Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Boreout – syk av kjedsomhet

15 / 03 / 2019

Boreout

Det er sunt å ha det travelt i perioder og å kjenne at man oppnår noe. Likeledes er det sunt å kjede seg innimellom og rett og slett tenke over de store spørsmål og være litt kreativ. Er man er derimot understimulert for lenge kan det i verste fall føre til depresjon og angst.

Vi vet at stress er en folkesykdom som stadig rammer flere. Motsetningen til stress kaller vi gjerne for «boreout» og kan være like farlig som stress for den det gjelder. Boreout er et begrep som kommer fra det motsatte av «burnout» og betyr at man har vært understimulert for lenge.

Både boreout og burnout kan forklares som en ubalanse mellom kompetanse og krav i jakten på god arbeidslyst. Boreout handler i høy grad om å ikke ha noe å gi seg til, både når det gjelder konkrete arbeidsoppgaver eller den personlige opplevelsen av å ikke bli utfordret mentalt. 

Kjedsomhet er tabu

I et samfunn som hyller suksess har det blitt status å ha det travelt. Om du spør dine venner om hvordan de har det vil de fleste svare at de har det travelt. Og, om man har det travelt blir det ofte tolket som om man er viktige - og det gir status.

Å innrømme at man kjeder seg på jobb kan være flaut og da særlig om man har gjort det over lengre tid. Verken sjefen din eller dine kolleger har særlig bruk for deg og du utretter ikke noe av særlig stor verdi… Om man ikke gjør noe fornuftig på jobb, mister man da sin identitet og betydning som menneske? Hvem vil egentlig merke om man møter opp på jobb på mandag?

Boreout kommer snikende

Om alle spennende oppgaver forsvinner fra den ene dagen til den andre vil de fleste av oss si klart ifra. Men hvis oppgavene og utfordringene forsvinner litt etter litt over en lengre periode, oppdager vi det kanskje ikke før det er for sent. Ofte forsvinner meningen og de motiverende oppgavene langsomt gjennom nye strukturer, nye kunder eller kolleger som gradvis endrer forventningene til oss.

Hvordan komme seg ut av boreout

Det er helt normalt å spørre en leder eller kollega om noe ekstra oppgaver en gang eller to, men det blir ydmykende om man har følelse av å tigge om oppgaver igjen og igjen. Å bryte med boreout og skape god balanse skjer med tre former for mestring - og det er ikke noe den enkelte medarbeider kan endre alene.

  1. Faglig.
  2. Sosialt.
  3. Personlig.

Snakk med lederen din og forbered deg ved å finne oppgaver og forventninger som passer dine kompetanser og ønsker. Husk at kompetanse og forventninger alltid vil være i utvikling. Forskning viser at boreout særlig rammer dyktige medarbeidere som raskt tilegner seg ny viten og derfor også raskere risikerer å kjede seg og savne utfordringer. Du skal ikke være redd for å ta denne snakken med din leder. De fleste ledere vil være positive til medarbeidere som er åpne i forhold til egen mestring.

Jobb i team så oppgaver og forventninger ikke hviler på deg alene. På den måten er du med på å forebygge skeivfordeling av oppgaver mellom deg og dine kolleger. Gjennom godt samarbeid kan oppgaver flyte mellom medlemmer av teamet og alle kan hjelpe hverandre.

Husk på hvorfor du jobber der du gjør. Gjenfinn meningen med jobben du utfører. Øv deg på å holde konsentrasjonen og unngå fristelsen til å ikke fullføre eller gjennomføre det du skal gjøre eller har begynt på.

Krifa ønsker deg god arbeidslyst og hjelpe og bistå deg i stort og smått gjennom et langt og godt arbeidsliv. Kontakt oss via chat, send oss en mail [email protected] eller ring oss på 22 72 00 20.

