Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

Skru opp lyset i mørketida!

13 / 11 / 2018

Attractive Beautiful Beauty 918488

«If you can’t make it – fake it». Skru opp lyset inne når det mørkner ute og få en bedre hverdag i mørketida.

I Krifa merker vi klart flere henvendelser knyttet til arbeidskonflikter og uro på arbeidsplassen nå når dagene blir mørkere.

Både privat og på arbeidsplassene er juleforberedelsene i gang for stadig flere av oss. Noen arbeidsplasser nøyer seg med å rydde i papirer, systemer og rutiner, mens andre også rydder nådeløst i rekkene med ansatte. Økt stress, bekymring, arbeidspress og konflikter er i høysesong.

Janne Grønli, professor og forskningsleder i Bergen Stress and Sleep Group sier til NRK at vi trenger lys både for å våkne om morgenen og å holde på energien utover dagen. Er det mørkt på jobben eller i resten av huset, bør du skaffe deg enda mer lys. Videre sier hun at lys har den fine effekten at det forteller oss at nå er det tid for aktivitet og oppfordrer oss derfor til å sette på flombelysning om morgenen.

Det kan være vanskelig å få nok lys om vinteren, men god belysning innendørs kan faktisk hjelpe deg langt på vei. Det kan påvirke både deg og dine kollegers humør og energi, ja hele din arbeidsdag og ditt arbeidsmiljø.

Så skift lyspærene på kontoret og skru opp lyset. Det kan gjøre underverker på julerengjøring og forberedelser både hjemme og på jobb. 

PS: Dempet lys og avskrudd skjerm hører med til lange mørke og hyggelige kvelder når dagens gjøremål er gjort – og skal nytes med beste samvittighet.

I Krifa hjelper vi deg som medlem med alt rundt ditt arbeidsliv. Ingen henvendelser er for små og ingen er for store - og vi er kun noen tastetrykk unna.

«Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt»

31 / 10 / 2018

Gunnlaug 3

Gunnlaug Fåberg, støttepedagog i Oslo kommune

Gunnlaug Fåberg er 61 år, fargerik, positiv, direkte og ei skikkelig «stå-på-dame». Gunnlaug er glad i både jobb og familie og nyter livet i fulle drag.

Et møte med Gunnlaug gjør inntrykk. Etter mitt møte med henne og hennes arbeidsplass ønsket jeg å dele hennes engasjement og livsgnist med flere. Her er «tre kjappe» med Gunnlaug.

Hvor og hva jobber du med?

Jeg jobber i pedagogisk fagsenter på Søndre Nordstrand og er støttepedagog i Oslo Kommune. Jeg jobber med barn mellom 2 og 6 år som har ekstra utfordringer. I tillegg til jobben som støttepedagog har jeg også i 18 år vært avlaster på privat basis.

Hvorfor valgte du å bli medlemskap i Krifa?

Jeg valgte Krifa for flere år siden på grunn av pris og for at dere støtter medlemmene deres umiddelbart. Svargarantien fungerer både når jeg har enkle spørsmål og melder inn større saker. Min erfaring er at Krifa bryr seg. Dere har erfarne og dyktige jurister som setter seg raskt inn i sakene. Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt. Dere er ærlige,  gir støtte og trygghet samtidig som dere med tyngde kjemper gjennom saker uten å gi dere.

Hvem bør velge Krifa?

Alle bør velge Krifa!
Rask respons, den juridiske bistanden og følelsen dere gir av å står på for medlemmene deres er fantastisk. Krifa har også et stort fokus på god arbeidslyst – et viktig tema i en travel hverdag!

Vi ønsker å bistå og samarbeide med flere som Gunnlaug, både med enkel informasjon og små og store saker i deres arbeidsforhold. Gjør som Gunnlaug og meld deg inn i Krifa – vi hjelper deg gjerne.

Med vennlig hilsen
Kristin Fjellman
Daglig leder i Krifa

Kan jobben din erstattes av teknologi?

23 / 10 / 2018

Bilde1

De fleste vil kanskje svare «nei», men kjenner nok litt på usikkerheten allikevel…

Om man kombinerer digitalisering, kunstig intelligens og roboter kan plutselig mange av dine gjøremål løses uten menneskelig innblanding.

