Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

God Arbeidslyst Indeks – hvorfor og hvordan?

08 / 12 / 2017

shutterstock blogg

Det gode liv handler også om god arbeidslyst – og god arbeidslyst handler også om god forretningsdrift. 

"Vi ser at arbeidslyst preger hverdagen på jobb og hjemme. Derfor er det viktig å gjøre både ledere og arbeidstakere oppmerksomme på dette."

Hvordan påvirker arbeidslysten din livskvalitet? Hvordan påvirkes arbeidslysten av arbeidsplassen? I en tid da arbeid, identitet og privatliv er tett knyttet sammen ser vi at dette påvirker hverandre – positivt og negativt. Hvor viktig er lønn, arbeidsoppgaver, sjefen og kolleger for god arbeidslyst?

I forrige innlegg presenterte vi hovedlinjene av rapporten «God Arbeidslyst Indeks 2017» i forbindelse med frokostseminaret der rapporten fikk sin Norgespremiere. Medieoppmerksomheten vitner om stor interesse for hva som påvirker god arbeidslyst.

Grunnene til å sette fokuset på god arbeidslyst er mange

Hvorfor er god arbeidslyst viktig?

  • Har stor betydning for glede og lykke ellers i livet
  • Reduserer sykefravær
  • Øker produktivitet og innovasjon
  • Gir konkurransefortrinn, bedre fortjeneste og bedre bunnlinje
  • Gir økonomisk gevinst for ansatte, virksomheter og samfunnet
  • Gjør Norge lykkeligere

Les også: Norgespremiere - hemmeligheten bak god arbeidslyst

I rapporten løftes det frem flere studier som gir gode grunner til å sette fokus på arbeidslyst – spesielt gode frukter som innovasjon, produktivitet og lønnsomhet. Krifa utførte «God Arbeidslyst Indeks 2017» i Norge for å øke fokuset på nettopp dette. Vi ser at arbeidslyst preger hverdagen på jobb og hjemme. Derfor er det viktig å gjøre både ledere og arbeidstakere oppmerksomme på dette.

De seks viktigste faktorene

Rapporten identifiserer de viktigste faktorene for arbeidslyst og gir inspirasjon til hvordan man kan forbedre vilkårene på norske arbeidsplasser. De seks viktigste temaene som påvirker vår arbeidslyst i prioritert rekkefølge:

  • Meningsfylt arbeid
  • Mestring i jobben
  • Balanse mellom arbeid og privatliv
  • Kollegene våre
  • Resultatene vi bidrar til
  • Ledelsen

Les også: Ny studie: Nordmenn elsker kollegene sine - men viktigst for arbeidslysten er en meningsfull jobb

Å investere i de ansattes trivsel på arbeidsplassen vil føre til mer innovative, produktive og lønnsømme bedrifter. Fremover vil Krifa løfte frem tema fra «God Arbeidslyst Indeks 2017» i denne bloggen. Følg med!

Ny studie: Nordmenn elsker kollegene sine - men viktigst for arbeidslysten er en meningsfull jobb

15 / 11 / 2017

Krifa God Arbeidslyst Ed

En ny undersøkelse som er gjennomført av arbeidstakerorganisasjonen Krifa, viser at det er kollegene som scorer aller høyest på hva vi nordmenn er fornøyd med på jobben. 

 –Men den aller viktigste årsaken til god arbeidslyst er at man opplever jobben som meningsfull, sier daglig leder i Krifa Norge, Kristin Fjellman.

Rapporten «God Arbeidslyst Indeks 2017» baserer seg på en landsrepresentativ undersøkelse der arbeidstakere blir spurt om hva som har størst betydning for arbeidslysten deres. Rapporten synliggjør hvor viktig arbeidslyst er for at arbeidstakere skal føle lykke og glede generelt i livet. 

Arbeidslyst = bedre resultater

Samtidig avdekker rapporten hva som må til for å bedre arbeidslysten: 

–Undersøkelsen blir derfor relevant også for resultatene – og til sist bunnlinjen i virksomheten, sier Krifa-leder Kristin Fjellman.

Meningsfullt arbeid på topp

Det er opplevelsen av å utføre et meningsfullt arbeid som topper listen over hva som er viktigst for nordmenns arbeidslyst. Her er listen over de seks viktigste temaene i prioritert rekkefølge.