Tegn på boreout

  1. Man gjør private ting i arbeidstiden, men begynner å jobbe når kolleger eller ledere kommer forbi.
  2. Man får det til å se ut som man er mange timer på jobb.
  3. Man deler små oppgaver opp i enda mindre biter så de varer lenger.
  4. Man tar arbeid med hjem, men jobber ikke med det.
  5. Man forteller andre hvor travelt man har det.
  6. Man kjeder seg hele tiden og føler stor utilfredshet med jobben sin.

(Rothlin, 2007)

Når jobben gjør deg syk

15 / 02 / 2019

Blogg 2 150219

Din livskvalitet blir svekket når du ikke har det bra på jobb. Listen over hvorfor stadig flere av oss drar på jobb med en vond klump i magen eller velger å bli hjemme fra jobb av samme grunn blir stadig lengre. 

I Krifa merker vi en betydelig økning i henvendelser om psykisk helse og mistrivsel på arbeidsplassen. Press, stress, usikkerhet, arbeidsoppgaver, uavklarte forventinger, omstruktureringer, endringer, grupperinger, mobbing med mer gjør stadig flere av oss syke. Denne formen for sykdom begynner sjelden med like tydelige symptomer som en influensa, men kommer gjerne snikende, blir langt mer alvorlig og tiltar i økende grad. Den oppdages, respekteres og aksepteres gjerne først når det har gått alt for langt. 

Om småsnakk og baksnakking og utestengelse får grobunn kan det forpeste en hel arbeidsplass og den beste arbeidsplassen kan lett bli forpestet av en dårlig leder.

Som arbeidstaker har du mange rettigheter og plikter for at du og dine kolleger skal få jobbe i et trygt og godt arbeidsmiljø. Det er faktisk dette Arbeidsmiljøloven snakker mest om.

«God Arbeidslyst» er Krifas misjon og visjon. Vi har et eget vitensenter for god arbeidslyst som stadig utvides og utvikles. «God Arbeidslyst» er bærekraftig for samfunnet og en klar økonomisk vinning for arbeidsplassen, men for oss er det er først og fremst noe som gir deg som arbeidstaker et bedre arbeidsliv og større livslykke.

Vi er alle skapt til å bidra uavhengig av våre styrker, feil og svakheter og Krifa er til for hjelpe deg videre i arbeidslivet.

Du når oss på www.krifa.no for chat, [email protected] for mail eller på telefonnummer 22 72 00 20 om du vil snakke med oss. 

Reduser ditt og andres sykefravær med «God Arbeidslyst»

http://www.krifa.no/blogg/reduser-sykefravaeret-med-god-arbeidslyst

Overtid – dårlig planlegging/ledelse, god ekstrainntekt eller ukultur?

08 / 02 / 2019

Blogg 080219 3

Hvorfor jobber du mer enn du skal? Svarer ikke dine arbeidsoppgaver med tiden du har til å løse dem? Er ditt fokus å telle timer eller er det å fullføre oppdrag og oppgaver? Å jevnlig jobbe for lenge, for mye og avspasere, vitner ikke først og fremst om enn sunn arbeidshverdag og arbeidsplass– tvert i mot. 

Det kan minne om dårlig kultur, ineffektivitet, og sløsing av både tid og krefter. Med god og riktig organisering bør overtid tilhøre sjeldenheten. I Krifa opplever vi dessverre ofte det motsatte.

Ubalanse mellom jobb og fritid, arbeidsoppgaver og tiden og muligheten vi har til å løse dem tar fra oss både gnisten, motet og gleden over å jobbe. Jobb skal være et sted hvor du utvikler deg, kjenner på mestringsfølelse, øker livskvaliteten, føler deg som en del av et felleskap og at det du gjør er viktig for deg, for arbeidsplassen og samfunnet. Når balansen ødelegges, reduseres din livskvalitet og din lykkefølelse i livet. Det burde aksepteres og applauderes å avklare hvilke forventninger som er knyttet til deg og dine timer på jobb – både med kolleger og ledere.