Se bare på det økende antall betjeningsløse kasser i landets supermarkeder. Den smilende kassamedarbeideren er plutselig avløst av en skjerm som dirigerer deg gjennom kjøpet og lar deg skanne varene selv. Skal «kassadama» utdanne seg til robotteknolog?

Kanskje ikke, men videre- og etterutdanning kan være din vei til større jobbsikkerhet, gi ro i din privatøkonomi og samtidig åpne for helt nye muligheter.

Hva skal vi være flinkere til i fremtiden?

Det er ikke lenger nok å være faglig dyktig. I de kommende år skal vi bli bedre til å jobbe sammen med andre og omstille oss i til nye rammer og oppgaver.

5 tips til hva du vil ha nytte av:

  1. Kombinere faglig kompetanse med analytiske evner
  2. Lære nytt og løse problemer
  3. Kommunisere og sette ord på det du gjør
  4. Samarbeide med andre – også på tvers av fag
  5. Tenke innovativt, være kreativ og få ideer

De fleste jobber krever gjerne mer enn man skulle tro. Og i morgen er det nye krav. Fra Krifas «God arbeidslyst Indeks» vet vi at vi både trives bedre på jobb og blir lykkeligere i livet generelt, om vi mestrer jobben vår. 

Les også: Ta fagbrev på jobb med full lønn

Hva venter du på?

Er du klar over dine muligheter til å øke din trivsel gjennom for eksempel etterutdanning? I Norge oppfordrer og tilrettelegger regjering og storting til ny kunnskap, etterutdanning, kurser og økt kompetanse for nettopp deg. Det er avgjørende for at du skal lykkes og ha et godt arbeidsliv.

Som medlem i Krifa håper vi du kontakter oss så vi kan sparre med deg om hva du kan gjøre for å ruste deg for et arbeidsliv i endring. Vi vil at du skal trives. Vi vil at du skal lykkes.

Stress er ingen skam

12 / 10 / 2018

Stress 3

Sammenhengen mellom stress og skam får stadig større oppmerksomhet og med særlig interesse for hva som driver og dreper vår arbeidslyst. I denne artikkelen ser vi nærmere på sammenhengen mellom stress og skam og kommer med forslag til hva som skal til for å unngå begge deler.

Med inspirasjon fra Aristoteles og hans definisjon av skam, har Pernille Steen Pedersen forsket i arbeidsrelatert stress og årsaker til stress. Utfra dette har hun identifisert skammen som angsten for å bli avslørt. Helt konkret handler dette om følelsen av at andre skal oppdage at man ikke er god nok til å utføre jobben sin. Dette gir en følelse av skam og kan utvikle seg til stress.

Frykt for feil

En undersøkelse gjort i Danmark av Krifas Videnskabscenter, viser at mange ansatte er redde for å gjøre feil og bebreider seg selv når de ikke lykkes på jobb.

Om man har en tendens til å vende blikket innover og bebreide seg selv når man har en opplevelse av å ikke lykkes i jobben sin, vil det kunne føre til en følelse av skam og stress. Samtidig viser undersøkelsen at de fleste dansker mener det er viktig å være god i jobben sin. Så hvis man synes det er viktig å gjøre en god jobb og samtidig ha en opplevelse av at man ikke er god nok, kan man risikere å ende i en ond spiral med både skam og stress.

Fra skam til god arbeidslyst

Pernille Steen Pedersen beskriver skam som en følelse som vi kan reagere med i situasjoner hvor vi har med vår selvfølelse og selvrespekt. Skam oppstår når det blir for stor avstand mellom hvordan vi gjerne vil være og de faktiske mulighetene vi har. En av de største stressproblematikker i det moderne arbeidsliv handler nettopp om en opplevelse av at man ofte må gå på kompromiss med det man selv synes er en forsvarlig oppgaveløsning. 

