følg virksomheter og bli med i forskjellig grupper innenfor områder du kunne tenke deg å jobbe i.

Ha en sylskarp CV

Standard CV-en vil bli utryddet. Flere virksomheter legger nå mer vekt på din CV enn på din søknad. Det stilles forventninger og større krav til både innhold, form, format og layout.  Som jobbsøkende betyr det at du må sørge for at din CV er direkte målrettet til stillingen du søker – det holder ikke bare at selve søknaden er det. En spisset CV vil variere i lengde fra én til tre sider, avhengig av hvilken bransje og stilling du søker.

Markedsfør din personlighet

Stadig flere virksomheter har fokus på søkerens profil fremfor riktig kompetanse og erfaring. Du skal passe inn på arbeidsplassen på mange plan. Det er mye enklere å lære opp en ny medarbeider i kunnskap og kompetanse enn å endre hans/hennes verdier, interesser og identitet. Sørg for at det er samsvar mellom dine profiler i sosiale medier. Arbeidsgiver vil se hvem du virkelig er.
Du kan også overveie om du skal lage din egen blogg, webside eller en online portofolio som du legger ved som link i din søknad.

Jobbsamtaler og søknader på video

Det er en voksende tendens å bruke video i jobbsøking, selv om dette enda ikke har slått igjennom for fullt. Kanskje er det jobbsamtalen som foregår på video eller så kommer selve søknaden som en link eller video istedenfor på papir.

Som medlem i Krifa hjelper vi deg videre. Vi vil at du skal lykkes.

Hvordan skrive CV?

27 / 01 / 2017

Skrive Cv2

En god CV er et avgjørende redskap på veien mot drømmejobben. Gjør din CV oversiktlig og la den inneholde fakta om deg som er relevante for den jobben du søker.

 Med denne oppskriften og gjerne i denne rekkefølgen skal du ha dekket det meste:

1. Kontaktopplysninger

Navn, adresse, telefonnummer og e-post adresse. Legg gjerne ved et nøytralt bilde.

2. Sammendrag

Skriv en kort beskrivelse av både faglig og personlig spisskompetanse eller vis en «rød tråd» i din karriere frem til nå, ca 5-6 linjer. Dette skal skape interesse for din person så man får lyst til å lese videre.

3. Erfaring

List opp arbeidsplass og stillingsbeskrivelse etter årstall. Ofte er de siste 10 årene de mest relevante, men vurder evn tidligere stillinger og relevansen til stillingen du søker om du bør ha med mer. Skriv også hva slags oppgaver og ansvar du har hatt på tidligere arbeidsplasser. 

4. Utdannelse/Kurs

Skriv ned hva du har studert, hvor du har studert og hvilke kurs du har tatt. Om du har flere utdannelser og mange kurs bør du dele dette opp i to separate punkter for å gi bedre oversikt.

5. Personlig kompetanse

Nevn dine spisskompetanser i punktform. Utdyp dem om ønskelig helt kort med eksempler og sett dem inn i en kontekst så arbeidsgiver kan relatere dem til jobben du søker.

6. IT

Nevn de IT-programmer/software du behersker og i hvilken grad du behersker dem. Det er OK å «namedroppe» programmer eller systemer, men husk at formålet bør være at du skal vise at du er IT-dyktig og raskt setter deg inn i ny IT.

7. Språk

Nevn de språk du behersker og på hvilket nivå.

8. Førerkort, sertifiseringer osv.

Dette punktet er ikke alltid relevant, men vurder det utfra stillingen du søker.

9. Fritidsinteresser

La de som leser søknaden din få et kort innblikk i hvem du er. For eksempel kan du fortelle litt om hva du gjør på fritiden, om du har barn, familie, interesser osv. Det du skriver skal være med å lage et positivt bilde av hvem de evn ansetter.

10. Kontaktopplysninger på referansepersoner

Om du har gjort en avtale med referansepersoner som kan kontaktes skrives dette her. Målet er at arbeidsgiver kan forhøre seg om hvordan du er som ansatt eller medarbeider. Husk at det er du som bestemmer hvem disse kontaktpersonene er og at du dermed har innflytelse på hva som blir sagt om deg.