Tips til hvordan du enkelt og profesjonelt kan få avklart  forventninger til deg, arbeidsoppgaver og arbeidstid. https://www.krifa.no/blogg/forventningspress

Om du ønsker å gjøre en god jobb øker nødvendigvis ikke kvaliteten på jobben i takt med økt timetall. Tvert i mot. Kvaliteten og effektiviteten synker som oftest når timene renner på. Om du endrer fokus, prioriteringer og effektiviser så holder 7,5 timer arbeid 5 dager i uken i massevis for de aller fleste av oss. Hva kan du kutte, hva kan du endre og hva må du slutte med for at jobben din blir utført best mulig til riktig tid? Og en fantastisk bonus er at det kan føre til et bedre privatliv som igjen fører til at du gjør en bedre jobb  – en meget god og positiv spiral med vinnere i alle ledd!

Jobber du mye overtid bør du vite at det ikke kan brukes som en fast ordning, men kun ved et særlig eller tidsavgrenset behov. Du kan ikke selv velge om du vil jobbe overtid. Overtid må avklares tydelig på forhånd eller arbeidsgiver må pålegge deg dette. Det er klare begrensninger på hvor mye du kan bli pålagt å jobbe overtid både per dag, per uke, per måned og per år. Om du jobber overtid holder det ikke å avspasere time for time. Du skal alltid ha et overtidstillegg på minimum 40% per time – alltid! Les mer om dette her https://www.krifa.no/blogg/nar-jobb-blir-frivillig-arbeid

Som medlem i Krifa vil vi hjelpe deg til et arbeidsliv i balanse. I mange tilfeller er en uformell dialog på chat, mail eller telefon med våre jurister og rådgivere nok til å belyse din situasjon og hjelpe deg videre. Vi er kun noen tastetrykk unna.

Når jobb blir frivillig arbeid

31 / 01 / 2019

Blogg Frivillig Jobb 2

Forventer dine kolleger eller leder at du jobber frivillig utenom arbeidstid? Er jobben din så viktig at du gjerne jobber litt gratis? Har jobben din så høy verdi og stor mening at det bare skulle mangle at du ikke jobbet utover de timene du får betalt for? 

Vel – det er stor sannsynlig for at dette er ulovlig og stikk i strid med norsk lov. Og lovbryter er antageligvis noe du ikke har tenkt å være.

Arbeidsmiljøloven er tydelig på at du som utgangspunkt ikke kan jobbe mer enn ni timer i løpet av et døgn og ikke mer enn 40 timer i løpet av ei uke. Jobber du mer enn dette skal det være pålagt av din arbeidsgiver og du skal ha minimum 40% overtidsbetaling på hver time du jobber over. Å avspasere time for time er ikke nok. Du skal alltid ha overtidstillegg.

Selv om du har en jobb du er brennende engasjert i og opplever ekstremt meningsfylt så kan du likevel ikke gå over til frivillig og ulønnet arbeid når din arbeidstidstid er over.

Jobber du i en organisasjon eller stiftelse virker det som om dette er hverdagskost. Hvorfor skal ikke du jobbe frivillig når så mange andre gjør det? Jo, fordi du er ansatt og da kommer det andre regler og lover inn.

I Krifa bistår vi mange medlemmer i denne situasjonen og de har ofte dårlig samvittighet uansett hva de gjør/ikke gjør. Balanse mellom jobb, arbeidsoppgaver, fritid og familieliv føles som både stress og press. En arbeidsgiver og arbeidsplass skal være meget forsiktige med å «regne med at folk stiller opp» gratis for en god sak, deltar på et ekstra arrangement noen ekstra timer, stiller opp ved presset behov og så videre. Her har vi en vei å gå.