Hvis vi ikke får hjelp til å endre opplevelsen av skam og skyld til en opplevelse av god arbeidslyst, risikerer vi konstant å gå rundt med en evig frykt for å bli avslørt som en som  ikke løser oppgaven godt nok. Det er heldigvis en vei ut av skammen. Ifølge Pernille Steen Pedersen er det først og fremst viktig å bli oppmerksom på hva man er redd for om ens leder skal kunne hjelpe. Hennes forskning peker på to reaksjonsmønstre på skam – problemløserreaksjonen og relasjonsmestringsreaksjonen – som begge vekkes til live i relasjon med andre. Det betyr at for medarbeidere som primært reagerer på skam som problemløser bør lederen setter tydelige rammer for oppgaveløsningen og gi medarbeideren den nødvendige tid og ro til å kunne løse oppgaven. For medarbeideren som primært reagerer på skam som relasjonsmestring er det særlig viktig at lederen tar seg tid til å lytte til medarbeideren, gi mulighet til å snakke om det og for øvrig møte medarbeideren med forståelse.

Den sosiale mestring er viktig

Pernille Steen Pedersen peker på behovet for at vi løfter opp relasjoner frem for individer. Dette understøttes også av Krifas danske rapport «God Arbejdslyst Indeks 2018», hvor vi peker på viktigheten av å styrke det vi har kaldt for den sosiale mestring – dvs. den enkeltes opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent og parat til å samarbeide og kunne omgås sosialt blant kolleger og ledere. Den sosiale mestring er viktig både for leder og medarbeider – også når det handler om å få bukt med skammen og følelsen av å ikke være god nok.

Følelser skal tas alvorlig

Steen Pedersen legger i sin bok ”Slip stress ud af skammekrogen”, ikke skjul på at hun alltid anser stress for å være et element man må forholde seg til i et moderne arbeidsliv. Vi kan ikke utrydde stress, men vi kan lære å håndtere den ved at etablere det hun kaller en ny relasjonell anerkjennelsespraksis hvor den dårlige samvittigheten og skammen ikke får lov til at styre vårt arbeidsliv. En slik relasjonell anerkjennelsespraksis handler om at lederen forstår skammens vesen hos medarbeideren og forstår medarbeiderens reaksjonsmønster. Det betyr først og fremst at følelser må tas på alvor i relasjonene på arbeidsplassen i stedet for å bli kritisert eller ignorert. 

Som medlem i Krifa ønsker vi å hjelpe deg i alt rundt ditt arbeidsliv, også når du opplever stress på din arbeidsplass. Kontakt oss på via vår hjemmesiden www.krifa.no, på chat eller send en mail til [email protected] om 


Artikkelen er skrevet ut fra en artikkel av seniorkonsulent Christian Borrisholt Steen i Krifas Videncenter for God Arbejdslyst.

Ta fagbrev på jobb med full lønn

27 / 09 / 2018

Bilde3

Fagbrev gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet, gir deg flere muligheter og ofte bedre lønn. I sommer fikk vi nye regler som gjør at du nå kan ta fagbrev mens du jobber.

Jobber du i butikk, med barn og unge, som frisør, innen bygg og anlegg, med helsefag eller lignende kan et fagbrev være nærmere enn du tror. Kanskje kjenner du ikke engang til at det er mulig å ta fagbrev i ditt yrke eller du har kanskje vurdert det flere ganger, men utsatt det fordi det er vanskelig å kombinere med jobb. Nå er reglene endret og det gjør det lettere for deg.

Tidligere måtte man enten ha fullført læretiden som lærling eller ha minimum fem års heltidspraksis i faget for å melde seg opp til fagprøven. Etter den nye ordningen trenger du ett års praksis og kan deretter inngå en kontrakt med din arbeidsgiver og fylkeskommune om å legge en plan for hvordan du skal få avlagt fagprøven. Du slipper også å ta fellesfagene når du tar fagbrev på jobb.

De ny reglene oppleves særlig relevante for voksne i arbeidslivet som har grunnskole og relevant praksis, men som har behov for veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven. Målet med regelendringen er at flere voksne kan ta fagbrev samtidig som de har lønnet arbeid, og får opplæring i arbeidstiden. Ordningen stiller de samme faglige krav til fagbrev som andre kandidater.