Som medlem i Krifa kan du sende inn din CV og få vår evaluering. Send den til [email protected], og gi oss noen dager for behandling. Vi vil at du skal lykkes!

Vi hjelper deg

Som medlem i Krifa kan du sende inn din CV og få vår evaluering. Send den til [email protected], og gi oss noen dager for behandling. Vi vil at du skal lykkes!

Fagforening – ikke noe for deg?

22 / 02 / 2016

Kristin Fjellman blogg v4

Over 1,5 millioner arbeidstakere i Norge har valgt å ikke melde seg inn i en fagforening. Du er kanskje en av dem og det kan være mange grunner til det: Fagforening er ikke noe for deg, du trives i jobben din, forhandler din egen lønn, dine kolleger og venner hadde ledd av deg, du misliker streik og at kontingenten går til å støtte et politisk parti du ikke stemmer på. Jeg håper du leser dette før du sier at fagforening ikke er noe for deg. Det finnes fagforeninger som er annerledes enn den tradisjonelle fagforening vi kjenner i Norge.

Krifa spesialiserer seg for deg i alt rundt ditt arbeidsliv, så du kan fokusere på dine arbeidsoppgaver. Som arbeidstaker har du mange rettigheter og forpliktelser knyttet til din stilling, og det er både tidkrevende og vanskelig å holde oversikt over. I Krifa er det juristene som svarer deg på mail, chat og telefon. Dette brukes aktivt av våre medlemmer både i små og store saker, men også for enkle råd, drøftelser og refleksjoner. Jo tidligere du som medlem tar oss med i dine prosesser, jo lettere er det for oss å hjelpe deg.

En fagforening er annerledes enn et advokatkontor, selv om mye av jobben ofte gjøres gjennom jurister og advokater. Et advokatkontor benyttes ofte i en konkret sak, mens en fagforening vil følge deg i hele ditt arbeidsliv. I Krifa vil vi at du skal lykkes, trives og utvikle deg på jobb. Vi har samarbeid med karriereveiledere og coacher over hele landet og har knyttet til oss noen av landets beste advokater innen arbeidsrett for å hjelpe våre medlemmer både i dag og inn i fremtiden.

Det er flere ting som skiller Krifa fra andre fagforeninger. At vi er politisk uavhengige, aldri tar deg ut i streik og at ditt medlemskap er personlig og kan være helt anonymt, er bare noen av tingene. Du kan være medlem uansett hvor og hva du jobber med, du har direkte tilgang til våre spesialiserte jurister – ingen mellomledd. Selv om medlemskontingenten i Krifa er lav, får du både skattefradrag og mange andre medlemsfordeler knyttet til ditt medlemskap.

Vi bistår våre medlemmer med råd og veiledning allerede fra dag èn. Så om du har noe på hjertet, er du hjertelig velkommen til å kontakte oss.

Jeg er stolt av å representere Krifa og våre medlemmer! Velkommen skal du være.

Med vennlig hilsen

Kristin Fjellman – daglig leder i Krifa

Krifa hjelper stadig flere – gratulerer til alle dere som vinner frem

08 / 12 / 2015

Krifa 2

I Krifa er vi glade for å kunne bistå våre medlemmer med små og store utfordringer - uavhengig av stillingstittel, yrkestilknytning og stillingsprosent. Alle kan få utfordringer i forbindelse med arbeidsforholdet.

Krifa bisto nettopp et medlem med å få utbetalt mange hundre tusen kroner. Vårt medlem, en økonomileder, hadde inngått en fratredelsesavtale med arbeidsgiver, men opplevde problemer fordi arbeidsgiver ikke fulgte opp sin del av avtalen. Uten varsel stanset de utbetalingene. Medlemmet kontaktet Krifa og vi tok saken til Forliksrådet uten at saken lot seg løse. Neste steg var da å ta ut søksmål mot virksomheten. Gjennom nye forhandlinger ble partene enige, og vårt medlem kan endelig motta sine penger og legge en vanskelig sak bak seg.