 I situasjoner som beskrevet ovenfor, er den ansatte ofte redd for å ta kontakt med oss i Krifa i frykt for å bli «oppdaget». Vi kan betrygge deg med at du får den informasjon du trenger helt anonymt. Vi informerer ingen om din henvendelse og det trenger heller ikke du å gjøre. Som oftest velger arbeidstaker å håndtere situasjonen selv etter drøftelser med våre jurister og rådgivere, mens andre ganger bistår Krifa i en aktiv rolle med leder og arbeidsgiver.

Ta kontakt med oss på chat www.krifa.no, mail [email protected] eller på telefon 22720020 om vi kan hjelpe deg.

 Tips til relaterte saker:

http://www.krifa.no/blogg/forventningspress https://www.krifa.no/blogg/god-eller-stresset-hverdag-du-bestemmer

Krifa har signert avtale med interesseorganisasjonen PO

24 / 01 / 2019

Blogg Po

«For å kunne yte best mulig service for våre medlemmer har PO inngått samarbeid med Krifa». Dette sier PO (Personalorganisasjonen for ansatte i Misjonskirken Norge) etter deres generalforsamlingsvedtaket i november 2018. 

Krifa ser med glede frem til å hjelpe det enkelte medlem i PO og PO som interesseorganisasjon. Sammen med PO skal vi bland annet ivareta medlemmenes interesser i forhold til arbeidsgiver, være en sparringspartner i smått og stort, bidra til enda bedre arbeidslyst og selvsagt verne om gode lønns- og ansettelsesvilkår.

Arbeidslivets spilleregler blir stadig mer kompliserte, og å holde oversikt over arbeidstakernes rettigheter og plikter krever tilsvarende økt kompetanse, tyngde og tilstedeværelse. PO har over flere år sett behovet for å knytte til seg hjelp slik arbeidsgiver gjør, og da særlig med fokus på juridiske spørsmål.

I prosessen har det har vært viktig for PO med løsninger som både er profesjonelle og kompetente, og som ivaretar dem som ikke-kommersiell organisasjon og deres særegenhet på en god måte.

Krifa har god erfaring med denne type samarbeid og står klar og rustet for oppdraget. PO har nettopp signert ny lønnsavtale og har et meget godt system for sine medlemmer. I Krifa gleder vi oss til å være med både å opprettholde og utvikle dette videre samtidig som vi vil bidra til at den enkelte føler økt arbeidslyst og trygghet i jobben.

God eller stresset hverdag - du bestemmer!

11 / 01 / 2019

Bilde2

Ferien er over og hverdagen er i gang. Er overgangen brå og brutal eller balansere du dette godt? Det er du som bestemmer over din hverdag – selvsagt innenfor visse rammer -, men om du ikke passer på kan stress treffe deg hard og vondt eller smyge seg forsiktig på. 

Følelsen av å ikke strekke til, ha jevnt dårligsamvittighet og ikke få fullført verken det ene eller det andre kan ta både nattesøvn og glede fra de fleste. Når jobben spiser opp fritiden kan det gjøre det vanskelig å få en god hverdag.

De vesentligste årsaker til stress er knyttet til vårt arbeidsliv og mest av alt våre arbeidsoppgaver. Vi kjenner videre tydelig på stress når det det skjer omstruktureringer på arbeidsplassen, i forholdet  til lederen vår og våre egne ambisjoner. Stress knyttet til både barnepass og egen helse er heller ikke unormalt.

Her er 5 enkle råd for å unngå stress i hverdagen:

  1. Få oversikt. Gå gjennom hverdagen din og finn ut av hvilke områder som setter størst press på deg.
  2. Avklar forventninger. Snakk med sjefen om forventningene hans/hennes til deg, men sjekk også om det er dine forventninger til deg selv du føler deg mest presset av.
  3. Legg fra deg jobben din når du går hjem.
  4. Prioriter og planlegg dine oppgaver. Hva er viktigst og hva haster mest.
  5. Lytt til egen kropp og stopp opp før kroppen stopper opp av seg selv.