Ønsker du mer informasjon, veiledning eller har spørsmål er Krifas ekspertise kun noen tastetrykk unna. Som medlem i Krifa får du både raske og hyggelige svar og vi bistår deg fra dag en.

Send en mail til [email protected], ring oss på 22 72 00 20 eller chat med oss på www.krifa.no.

Inngikk rettsforlik i Lagmannsretten

14 / 09 / 2018

Img 20180825 140111

«Jeg er utrolig letta. Vi inngikk rettsforlik. Det inneholder alt jeg vil ha.»

Slik beskriver Krifa medlem Tonje C. Sannes følelsen etter forliket i Lagmannsretten for noen uker siden. Det har vært en utrolig vanskelig og krevende sak for henne på alle måter og hun ser på støtten og oppfølging fra Krifa som helt avgjørende. «De har virkelig støtta meg 100%. Jeg kunne ikke gjort dette uten hjelp fra dem.»

Tonje C. Sannes ble ulovlig avskjediget fra sin stilling og har blitt beskyldt for absurde handlinger og fått kraftige personkarakteristikker uten verken holdepunkt eller bevis.

«Det er en ekstrem belastning å bli utsatt for slikt. Og det tror jeg arbeidsgiver vet, og utnytter. Det vet at de fleste ikke orker å stå i det. Dette er en dårlig kultur, rett og slett, sier hun.»

Sannes har fått kritikk for å være så åpen om saken. Men, tror det er viktig å stå fram.

«Jeg har fått så mange tilbakemeldinger, og så mange folk som sier det er tøft av meg å ta denne kampen. Det er også en del som kontakter meg som er i samme situasjon, som enten har gitt opp eller står i en slik konflikt. En sa til meg at «jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, men jeg skammer meg likevel.» Tenk på det! Sånn holder noen arbeidsgivere på, sier hun.»

Hun mener det at saken eskalerte har vært negativt for både bedriften og henne, men mener at det var helt rett av henne å ta saken til både retten og ut i mediene.

«Jeg er veldig glad. Vi vil legge saken bak oss. Men jeg vil si igjen at jeg mener dette er en ukultur, et generelt problem i arbeidslivet. Det er viktig for meg at folk ikke lar seg presse ut av jobber, sier hun.»

Vol.no fulgte saken nøye og sitatene her er hentet fra intervju blandt annet 16. august.

Hvordan overleve i åpent kontorlandskap

28 / 08 / 2018

Pexels Photo 313690

Åpent kontorlandskap er omdiskutert. Det er flere artikler som omhandler arbeidsplasser hvor de ansatte og tillitsvalgte uttrykker sin frustrasjon over denne løsningen.

Er åpent kontorlandskap kun iverksatt for å spare penger av ledelse og eiere – og på bekostning av de ansattes ved og vel? Er denne måten å jobbe på mulig og riktig for alle typer yrker; selgere, saksbehandlere, lærere, rådgivere, grundere, osv?

Knut Inge Fostervold (førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo) har i samarbeid med arbeidsmedisiner Jan Vilhelm Bakke gjennomgått eksisterende forskning på området og konklusjonen de har kommet med er klar. Åpent kontorlandskap gir utfordringer på arbeidsplassen gjennom konsentrasjonsproblemer, man irriterer seg over kollegaene og sykefraværet øker da det utvikles helseproblemer. 

Gjennomgangen til Fostervold og Bakke kan du lese her (hentet fra Helserådet nr. 16/17, 8. september 2017, 25. årgang).
Ovennevnte informasjon kan sette i gang en lang diskusjon om fordeler og ulemper, men hva kan du gjøre for å bedre forholdene dersom du arbeider i åpent landskap?

Ommøbler

Et tips er å gjøre tiltak etter en tids bruk da dere antakelig vil merke hvor utfordringene er størst. En mulighet er å ommøblere kontoret. Det å eksempelvis la sofaen og arkivskapene bytte plass kan faktisk utgjøre en stor forskjell. Det kan også være en ulempe å ha for store åpne kommunikasjonssoner. Det samme gjelder ytterligere lyddempende tiltak. Det kan være et ekstra bilde med lyddempende effekt eller andre lyddempende produkter.