Krifas jobb er å bistå deg, og det er til enhver tid du som eier saken din. Krifas glede er ikke å ”vinne” saker, men at du som medlem skal føle deg mest mulig som vinner. Hver sak er unik og hvordan vi sammen med deg tar saken din videre varierer dermed. Om du skal jobbe videre på arbeidsplassen eller allerede har sluttet eller fått oppsigelse har betydning. Uansett er dialog og samtale alltid vårt utgangspunkt. En måte vi mener er til det beste for deg, men også de andre partene. Du og din sak er alltid vårt fokus og vi går eventuelt rettens vei om vi mener det er det riktige.

Krifa hjelper deg gjerne i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold, og selvsagt alle andre spørsmål og utfordringer du måtte ha i forbindelse med ditt ansettelsesforhold. Ikke nøl med å ta kontakt. Som medlem i Krifa blir du godt ivaretatt av våre jurister.

Ruster du fast?

04 / 06 / 2015

shutterstock 80373319 web

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. Stikk hull på bobla du lever i og ta lærdom av noen overmodige, trigger-happy amerikanere.

”De aller færreste slites ut. De ruster fast”. Det står skrevet på en kjøleskapsmagnet hos noen venner av meg. Og det er virkelig sant. Det er alt for mange som ruster fast i fortiden, de har gått med hvilepuls for lenge og sitter fast i gamle vaner og overbevisninger.

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. I naturen er det slik at alt enten utvikler seg eller visner og dør. Leser du syv utgaver av den amerikanske avisen New York Times, tilegner du deg like mye kunnskap som en person på 1800-tallet kom i kontakt med gjennom en hel menneskealder.

Vi må hele tiden tilegne oss ny kunnskap, for det gjør resten av verden også. Det er like viktig, enten man er jurist eller tømrer. Ta for eksempel psykologiens verden. Menneskets kunnskap om hjernen dobles hver 18. måned. Så det gjelder å følge med.

Nå blir du kanskje litt overveldet. Jeg har dyttet litt på bobla du lever i. Den som for de fleste er kjent som kontroll- eller trygghetssonen din. Der alt er slik det pleier. Der er det godt, ikke sant? Du vet jo at du er garantert sikkerhet i denne bobla.

Ta steget

Kom deg litt vekk fra bobla og over i – ja, la oss kalle det læresonen. Her får du utfordret kunnskapen din, nye ferdigheter og kompetanse. Da blir du nødt til å være åpen for å utvikle deg og avdekke nye aspekter ved hva du vet og kan.

Det er nettopp her din indre stemme allerede sier: Kan du dette? Er dette en god idè? Det føles kanskje ikke så greit, fordi du mangler både kunnskap og ferdigheter.

Det er ingenting galt med å være i ei boble. Det er helt naturlig. Du må bare passe på at du ikke holder deg der hele tiden, dersom du vil utvikle ny kunnskap, nye ferdigheter og ny kompetanse. Kanskje skal du spesialisere deg, eller finne en nisje innenfor fagområdet ditt. Det trenger ikke skje over natten. Men du kan begynne å sondere terrenget.

Herfra til månen

Under den kalde krigen våknet amerikanerne en morgen opp til nyheten om at de hadde havnet bakpå i rakettkappløpet. Russerne hadde sendt det første mennesket ut i rommet. Det fikk president Kennedy til å holde en sterk tale i 1961, der han lovet at USA skulle sende en mann til månen, og trygt tilbake, før årtiet var omme.

Amerikanernes mål kunne kanskje virke litt dumdristig. Men de hadde en reel tro på at det kunne la seg gjøre. Hvis russerne lyktes i å vinne herredømme i rommet, kunne det godt være at det samme ville skje på jorden. De måtte ta rommet tilbake, og de var topp motivert for å nå målet. På det tidspunkt manglet de den nødvendige kunnskap og de nødvendige ferdighetene til å klare det. Målet var langt unna, og de hadde beveget seg utenfor deres boble ved å bestemme seg for å utrette noe stort.