Ved å jobbe effektivt – ikke stressende – kan du få bukt med både avbrytelser, dødtid og den dårlige samvittigheten.

Nytt år, nye regler!

08 / 01 / 2019

Nytt år, nye regler

Nytt år byr på nye muligheter – og endrede regler å forholde seg til. Det er alltid flere regelendringer som trer i kraft fra 1. januar hvert år og 2019 er intet unntak. Vi gir her en oversikt over de mest sentrale endringene for deg som arbeidstaker. 

Det er flere viktige endringer som følger av Arbeidsmiljøloven:

  • Styrket fortrinnsrett for deltidsansatte
  • Styrket status for avgjørelser i Tvisteløsningsnemda
  • Endringer i reglene om fast ansettelse og krav til skriftlig arbeidsavtale
  • Endringer i reglene om innleie fra bemanningsforetak
  • Presisering av treårsregelen og midlertidig ansettelse med kombinasjon
  • Lønnsplikt under permittering

Mer informasjon om de ovennevnte endringene finner du her

Er du gravid? I så fall må du være klar over endring i foreldrepengeordningen. Tidligere var det kun en tredeling av foreldrepengene ved uttak av 100 % foreldrepenger. Tredelingen gjelder nå også for de som tar uttak på 80 %. Den nye delingen innebærer at foreldre med 80 % uttak får 19 uker hver og 18 uker som kan fordeles slik dere selv ønsker. Endringen gjelder for dere som begynner uttak av foreldrepenger 1. januar eller senere. 

Jobbreiser med kostdekning (diett) og reisefradrag.


Endringene finner du her



Mange endringer å forholde seg til? Som medlem i Krifa kan du gjerne kontakte oss for konkret informasjon om din arbeidssituasjon!






God jul og takk for samarbeidet i 2018!

20 / 12 / 2018

Juleferie 800

Med tilbakeblikk på året som er i ferd med å ebbe ut er det gledelig å se at vi sammen utgjør en forskjell. Sammen kjemper vi for rettferdighet, sunne arbeidsplasser, et bedre arbeidsliv og god arbeidslyst.

Krifas jurister og rådgivere har vært involvert i mange saker gjennom dette året– de fleste kanskje små, men stadig flere store. Mange saker forblir anonyme og løses ved dialog og samtale, men enkelte har også vært brettet ut i domstoler og landets medier. For oss er alle saker og alle medlemmer like viktige. Krifa er til for å hjelpe deg som medlem videre i ditt arbeidsliv akkurat der hvor du er og vi er her for å øke din arbeidslyst.

På Krifas hjemmeside www.krifa.no finner du jevnlig nye artikler som er aktuelle for deg og ditt arbeidsliv. De sakene som er mest lest er de sakene hvor våre medlemmer forteller sine historier.

Her kan du lese et par historier:

"Inngikk rettsforlik i Lagmannsretten"

"Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt"

Vi takker igjen for samarbeidet og tilliten i 2018. Vi ser med glede frem til å hjelpe deg og enda flere medlemmer i 2019 og sammen utgjøre en enda større forskjell.

Kontoret vårt holder åpent i romjulen både torsdag 27. og fredag 28.desember og er tilbake for fullt igjen onsdag 2. januar.

Alle i Krifa ønsker deg og dine en god jul og et riktig godt nytt år.

Med vennlig hilsen
Kristin Fjellman
Daglig leder
www.krifa.no

kristin-400.jpg#asset:668

Forventningspress

14 / 12 / 2018

Forventnignspress

Opplevelsen av at det forventes for mye eller for lite av deg kan virke like stressende. Lær deg kunsten å vite hva som forventes av deg og hva du kan forvente av andre. Ha løpende forventningsavstemninger med de rundt deg – både på jobb, og også privat.