Lag kjøreregler

Videre er det, som forskningen viser (se link nedenfor) til, det mellommenneskelige som ofte skaper frustrasjon. Et godt tips her er å lage kjøreregler internt på kontoret. For det første klare retningslinjer for riktig bruk av arbeidsplassene. Avhengig av størrelsen på arbeidsplassen bør man også vurdere retningslinjer som å ha telefonen på lydløs, alltid snakke i telefonen på angitte steder og følge rutinene for bruk av telefonrom, møterom og stillerom.

 Fostervold og Bakke oppsummerer ulike tiltak på en god måte:

  • En rekke ulike arbeidsplasser, med tilstrekkelig variasjon, som støtter kommunikasjon og samarbeid og andre som støtter konsentrasjon og privathet/skjerming, individuelt og for grupper
  • Skiller mellom åpne kommunikasjonssoner og arbeidsområder (for eksempel ved tekjøkken)
  • Tilstrekkelig akustisk og visuell skjerming i åpne arealer med gode akustiske materialer, produkter og tiltak
  • Ikke for store åpne rom, men mindre åpne soner med god oversikt, variert med lukkede rom eller panel/skjermvegger
  • Korte avstander til naturlige møtepunkter mellom ansatte (for eksempel arealer for ad hoc-møter for 2-4 personer)
  • Naturlige materialer, lyse farger og overflater
  • Rikelig med dagslys
  • Egnede IT-fasiliteter for ulike typer aktiviteter, inkludert arkivering

Og, som arbeidstaker bør du kunne forvente følgende fra arbeidsgiver:

  • Klare kjøreregler for riktig bruk av arbeidsplassene
  • God informasjon og kommunikasjon om konseptet
  • Engasjement fra ledelsen
  • Adekvat håndtering av forventninger
  • Muligheter for de ansatte til å dele sine ideer om arbeidsmiljø og arbeidsform
  • Omsorgsfull opplæring, hjelp og støtte for å gjøre de ansatte fortrolig med bruk og (forventet) atferd som «clean desk»; og
  • Rask respons på klager og misforståelser

Uansett tiltak vil åpne kontorlandskap være utfordrende og krevende for de fleste.

Krifa ønsker å lytte, bistå og hjelpe deg som opplever dette og vi er kun noen tastetrykk unna.

Ble ikke ferien som planlagt eller ønsker du deg lenger ferie?

23 / 07 / 2018

Natalya Zaritskaya 144626 Unsplash

Ble ferien din spolert av syke barn, feber og oppkast, eller har sjefen og kollegene dine kontaktet deg med jevne mellomrom? Noen av oss opplever alvorlig sykdom i ferien eller får stadig meldinger, telefoner og mail fra kolleger og sjef. Har du rett på sykemelding, utsatt ferie eller kan du utvide ferien litt ekstra?

Syk i ferien

Så lenge du har vært 100 prosent arbeidsufør og kan vise til legeerklæring har du krav på ny ferie. Men dette gjelder kun når du selv er syk, ikke barna dine. Ekstra feriedager får du selv om det bare skulle gjelde en dag, men har du vært syk utenfor EØS får du kun feriedager, ikke sykepenger.

Les mer: Syk i ferien 

Endring av ferien

Koser du deg så mye at du helst ville hatt en ekstra ferieuke? "Det burde vel kunne gå greit, i alle fall uten lønnet ferie", tenker du kanskje. Hva sier regelverket, og hvem kan avgjøre det? Og hvorfor er det slik at arbeidsgiver kan endre din ferie? 

Les mer: Når kan jeg ta ferie og hva får jeg i feriepenger?

Unngå stress før, under og etter ferien

Gikk du ut i ferie trøtt og sliten? Da gleder du deg kanskje ikke til å dra på jobb igjen? Krifa gir deg tips til hvordan overgangen fra ferie til jobb kan bli bedre enn du frykter.

Les mer: Unngå stress i ferien

Krifa er opptatt av deg og dine behov!