  1. Meningsfylt arbeid
  2. Mestring i jobben
  3. Balanse mellom arbeid og privatliv
  4. Kollegene våre
  5. Resultatene vi bidrar til
  6. Ledelsen

Kolleger scorer topp

Når man ser på hvor fornøyd nordmenn er med de seks kategoriene, spriker tilfredsheten:

–På en skala fra 0-100 er det kollegene våre som scorer aller best i undersøkelsen, med hele 76 poeng. Nest best score får opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid, med 73 poeng, forteller Kristin Fjellman som er leder i arbeidstakerorganisasjonen Krifa Norge. Minst tilfreds er nordmenn med balansen arbeid og privatliv, med en score på kun 63 av 100 poeng.

– Den viktigste årsaken til god arbeidslyst er opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid. Det er derfor hyggelig at dette får en så høy score blant norske arbeidstakere. Dette er en viktig årsak til motivasjonen for å gå på jobb og trives i livet for øvrig, sier Fjellman.

Lønn mindre avgjørende

Lønnens betydning for arbeidslyst kommer faktisk utenfor de aller viktigste årsakene til hva som skaper god arbeidslyst og trivsel i hverdagen. Dette indikerer at lønn i større grad er blitt en «hygienefaktor» i Norge – og er mindre avgjørende for den generelle arbeidslysten.

–I sum viser undersøkelsen at nordmenn er genuint interessert i å ha en meningsfull jobb som skaper gode resultater sammen med gode kolleger. Dette skaper arbeidslyst som igjen virker positivt inn på verdiskapningen, sier Krifa Norge-leder Kristin Fjellman.

Hva er God Arbeidslyst Indeks – og hvorfor er det viktig?

Bedre livskvalitet

God Arbeidslyst Indeks 2017 handler om å forstå hvordan vi kan skape de beste rammene for et godt arbeidsliv. Det handler om at vi fortløpende kan ta temperaturen på arbeidslysten på norske arbeidsplasser, at vi kan måle den fremover - og hvordan vi kan gjøre det enda bedre.

Rapporten identifiserer de viktigste faktorene for arbeidslyst og gir inspirasjon til hvordan man kan forbedre vilkårene på norske arbeidsplasser. I en tid da arbeid, identitet og privatliv er tett knyttet sammen vil en undersøkelse av nordmenns arbeidslyst kunne gi et interessant og viktig innblikk i betingelsene for vår generelle livskvalitet.

Godt for verdiskapningen

God arbeidslyst kan merkes på bunnlinjen. Sammenhengen mellom arbeidslyst og økonomiske

resultater er blant annet understreket i World Happiness Report, som utgis av Earth Institute ved Columbia University, på vegne av FN.

Forskningsresultater tyder på at bedrifter som klarer å sette arbeidslyst i sentrum opplever mindre fravær. For eksempel viser rapporten «Arbeidsmiljø sett med virksomhetsøkonomiske briller», utarbeidet av COWI, at ansatte som ikke føler at de får brukt sine evner i praksis har mer enn tre ganger så høyt sykefravær enn personer som opplever gode muligheter til å bruke evnene sine.

Undersøkelser viser også at virksomheter med fornøyde ansatte klarer seg bedre enn konkurrentene. God arbeidslyst har vist seg å ha betydning når det gjelder å tiltrekke seg kunder – og glade ansatte yter bedre kundeservice.

Derfor konkluderer forskningen på feltet med at arbeidsglede øker bedrifters fortjeneste. Den gode arbeidslysten har ikke bare betydning for kvaliteten på livet vi lever, men innebærer også økonomisk gevinst som kommer både de ansatte og virksomheten til gode – og samfunnet som helhet.

Rapporten er utviklet i samarbeid med Kantar Gallup og den danske tankesmien, Institutt for Lykkeforskning. Metodikken som er benyttet baserer seg på anerkjent forskning, og har i flere år vært publisert i Danmark. 

Kontaktinfo - for ytterligere kommentarer

Kristin Fjellman, daglig leder i Krifa Norge: 474 57 620 / [email protected]

www.krifa.no


Les rapporten

» Last ned God Arbeidslyst Indeks 2017 (PDF)

De som har gjennoført studien

KRIFA vil at folk skal oppleve trivsel og glede i arbeidet sitt. Vi vil være en samarbeidspartner for medlemmene våre, både når ting går bra og når det oppstår problemer. Vi vil være der når de ønsker å utvikle seg og inspireres. Men også når de trenger en samtale i en vanskelig tid, når det skal involveres advokater eller når det er vanskelig å finne en jobb. Vi jobber hver dag for å fremme god arbeidslyst for medlemmene våre, på arbeidsplasser og i samfunnet generelt. Det er drømmen vår. Les mer på www.krifa.no

INSTITUT FOR LYKKEFORSKNING er en uavhengig dansk tankesmie som leverer forskningsbasert kunnskap om trivsel, glede og livskvalitet. Vi er opptatt av tre spørsmål: Hvordan måles lykke, hvorfor er noen mennesker lykkeligere enn andre og hvordan kan vi forbedre livskvaliteten?