Om du jevnlig avstemmer med sjefen din hva han eller hun forventer av deg, blir dere begge bedre på å finne deres rolle. Du vet hva du skal levere og når du skal levere, og ikke minst når du skal være tilgjengelig.

Her er 5 spørsmål du kan stille sjefen din under en slik samtale:

  1. Hva er mine oppgaver?
    Er dere enige om dette, kan dere sammen finne ut om noen oppgaver bør tas bort eller legges til.
  2. Hva er mine ansvarsområder?
    Om det er utydelig hva du, dine kolleger og ledere har ansvar for kan det lett føre til uenighet, frustrasjon og konflikter – og legge ekstra press på deg om du tar ansvar for noe som egentlig ikke ligger hos deg.
  3. Hva har jeg innflytelse på?
    Avklar hva du selv skal beslutte og hva du ikke har innflytelse på. Stemmer dette overens med dine ansvarsområder og er du og din sjef enige om dette?
  4. Hvilke ressurser har jeg til rådighet?
    Dette bør være tydelig og klart. Hvor lang tid forventer sjefen din at en oppgave tar, hva er de økonomiske rammene, osv? Stemmer dette overens med svarene du fikk i spørsmål 1?
  5. Når skal jeg jobbe og være tilgjengelig?
    Om du føler du aldri helt har fri er det viktig at du avtaler med sjefen din når du skal være til rådighet. Om dere avtaler at du ikke sjekker mail og telefoner utenom arbeidstid, er dette heller ikke noe din sjef skal forvente av deg.

Løpende dialog

Det er ikke nok å ta dette opp en eller to ganger. Dette krever jevn og kontinuerlig dialog. Dine arbeidsoppgaver kan endre seg av mange grunner, så det er viktig at du og sjefen din hele tiden er enige om dine oppgaver, din rolle og ditt ansvar. Dette for at du skal ha det bra og også levere best mulig. Ingen er tjent med uavklarte forventninger verken på jobb eller hjemme.

Overføring av ferie

30 / 11 / 2018

2

Får du ikke tatt ut all ferien din i år? Har du ferie til gode i 2018? Det er regler og finnes muligheter for hvordan du løser dette praktisk og økonomisk. Krifa hjelper sine medlemmer steg for steg gjennom jungelen og vi har her laget en enkel oversikt til deg her.

Ferieloven skal sikre at du som arbeidstaker får avviklet ferie hvert ferieår. Loven legger til rette for at du har mulighet til dette ved at du får utbetalt feriepenger. Ved ferieavvikling vil du ikke motta lønn, men du får utbetalt feriepenger som skal kompensere for lønnsbortfallet.

I henhold til ferieloven plikter alle arbeidstakere å avvikle ferien de har krav på, samtidig som arbeidsgiver har en plikt til å legge til rette for at de ansatte avvikler den avtalte ferien i løpet av ferieåret. I noen tilfeller vil det oppstå situasjoner hvor arbeidstaker ikke har fått avviklet den lovbestemte ferien. Dette kan være blant annet være på grunn av bestemte arbeidsoppgaver, permisjon eller sykemelding Spørsmålet er om man har mulighet til å overføre feriedager til neste ferieår?

Her kan du lese grunner til å overføre ferie til 2019:

Overføring av ferie på grunn av manglende ferieavvikling

Ferieloven § 7 tredje ledd regulerer adgangen til å overføre gjenstående feriedager til påfølgende ferieår.

Hvis arbeidstaker ikke får avviklet hele ferien før utgangen av året, kan man inngå en avtale med arbeidsgiver om å overføre de resterende feriedagene til påfølgende år. I henhold til ferieloven har arbeidstakere mulighet til å overføre 2 uker (12 virkedager) ferie til neste ferieår. Avtalen om overføring av feriedager må være skriftlig.