De måtte komme i gang med læringen. Samle kunnskapen de hadde, og utvikle den. Lage en rakett som kunne løfte tyngre last og fly mye, mye lenger. Deretter testet de i læresonen. Raketten eksploderte riktignok, men så utviklet de bedre kunnskap og flere ferdigheter på området.

Frys! Flykt! Eller kjemp!

Amerikanernes mål var – på samme måte som ditt ofte vil være - på dypt vann. Der din kunnskap og kompetanse ikke følger med. Da blir du nødt til å utvikle deg. Det dype vannet kaller jeg enten panikksonen eller drømmesonen. Hvis du trår ubemerket ut i den, eller hvis du skubbes ut, vil overlevelsesinstinktene dine aktiveres umiddelbart. Da kaller jeg den panikksonen. Hjernen vet at den ikke har tilstrekkelig kunnskap, de nødvendige ferdigheter eller kompetansen som trengs. Derfor spør den seg; skal jeg kjempe, flykte eller fryse?

Ok, tilbake til bobla. Hvor er jeg? Hva bør jeg ta med meg videre fra bobla? Hvilken kunnskap og kompetanse må jeg bruke for å nå målet?

Du kan gjerne besøke drømmesonen i tankene dine, og sette deg mål der. Skal drømmen bli til virkelighet, må den først defineres. Deretter handler det om at du gradvis begir deg ut i læresonen, slik at du tilegner deg nye ferdigheter. Hver gang du lærer noe nytt, dyttes bobla mot læresonen, som på samme måte dyttes mot panikksonen, som gjør at du kommer et skritt nærmere målet.

Gi slipp

Amerikanerne oppnådde til slutt målet. Sommeren 1969 sendte de en bemannet rakett til månen. Da raketten ble skutt ut brukte den 90% av drivstoffet i løpet av fire minutter. Jeg trodde først det var en spøk, før jeg selv gikk inn på hjemmesiden til NASA. Jeg lærte noe: Når raketten først er utenfor jordens atmosfære, kan den reise de resterende 1,5 millioner kilometere med bare 10% av drivstoffet.

Det er altså de første stegene som er de vanskeligste. For raketten betyr det å komme utenfor jordens atmosfære og tyngdekraft. For mennesker er tyngdekraften å gi slipp på gamle vaner og overbevisninger, og å våge å gå utenfor bobla.

Spørsmålet er om målet du har motiverer deg så mye at du er villig til å betale prisen i fire minutter.

Skrevet av Nicolai Moltke-Leth, dansk sosiolog, forfatter, foredragsholder og tidligere jegersoldat.

Er du klar for fremtidens arbeidsliv?

20 / 05 / 2015

shutterstock 209372410 web

Glem alt om vekst, produktivitet og store beløp på lønnsslippen. I fremtiden vil suksess måles ut fra hvilken kvalitet og fellesverdi du skaper for andre. Fremtidsforsker Anne Skare Nielsen setter ord på fem fremtidstendenser som vil påvirke ditt arbeidsliv.

1 BEDRE FREMFOR MER

Glem kravene om å tjene mer penger, skape høyere vekst og større produktivitet. Fremtiden handler om å ha en positiv påvirkning på andres liv. Vi vil kreve at arbeidet vårt gir mening, og suksess vil ikke lenger måles i kvantitet, men i kvalitet og originalitet.

På det nye arbeidsmarkedet oppnår du suksess ved å ha plass til mye kompleksitet. Lytte til andre og være litt irriterende, ved å alltid stille spørsmålet ”Hvorfor gjør vi det slik?”.

Istedenfor å måle nasjonal suksess etter brutto nasjonalprodukt, slik en ren økonomi ville gjort det, måles suksess i brutto nasjonal velferd – målt etter samfunnets bærekraftighet, sunnhet og glede.

