Boreout – syk av kjedsomhet

Det er sunt å ha det travelt i perioder og å kjenne at man oppnår noe. Likeledes er det sunt å kjede seg innimellom og rett og slett tenke over de store spørsmål og være litt kreativ. Er man er derimot understimulert for lenge kan det i verste fall føre til depresjon og angst.

Vi vet at stress er en folkesykdom som stadig rammer flere. Motsetningen til stress kaller vi gjerne for «boreout» og kan være like farlig som stress for den det gjelder. Boreout er et begrep som kommer fra det motsatte av «burnout» og betyr at man har vært understimulert for lenge.

Både boreout og burnout kan forklares som en ubalanse mellom kompetanse og krav i jakten på god arbeidslyst. Boreout handler i høy grad om å ikke ha noe å gi seg til, både når det gjelder konkrete arbeidsoppgaver eller den personlige opplevelsen av å ikke bli utfordret mentalt.

Kjedsomhet er tabu

I et samfunn som hyller suksess har det blitt status å ha det travelt. Om du spør dine venner om hvordan de har det vil de fleste svare at de har det travelt. Og, om man har det travelt blir det ofte tolket som om man er viktige – og det gir status.

Å innrømme at man kjeder seg på jobb kan være flaut og da særlig om man har gjort det over lengre tid. Verken sjefen din eller dine kolleger har særlig bruk for deg og du utretter ikke noe av særlig stor verdi… Om man ikke gjør noe fornuftig på jobb, mister man da sin identitet og betydning som menneske? Hvem vil egentlig merke om man møter opp på jobb på mandag?

Boreout kommer snikende

Om alle spennende oppgaver forsvinner fra den ene dagen til den andre vil de fleste av oss si klart ifra. Men hvis oppgavene og utfordringene forsvinner litt etter litt over en lengre periode, oppdager vi det kanskje ikke før det er for sent. Ofte forsvinner meningen og de motiverende oppgavene langsomt gjennom nye strukturer, nye kunder eller kolleger som gradvis endrer forventningene til oss.

Hvordan komme seg ut av boreout

Det er helt normalt å spørre en leder eller kollega om noe ekstra oppgaver en gang eller to, men det blir ydmykende om man har følelse av å tigge om oppgaver igjen og igjen. Å bryte med boreout og skape god balanse skjer med tre former for mestring – og det er ikke noe den enkelte medarbeider kan endre alene.

1. Faglig.
2. Sosialt.
3. Personlig.

Snakk med lederen din og forbered deg ved å finne oppgaver og forventninger som passer dine kompetanser og ønsker. Husk at kompetanse og forventninger alltid vil være i utvikling. Forskning viser at boreout særlig rammer dyktige medarbeidere som raskt tilegner seg ny viten og derfor også raskere risikerer å kjede seg og savne utfordringer. Du skal ikke være redd for å ta denne snakken med din leder. De fleste ledere vil være positive til medarbeidere som er åpne i forhold til egen mestring.

Jobb i team så oppgaver og forventninger ikke hviler på deg alene. På den måten er du med på å forebygge skeivfordeling av oppgaver mellom deg og dine kolleger. Gjennom godt samarbeid kan oppgaver flyte mellom medlemmer av teamet og alle kan hjelpe hverandre.

Husk på hvorfor du jobber der du gjør. Gjenfinn meningen med jobben du utfører. Øv deg på å holde konsentrasjonen og unngå fristelsen til å ikke fullføre eller gjennomføre det du skal gjøre eller har begynt på.

Krifa ønsker deg god arbeidslyst og hjelpe og bistå deg i stort og smått gjennom et langt og godt arbeidsliv. Kontakt oss via chat, send oss en mail post@krifa.no eller ring oss på 22 72 00 20.

Tegn på boreout

1. Man gjør private ting i arbeidstiden, men begynner å jobbe når kolleger eller ledere kommer forbi.
2. Man får det til å se ut som man er mange timer på jobb.
3. Man deler små oppgaver opp i enda mindre biter så de varer lenger.
4. Man tar arbeid med hjem, men jobber ikke med det.
5. Man forteller andre hvor travelt man har det.
6. Man kjeder seg hele tiden og føler stor utilfredshet med jobben sin.

(Rothlin, 2007)