Dersom arbeidstaker ikke har avviklet den lovbestemte ferien foreligger det et brudd på ferieloven, da arbeidsgiver plikter å sørge for at full ferie avvikles innen utløpet av ferieåret. De gjenstående feriedagene vil dermed automatisk bli overført til neste ferieår. Dersom det er arbeidsgivers forhold som er grunn til at arbeidstakeren ikke har fått avviklet den lovbestemte ferien, kan arbeidsgiver i enkelte tilfeller også kreve erstatning etter § 14, jf. ferieloven § 7.

Avtalefestet ferieuke

De fleste arbeidstakere har rett til fem uker ferie. Ettersom det fremgår av ferieloven at man har krav på 25 dager ferie ( 4 uker pluss 1 dag) vil den siste ferieuken ikke være regulert av ferielovens bestemmelser. Det betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker står friere til å avtale hvordan man skal løse situasjonen hvor arbeidstaker ikke har avviklet den femte ferieuken.  

Om det ikke foreligger en avtale som begrenser mulighetene for overføring kan partene avtale å overføre den femte ferieuken. Da vil arbeidstaker kunne overføre den femte ferie uken og i tillegg de 12 virkedagene som er beskrevet overfor.

Overføring av ferie på grunn av sykdom

Arbeidstakere som har vært sykemeldt store deler av ferieåret og ikke har hatt mulighet til å avvikle den lovbestemte ferien innen ferieårets utløp, kan kreve å få overført 12 virkedager til neste ferieår, jf. ferieloven § 7 tredje ledd. Overføring av de resterende feriedagene som ikke har blitt avviklet på grunn av sykdom skal bli overført uavhengig av om arbeidsgiver godtar kravet eller ikke.

Om arbeidsgiver har bedt arbeidstaker om å avvikle ferie når vedkommende har vært arbeidsfør, og arbeidstaker har motsatt seg dette, har man ikke krav på å få overført de resterende dagene. Arbeidstaker kan da kreve at feriepengene for den aktuelle perioden blir utbetalt ved første lønnsutbetaling etter utløpet av ferieåret.

Adgangen til å overføre 12 virkedager grunnet sykdom kommer i tillegg til den avtalte adgangen til å overføre feriedager som beskrevet overfor. Det betyr at en arbeidsgiver som har vært sykemeldt kan avtale at 12 virkedager overføres til påfølgende ferieår, og i tillegg skal 12 virkedager overføres på grunn av sykdom.   

Overføringen skjer ikke automatisk, og arbeidstaker må derfor gjøre kravet gjeldende overfor arbeidsgiver innen utløpet av ferieåret.

Overføring av ferie på grunn av permisjon

En arbeidstaker som har vært i permisjon og som ikke har fått avviklet ferie kan avtale å overføre inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår. For at arbeidstaker skal overført de resterende feriedagene som ikke har blitt avviklet på grunn av permisjon, kreves det en avtale med arbeidsgiver. Det betyr at dette ikke er noe som skjer ensidig, slik som overføring på grunn av sykdom. Om det ikke foreligger en avtale innen utløpet av ferieåret vil de resterende feriedagene falle bort. Arbeidstaker kan kreve å få utbetalt feriepenger for den aktuelle perioden ved første lønnsutbetaling etter utløpet av ferieåret, ettersom ferien ikke har blitt avviklet.

Økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie?

Arbeidstakere som ikke har fått avviklet lovbestemt ferie har ikke krav på kompensasjon for dette utover lønn for de dagene arbeidstaker faktisk har jobbet. Har du blitt trukket for ferie som ikke har blitt avviklet kan du kreve dette tilbakebetalt.

Dersom opptjente feriepenger ikke er blitt utbetalt skal dette utbetales, men det er ikke adgang til å få utbetalt lønn for de gjenstående feriedagene. 

En arbeidstaker som har fem ferieuker og ikke avvikler den siste uken, kan få økonomisk kompensasjon for denne dersom det foreligger en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om en slik løsning. 

Neste side