Send oss en epost [email protected], ring oss på 22 72 00 20 eller chat med oss på www.krifa.no.

Med et Krifa-medlemskap får du mange fordeler:

  • Juridisk bistand
  • Tannhelseforsikring
  • Karriereveiledning
  • Pensjonsrådgivning
  • Bilutleie
  • Ferieleiligheter i Skagen
  • Lav kontingent

Bli medlem i dag!

Til deg som har sommerjobb

12 / 07 / 2018

Shutterstock 597539585 Sommerjobb

Ferien er i full gang for de fleste og du er kanskje en av de heldige som avløser en som er på ferie. Husk at du har mange rettigheter også som sommervikar og ekstrahjelp. Les dette før du slår deg til ro med at alt er OK.

Du har rett til en skriftlig avtale, og den hever først og fremst all tvil om at du har rett på jobben, og unngår å bli sendt hjem hvis det plutselig ikke er behov for deg.

Skriftlig avtale

I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale. I arbeidsforhold som utgjør mer enn én måned skal avtalen gjøres snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet startet.

Arbeidstid og pause.

Ordinær arbeidstid er etter arbeidsmiljøloven 9 timer per dag og 40 timer per uke. De fleste bedrifter har imidlertid 7,5 eller 8 timers arbeidsdag.

Du har rett til pause hvis du jobber mer enn 5,5 timer om dagen. Dersom den daglige arbeidstiden er minst åtte timer, skal pausen utgjøre minst en halv time. Du har rett til betalt pause hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom.

Lønn

Utgangspunktet er at lønn er basert på avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom arbeidsgiver følger en tariffavtale vil denne ha bestemmelser om timelønn eller fastlønn. Vær obs på at du kan ha rett til tillegg for ubekvem arbeidstid.

Du har rett til overtidstillegg med minst 40 % dersom du arbeider mer enn 9 timer per dag eller 40 timer per uke. Dersom din arbeidsgiver er bundet av en tariffavtale, vil du i de fleste tilfeller ha rett til et høyere overtidstillegg.

Skatt

Tjener du kr. 55 000 eller mindre, trenger du ikke å betale skatt. Da kan du bestille et frikort, og arbeidsgiveren din henter det elektronisk.

Tjener du mer enn kr. 55 000 skal arbeidsgiver trekke skatt av lønnen, og du må bestille et skattekort med prosenttrekk eller tabelltrekk. Les mer på www.skatteetaten.no.

Sykdom

Du har rett til sykepenger fra arbeidsgiver etter fire ukers arbeid hos samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver plikter å utbetale sykepenger de 16 første kalenderdagene av sykdomsperioden.

Du har rett til sykepenger fra folketrygden (NAV) dersom du har tjent minimum 50 % av folketrygdens grunnbeløp (kr. 48 441,50 i 2018).

De første to månedene av arbeidsforholdet må du fremlegge sykemelding fra lege for å få rett til sykepenger. Etter to måneder kan du benytte egenmelding.

Attest

Du har rett til en skriftlig attest fra arbeidsgiver etter at sommerjobben er avsluttet. Attesten skal beskrive hvilket arbeid du har utført og hvor lenge du var ansatt.

Ta godt vare på attesten, denne kan være nyttig dersom du skal søke opptak ved skole eller ny jobb senere.

Om du har sommerjobb eller deltidsjobb vil du som medlem i Krifa få bistand fra våre jurister fra den dagen du melder deg inn. Ofte er det nettopp slike stillinger som trenger spesialister i bakhånd.

Velkommen i Krifa og god arbeidslyst!

Skriftlig arbeidsavtale

Du har rett til en skriftlig arbeidsavtale. Du kan lese mer om minimumskravene til innholdet i avtalen her: http://lovdata.no/lov/2005-06-17-62/§14-6

Feilaktig permittert – fikk 270.000 kr i erstatning

27 / 06 / 2018

180627 V 1

- Forhandlingene førte ikke frem, derfor besluttet vi å ta saken inn for domstolen. Etter to dager i Oslo tingrett konkluderte retten med at permitteringen av Krifa-medlemmet var usaklig.

