Feilaktig permittert – fikk 270.000 kr i erstatning

27 / 06 / 2018

180627 V 1

- Forhandlingene førte ikke frem, derfor besluttet vi å ta saken inn for domstolen. Etter to dager i Oslo tingrett konkluderte retten med at permitteringen av Krifa-medlemmet var usaklig.

- Retten mente dette var en skjult oppsigelse. Til sammen fikk vårt medlem tilkjent til sammen kr. 270 000 i erstatning, sier advokatfullmektig og jurist i Krifa, Marita Storvoll.

Et Krifa-medlem ble permittert av sin arbeidsgiver i slutten av 2016. Medlemmet kontaktet Krifa raskt for en vurdering av saken, og det ble krevd forhandlinger med arbeidsgiver med bakgrunn i at permitteringen fremstod som urettmessig.

Den midlertidige permitteringen førte til 10 måneders inntektstap for vårt medlem, når alternativet kunne vært 2 uker oppsigelsesfrist. 

I dette tilfellet ville en oppsigelse være bedre for arbeidstaker enn en midlertidig permittering, sier Storvoll.

Det kan argumenteres for at en permittering vil være mindre inngripende for en arbeidstaker enn en oppsigelse. Dette avhenger nok av permitteringens lengde. I tilfeller der arbeidstaker blir permittert over lengre tid ville det ofte vært bedre totalt sett med en oppsigelse fordi arbeidstaker da er sikret rett til lønn ut oppsigelsestiden. Ved oppsigelse fra arbeidstaker under permittering vil oppsigelsestiden kun være 14 dager. Arbeidsgiver kan slik sett spekulere i å permittere ansatte for å omgå bestemmelsene som følger av arbeidsmiljøloven ved oppsigelse.

I vår sak var det på det rene at virksomheten vårt medlem var ansatt i hadde store økonomiske problemer, og at det ikke var økonomisk forsvarlig å holde henne i arbeid. Uenigheten bestod i om situasjonen var midlertidig. Etter Krifas syn tilsa omstendighetene både før og etter permitteringen at situasjonen i virksomheten var av permanent karakter. Arbeidsgiver hevdet på sin side at situasjonen i virksomheten var midlertidig, og permittering derfor var rettmessig.

Retten la avgjørende vekt på at virksomheten i lang tid forut for permitteringstidspunktet hadde slitt med sviktende økonomiske resultater og en anstrengt likviditetssituasjon. Det var iverksatt flere tiltak for å kutte kostnader og bedre inntjeningen, men disse hadde liten effekt. Den etterfølgende utviklingen etter permitteringen ga etter rettens vurdering heller ikke holdepunkter for at permitteringen var begrunnet i midlertidig arbeidsbortfall. Det ble også vektlagt at arbeidsgivers saksbehandling fremsto som mangelfull.

Vårt medlem var permittert i til sammen 41 uker. Hun hadde et betydelig lønnstap i perioden som hun fikk erstattet. I tillegg fikk hun en oppreisningserstatning på til sammen kr. 60 000.

Til tross for at saken var en stor påkjenning for vårt medlem, er hun glad for at hun med Krifas bistand fikk medhold av retten og at hun får erstattet sitt tap.



Hva sier regelverket om permittering?

  • Permittering av arbeidstakere kan benyttes i de tilfeller det foreligger saklig grunn. 
  • I kravet til saklig grunn ligger at arbeidstaker ikke kan beskjeftiges på en økonomisk forsvarlig måte, i tillegg til at driftsinnskrenkningene i virksomheten må være midlertidige. Dersom driftsinnskrenkningene må anses å være varige, skal arbeidsgiver gå til oppsigelse av ansettelsesforholdet. 
  • Tilfeller der arbeidsgiver permitterer arbeidstaker uten at villkårene er oppfylt, omtales ofte som skjulte oppsigelser fordi arbeidstaker i realiteten skulle være oppsagt.
  • Ved permittering er arbeidstaker pålagt arbeidsfritak på minst 14 dagers varsel, og arbeidsgiver er samtidig fritatt sin lønnsplikt. 
  • Arbeidstaker kan permitteres i inntil 52 uker i løpet av 18 måneder. 
  • Arbeidstaker har rett til ordinær lønn betalt av arbeidsgiver de ti første dagene av permitteringen. Etter dette er arbeidstaker henstilt til å søke dagpenger fra NAV, noe som innebærer en vesentlig inntektsreduksjon for de fleste arbeidstakere.