2 HILS DIN ROBOTKOLLEGA VELKOMMEN

Ifølge tall fra Oxford University vil to milliarder arbeidsplasser forsvinne i løpet av de neste 15 årene. Det gjelder spesielt kontorjobber, som for eksempel bankrådgivere, eiendomsmeklere, jurister, journalister og administrativt ansatte, men også parkeringsvakter, piloter og taxisjåfører vil automatiseres.

Vi mennesker kan bidra med verdien i vår menneskelighet – det at vi er kloke, originale og oppfinnsomme. Derfor vil det fortsatt finnes arbeid som terapeuter, sykepleiere, lærere og annet som har en opplærende funksjon og påvirkning på andres liv.

Det hjelper lite å frykte automatiseringen, den er uunngåelig. Du må heller gripe sjansen til å søke mot det som gir mening for deg selv og verdi for andre.

3 DU ER AVHENGIG AV FORPLIKTENDE FELLESKAP

Ingen oppnår suksess alene.

Nåtidens meg-generasjon deler et komplisert, globalt nettverk gjennom Internett, men samtidig er de ensomme, fordi mennesker ikke har plass til uendelig mange relasjoner. Derfor søker vi tilbake til de forpliktende fellesskapene. Det vil si venner, familie og kollegaer, som er glad i deg akkurat slik du er, og som støtter deg uansett hva som skjer.

500 Facebookvenner er ikke et forpliktende felleskap. Det handler om å ha lange, sunne, konfliktfylte forhold til andre mennesker. Og om å dele ting. Også gressklipperen og bilen din. Delingsøkonomien er en forutsetning for en bærekraftig verden, og derfor trenger vi ikke lenger å eie alt selv. Vi trenger bare å ha tilgang til det, gjennom de forpliktende felleskapene.

4 VI SKAL IKKE TAKLE MANGEL, MEN OVERFLOD

Mens fortiden handler om å ”vinne eller tape”, så blir fremtiden å ”vinne og lære”. Det er ingenting som heter å feile – det heter å eksperimentere, og vi må prøve ting flere ganger for å mestre dem.

Tidligere betraktet vi verden utfra en knapphetsmodell, der det ikke var nok til alle. I dag er det overflod som er utfordringen. Det er nok kake til alle. Faktisk er det så mye av alt at vi blir handlingslammet. Derfor handler det om å ha oversikt, sortere, rydde opp, gi avkall og finne enkle løsninger på kompliserte problemer.

Vi skal lære at det enkle liv ikke er det samme som det gode liv. Vil vi bare støtte oss på velferden og mates mens datamaskiner styrer verden? Eller vil vi være ekte, levende mennesker som velger vår egen vei i verden? Det må de neste generasjoner vise.

5 SJEFEN DIN VIL VITE OM DU HAR SOVET GODT

I dag bruker vi lang tid på dokumentering, men det er ikke et spesielt nøyaktig verktøy. Når vi tidsregistrerer arbeidet vårt, er vi effektive hele tiden – det er ingen kategori for ” å gå svært langsomt tilbake fra et litt for langt toalettbesøk”. Vi dokumenterer den optimale versjonen av virkeligheten.

Det er annerledes med måling, som idrettsutøvere, som måler løpeturer, sykkeldistanser og innsatsen på treningsstudio. Når vi måler, inngår vi en avtale med oss selv, om noe vi gjerne vil oppnå. Dermed føler vi oss forpliktet.

Om fem år vil måling være typisk for arbeidsplassen. Når man vet hva de ansatte spiser, hvordan de sover og når de yter best, kan bedriften bidra mer til å oppfylle potensialet deres.

For å skape verdisamfunnet er det avgjørende at vi går med på å la oss måle. Det store spørsmålet er hvordan vi sikrer at all denne informasjonen brukes til vår fordel – ikke til å manipulere oss.


Kilde: Artikkel skrevet av Anne Line Højrup for Magasinet God Arbejdslyst, Utgitt av Krifa DK, sommer 2015