Les mer på www.happinessresearchinstitute.com

GALLUP har vært i dialog med den norske befolkningen siden 1946 og er bransjens største leverandør av intervjudata. Undersøkelser fungerer som et talerør for forbrukere og innbyggere.

Les mer på www.tns-gallup.no

Et godt arbeidsmiljø - hva har du krav på?

09 / 11 / 2016

Arbeidsmiljo Shutterstock 387033604 Edit

Alle arbeidstakere har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø med trygge ansettelsesforhold og meningsfylt arbeid. Du skal være sikret mot fysiske og psykiske skader på din arbeidsplass og arbeidsgiver skal tilrettelegge, gi deg mulighet til medvirkning og for personlig utvikling gjennom ditt arbeid. 

Om arbeidsmiljøet er forsvarlig beror på en vurdering av alle forholdene på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven stiller en rekke krav til arbeidsforholdene og det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsplassen er i henhold til kravene som fremgår av arbeidsmiljøloven.

Krifa merker stadig større pågang i henvendelser fra arbeidstakere som trenger hjelp, råd og støtte i forhold til arbeidsmiljøet, og da spesielt det psykososiale arbeidsmiljøet. Stadig flere føler seg krenket, mobbet, oversett, utfryst eller usikre på hva både ledere og medarbeidere synes om dem. De trenger å bli hørt, trodd og ivaretatt.

Det fysiske arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven stiller krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Du skal arbeide i et arbeidsmiljø med høy grad av sikkerhetstiltak og tilrettelegging dersom det er behov for dette. Paragraf 4-4 stiller flere krav til utforming av arbeidsplassen for å sikre at du unngår fysiske belastninger mens du er på jobb. Kravene gjelder blant annet lysforhold, støy og inneklima.

Det psykososiale arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven § 4-3 stiller også en rekke krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Med dette menes krav som retter seg mot sosiale og psykiske forhold. Det skal legges til rette for at din integritet og verdighet ivaretas og gi deg mulighet til kontakt og kommunikasjon med kolleger. Arbeidsmiljøloven har et absolutt forbud mot trakassering og annen utilbørlig opptreden, herunder mobbing.

Krifa har rådgivere og jurister som hjelper deg og det er ingen mellomledd mellom deg og våre spesialister. Du får enkelt kontakt med oss og det er våre spesialister som svarer deg.

Chat www.krifa.no
Telefon 22 72 00 20
Mail [email protected]

Bli medlem i dag – vi hjelper deg gjerne.

Søkeord: Arbeidsmiljø, arbeidsmiljøloven, mobbing, tilrettelegging,

Fra feriemodus til arbeidslyst

24 / 08 / 2016

feriemodus

Det bør være lov å bruke litt tid på å komme tilbake i jobbmodus igjen. Føles det tungt å komme i gang med hverdagen? Snu litt på det...

Både barn og voksne snakker ofte om at de gruer seg til hverdagen med skole og jobb. Det er både kjedelig og slitsomt. Snu litt på det. Tenk hvor trist det hadde vært om du ikke hadde hatt jobb å ta ferie fra…

Vi må blomstre

I naturen vil alt som ikke er i endring dø. Trær og blomster vokser og gror – og slik er det med oss mennesker også. Vi er den beste utgaven av oss selv når vi vokser, blomstrer og strekker oss. Dessverre finnes det mange ledere som ikke makter å tilrettelegge for slike situasjoner, og da blir det vanskelig.

Arbeidsglede

De fleste av oss ønsker å kjenne på arbeidsgleden. Noen gjør det til de grader, mens andre leter og kjemper og gjør sitt beste. Sjefen din har ansvar for å tilrettelegge for situasjoner for at du skal oppleve arbeidsglede. Videre kommer arbeidsgleden din innenfra og det er ditt ansvar å finne den.

Faktorer for god arbeidslyst

Punktene nedenfor regnes som viktige faktorer for at du skal trives på jobb og kjenne arbeidslyst og -glede. Hvilke punkter er tilstede i din jobb og hvilke mangler? Kan du ta opp eventuelle mangler med sjefen din for å endre på det? I Krifa vil vi at du skal trives på jobb og vi hjelper deg i denne prosessen.