- Retten mente dette var en skjult oppsigelse. Til sammen fikk vårt medlem tilkjent til sammen kr. 270 000 i erstatning, sier advokatfullmektig og jurist i Krifa, Marita Storvoll.

Et Krifa-medlem ble permittert av sin arbeidsgiver i slutten av 2016. Medlemmet kontaktet Krifa raskt for en vurdering av saken, og det ble krevd forhandlinger med arbeidsgiver med bakgrunn i at permitteringen fremstod som urettmessig.

Den midlertidige permitteringen førte til 10 måneders inntektstap for vårt medlem, når alternativet kunne vært 2 uker oppsigelsesfrist. 

I dette tilfellet ville en oppsigelse være bedre for arbeidstaker enn en midlertidig permittering, sier Storvoll.

Det kan argumenteres for at en permittering vil være mindre inngripende for en arbeidstaker enn en oppsigelse. Dette avhenger nok av permitteringens lengde. I tilfeller der arbeidstaker blir permittert over lengre tid ville det ofte vært bedre totalt sett med en oppsigelse fordi arbeidstaker da er sikret rett til lønn ut oppsigelsestiden. Ved oppsigelse fra arbeidstaker under permittering vil oppsigelsestiden kun være 14 dager. Arbeidsgiver kan slik sett spekulere i å permittere ansatte for å omgå bestemmelsene som følger av arbeidsmiljøloven ved oppsigelse.

I vår sak var det på det rene at virksomheten vårt medlem var ansatt i hadde store økonomiske problemer, og at det ikke var økonomisk forsvarlig å holde henne i arbeid. Uenigheten bestod i om situasjonen var midlertidig. Etter Krifas syn tilsa omstendighetene både før og etter permitteringen at situasjonen i virksomheten var av permanent karakter. Arbeidsgiver hevdet på sin side at situasjonen i virksomheten var midlertidig, og permittering derfor var rettmessig.

Retten la avgjørende vekt på at virksomheten i lang tid forut for permitteringstidspunktet hadde slitt med sviktende økonomiske resultater og en anstrengt likviditetssituasjon. Det var iverksatt flere tiltak for å kutte kostnader og bedre inntjeningen, men disse hadde liten effekt. Den etterfølgende utviklingen etter permitteringen ga etter rettens vurdering heller ikke holdepunkter for at permitteringen var begrunnet i midlertidig arbeidsbortfall. Det ble også vektlagt at arbeidsgivers saksbehandling fremsto som mangelfull.

Vårt medlem var permittert i til sammen 41 uker. Hun hadde et betydelig lønnstap i perioden som hun fikk erstattet. I tillegg fikk hun en oppreisningserstatning på til sammen kr. 60 000.

Til tross for at saken var en stor påkjenning for vårt medlem, er hun glad for at hun med Krifas bistand fikk medhold av retten og at hun får erstattet sitt tap.

Hva sier regelverket om permittering?

  • Permittering av arbeidstakere kan benyttes i de tilfeller det foreligger saklig grunn. 
  • I kravet til saklig grunn ligger at arbeidstaker ikke kan beskjeftiges på en økonomisk forsvarlig måte, i tillegg til at driftsinnskrenkningene i virksomheten må være midlertidige. Dersom driftsinnskrenkningene må anses å være varige, skal arbeidsgiver gå til oppsigelse av ansettelsesforholdet. 
  • Tilfeller der arbeidsgiver permitterer arbeidstaker uten at villkårene er oppfylt, omtales ofte som skjulte oppsigelser fordi arbeidstaker i realiteten skulle være oppsagt.
  • Ved permittering er arbeidstaker pålagt arbeidsfritak på minst 14 dagers varsel, og arbeidsgiver er samtidig fritatt sin lønnsplikt. 
  • Arbeidstaker kan permitteres i inntil 52 uker i løpet av 18 måneder. 
  • Arbeidstaker har rett til ordinær lønn betalt av arbeidsgiver de ti første dagene av permitteringen. Etter dette er arbeidstaker henstilt til å søke dagpenger fra NAV, noe som innebærer en vesentlig inntektsreduksjon for de fleste arbeidstakere.
Neste side