For Krifa er dialog og samtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver meget viktig – og ja; vi står på arbeidstakerens side. En suksessfull arbeidsplass som tenker langsiktig ser verdien av å tiltrekke seg de beste medarbeiderne og å beholde dem. Dyktige medarbeidere som trives og blomstrer er gull verdt for enhver arbeidsplass. Det er et konkurransefortrinn som ikke kan kopieres og bør stå i høysete til enhver arbeidsgiver som ønsker å lykkes.

Viktige faktorer for god arbeidslyst:

1) Mening - at arbeidet føles meningsfylt.

2) Ledelse – faglig kompetente og engasjerte ledere.

3) Balanse – god balanse mellom arbeidsliv og privatliv.

4) Medbestemmelse – innflytelse i sin egen hverdag.

5) Resultater – det å oppnå og utrette noe og nå sine egne mål.

6) Kolleger – det gode sosiale felleskapet og nære kolleger.

Kontakt oss på mail, chat eller telefon – vi hjelper deg gjerne!

www.krifa.no

Råd mot mobbing

27 / 11 / 2015

Mobbing

Her er noen konkrete råd til håndtering av mobbing på arbeidsplassen – enten du er offer, leder eller kollega.

OFFER

Aksepter det

Det kan være vanskelig å innse og akseptere at man blir mobbet. Kjenn etter hvordan du har det med dine opplevelser og stol på din egen magefølelse.

Si fra

Fortell kolleger, ledere og andre, hvis de tråkker over din grense

Be om hjelp

Spør om hjelp hos en leder, en tillitsvalgt eller en god kollega.

Si stopp

Sett en deadline for hvor lenge du skal gå på jobb hvis det ikke bli bedre. Sett datoen så tidlig at du er sikker på å holde ut hele perioden.

Kanskje du skal si opp

Selv om du på mange måter er glad i jobben din, er det en stor belastning å bli mobbet. Om situasjonen ikke blir bedre så si opp før du blir helt ødelagt.

Søk hjelp

De fleste som opplever mobbing får det veldig tøft. Det kan være nødvendig med hjelp fra psykolog.

Kom deg videre

La ikke mobbingen og de ubehagelige opplevelsene henge som en tung sky over livet ditt. Prøv så godt som mulig, å gjøre ting som gjør deg glad og gir deg energi til å komme videre.

LEDER

Forebygg

Ha alltid psykisk arbeidsmiljø og trivsel på agendaen, og vær våken så du tidlig oppdager tegn på mobbing.

Se på deg selv

Tenk på om du selv, bevisst eller ubevisst, er en del av en gruppering eller en tone som kan isolere eller krenke medarbeidere.

Ta ansvar

Ta deg av den som blir mobbet. Lytt og signaliser at du tar saken alvorlig og gjør noe ved det.

Handling

Finn ut av hva saken handler om, få mobberen til å stoppe og få offeret ut av offerrollen.

Forbedring

Søk råd i ditt profesjonelle nettverk om hva du kan gjøre for å stoppe mobbing. Formuler klare retningslinjer for atferd, tone og kommunikasjon på arbeidsplassen, og sørg for at reglene blir overholdt.

Være en god rollemodell

Husk å være et godt forbilde og et eksempel ved dine handlinger.

Ta alle konflikter tidlig og umiddelbart

Så snart du hører om en konflikt eller uenighet, må du rydde plass i kalenderen og få ryddet opp umiddelbart.

KOLLEGA

Snakk om det.

Ta fatt i din kollega om du føler at han eller hun blir mobbet, og spør hvordan vedkommende har det.

Ha tid og ro

Finn et sted hvor dere kan snakke uforstyrret sammen. Vis omsorg, og vis at du har tid til å lytte. Gi gjerne uttrykk for din bekymring.

Tilby hjelp

Si til din kollega at du gjerne vil snakke med tillitsvalgt, leder eller andre instanser om mobbingen. Det kan være uoverskuelig for den som blir mobbet.

Snakke med andre

Snakk med venner, familie og andre utenfor arbeidsplassen om det du opplever.

Si fra

Om du opplever en tøff omgangstone eller baktalelser på arbeidsplassen din, så si fra og bidra til å stoppe det. Også om det ikke er rettet mot deg.

Skap trivsel

Be leder, tillitsvalgt eller kollega om å sette psykisk arbeidsmiljø på dagsorden. Gjør selv det du kan for å få en god tone og et bedre psykisk arbeidsmiljø.

Opplever du å bli mobbet eller er du en kollega som bidrar til at andre bli mobbet? Som medlem i Krifa har du noen du kan snakke med.

Ring oss, mail oss eller send oss en chat. Vi vil gjerne lytte, hjelpe og bistå deg!

God arbeidslyst gir bedre livskvalitet

07 / 09 / 2015

shutterstock 140438413

For enhver bedrift, virksomhet, avdeling osv, vil driftsresultater vise oss hva vi har fått til og oppnådd. Parametere på arbeidsglede og god arbeidslyst kan derimot gi oss indikatorer på resultater i fremtiden – hva vi kan oppnå.

Krifa har sammen med TNS Gallup og Institutt for lykkeforskning i Danmark, kartlagt danskenes arbeidsglede i 2015. Rapporten har skapt interesse og fått oppmerksomhet i flere land – inkludert Norge.

Rapporten viser både hvilke faktorer som gir mest arbeidsglede og hvordan denne arbeidsgleden kan økes.

De viktigste faktorene som fremkom i rapporten er mening, ledelse, balanse, medbestemmelse, resultater og kolleger – i oppnevnt rekkefølge. At jobben vi utfører er meningsfylt er altså det som gir størst arbeidsglede.

Altså; det viktigste til arbeidsglede viser seg å være:

1) Mening - at arbeidet føles meningsfylt.

2) Ledelse – faglig kompetente og engasjerte ledere.

3) Balanse – god balanse mellom arbeidsliv og privatliv.

4) Medbestemmelse – innflytelse i sin egen hverdag.

5) Resultater – det å oppnå og utrette noe og nå sine egne mål.

6) Kolleger – det gode sosiale felleskapet og nære kolleger.

Krifa arbeider med å utvikle en måte hvor den enkelte kan måle sin arbeidsglede i sitt arbeid. Dette vil ikke bare være viktig og til nytte for deg som arbeidstaker, men også en gave til enhver god leder. Ingen avdeling, verksted, skole, bedrift eller butikk har større konkurransefortrinn enn den som har høy arbeidsglede og god arbeidslyst blant sine ansatte.

Din arbeidsglede har også stor betydning for ditt liv også utenfor arbeidsplassen. I følge denne rapporten kommer faktisk over en fjerdedel av din totale tilfredshet i livet fra ditt arbeidsliv.

God arbeidslyst og arbeidsglede er det sikreste enhver arbeidstaker og arbeidsgiver kan investere i. En vinn-vinn-situasjon på alle måter. Arbeidsglede gir økt livsglede for alle involverte og økt konkurransefortrinn og fortjeneste for arbeidsplassen. Selv en god leder eller arbeidsgiver kan ikke alene skape arbeidsglede for deg og dine kolleger - selv om han/hun alene enkelt kan knuse den… En god leder tilrettelegger, gir mulighet og åpner for arbeidsglede. Du som arbeidstaker må være med å bidra til at denne kulturen blir gjeldene på din arbeidsplass.

Du kan lese hele rapporten her.

God arbeidslyst og lykke til med dine bidrag til økt arbeidsglede!

Hilsen oss i Krifa

Ruster du fast?

04 / 06 / 2015

shutterstock 80373319 web

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. Stikk hull på bobla du lever i og ta lærdom av noen overmodige, trigger-happy amerikanere.

”De aller færreste slites ut. De ruster fast”. Det står skrevet på en kjøleskapsmagnet hos noen venner av meg. Og det er virkelig sant. Det er alt for mange som ruster fast i fortiden, de har gått med hvilepuls for lenge og sitter fast i gamle vaner og overbevisninger.

Det er naivt å tro at man kan stå på stedet hvil. I naturen er det slik at alt enten utvikler seg eller visner og dør. Leser du syv utgaver av den amerikanske avisen New York Times, tilegner du deg like mye kunnskap som en person på 1800-tallet kom i kontakt med gjennom en hel menneskealder.

Vi må hele tiden tilegne oss ny kunnskap, for det gjør resten av verden også. Det er like viktig, enten man er jurist eller tømrer. Ta for eksempel psykologiens verden. Menneskets kunnskap om hjernen dobles hver 18. måned. Så det gjelder å følge med.

Nå blir du kanskje litt overveldet. Jeg har dyttet litt på bobla du lever i. Den som for de fleste er kjent som kontroll- eller trygghetssonen din. Der alt er slik det pleier. Der er det godt, ikke sant? Du vet jo at du er garantert sikkerhet i denne bobla.

Ta steget

Kom deg litt vekk fra bobla og over i – ja, la oss kalle det læresonen. Her får du utfordret kunnskapen din, nye ferdigheter og kompetanse. Da blir du nødt til å være åpen for å utvikle deg og avdekke nye aspekter ved hva du vet og kan.

Det er nettopp her din indre stemme allerede sier: Kan du dette? Er dette en god idè? Det føles kanskje ikke så greit, fordi du mangler både kunnskap og ferdigheter.

Det er ingenting galt med å være i ei boble. Det er helt naturlig. Du må bare passe på at du ikke holder deg der hele tiden, dersom du vil utvikle ny kunnskap, nye ferdigheter og ny kompetanse. Kanskje skal du spesialisere deg, eller finne en nisje innenfor fagområdet ditt. Det trenger ikke skje over natten. Men du kan begynne å sondere terrenget.

Herfra til månen

Under den kalde krigen våknet amerikanerne en morgen opp til nyheten om at de hadde havnet bakpå i rakettkappløpet. Russerne hadde sendt det første mennesket ut i rommet. Det fikk president Kennedy til å holde en sterk tale i 1961, der han lovet at USA skulle sende en mann til månen, og trygt tilbake, før årtiet var omme.

Amerikanernes mål kunne kanskje virke litt dumdristig. Men de hadde en reel tro på at det kunne la seg gjøre. Hvis russerne lyktes i å vinne herredømme i rommet, kunne det godt være at det samme ville skje på jorden. De måtte ta rommet tilbake, og de var topp motivert for å nå målet. På det tidspunkt manglet de den nødvendige kunnskap og de nødvendige ferdighetene til å klare det. Målet var langt unna, og de hadde beveget seg utenfor deres boble ved å bestemme seg for å utrette noe stort.

De måtte komme i gang med læringen. Samle kunnskapen de hadde, og utvikle den. Lage en rakett som kunne løfte tyngre last og fly mye, mye lenger. Deretter testet de i læresonen. Raketten eksploderte riktignok, men så utviklet de bedre kunnskap og flere ferdigheter på området.

Frys! Flykt! Eller kjemp!

Amerikanernes mål var – på samme måte som ditt ofte vil være - på dypt vann. Der din kunnskap og kompetanse ikke følger med. Da blir du nødt til å utvikle deg. Det dype vannet kaller jeg enten panikksonen eller drømmesonen. Hvis du trår ubemerket ut i den, eller hvis du skubbes ut, vil overlevelsesinstinktene dine aktiveres umiddelbart. Da kaller jeg den panikksonen. Hjernen vet at den ikke har tilstrekkelig kunnskap, de nødvendige ferdigheter eller kompetansen som trengs. Derfor spør den seg; skal jeg kjempe, flykte eller fryse?

Ok, tilbake til bobla. Hvor er jeg? Hva bør jeg ta med meg videre fra bobla? Hvilken kunnskap og kompetanse må jeg bruke for å nå målet?

Du kan gjerne besøke drømmesonen i tankene dine, og sette deg mål der. Skal drømmen bli til virkelighet, må den først defineres. Deretter handler det om at du gradvis begir deg ut i læresonen, slik at du tilegner deg nye ferdigheter. Hver gang du lærer noe nytt, dyttes bobla mot læresonen, som på samme måte dyttes mot panikksonen, som gjør at du kommer et skritt nærmere målet.

Gi slipp

Amerikanerne oppnådde til slutt målet. Sommeren 1969 sendte de en bemannet rakett til månen. Da raketten ble skutt ut brukte den 90% av drivstoffet i løpet av fire minutter. Jeg trodde først det var en spøk, før jeg selv gikk inn på hjemmesiden til NASA. Jeg lærte noe: Når raketten først er utenfor jordens atmosfære, kan den reise de resterende 1,5 millioner kilometere med bare 10% av drivstoffet.

Det er altså de første stegene som er de vanskeligste. For raketten betyr det å komme utenfor jordens atmosfære og tyngdekraft. For mennesker er tyngdekraften å gi slipp på gamle vaner og overbevisninger, og å våge å gå utenfor bobla.

Spørsmålet er om målet du har motiverer deg så mye at du er villig til å betale prisen i fire minutter.

Skrevet av Nicolai Moltke-Leth, dansk sosiolog, forfatter, foredragsholder og tidligere jegersoldat.