Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

God eller stresset hverdag - du bestemmer!

11 / 01 / 2019

Bilde2

Ferien er over og hverdagen er i gang. Er overgangen brå og brutal eller balansere du dette godt? Det er du som bestemmer over din hverdag – selvsagt innenfor visse rammer -, men om du ikke passer på kan stress treffe deg hard og vondt eller smyge seg forsiktig på. 

Følelsen av å ikke strekke til, ha jevnt dårligsamvittighet og ikke få fullført verken det ene eller det andre kan ta både nattesøvn og glede fra de fleste. Når jobben spiser opp fritiden kan det gjøre det vanskelig å få en god hverdag.

De vesentligste årsaker til stress er knyttet til vårt arbeidsliv og mest av alt våre arbeidsoppgaver. Vi kjenner videre tydelig på stress når det det skjer omstruktureringer på arbeidsplassen, i forholdet  til lederen vår og våre egne ambisjoner. Stress knyttet til både barnepass og egen helse er heller ikke unormalt.

Her er 5 enkle råd for å unngå stress i hverdagen:

  1. Få oversikt. Gå gjennom hverdagen din og finn ut av hvilke områder som setter størst press på deg.
  2. Avklar forventninger. Snakk med sjefen om forventningene hans/hennes til deg, men sjekk også om det er dine forventninger til deg selv du føler deg mest presset av.
  3. Legg fra deg jobben din når du går hjem.
  4. Prioriter og planlegg dine oppgaver. Hva er viktigst og hva haster mest.
  5. Lytt til egen kropp og stopp opp før kroppen stopper opp av seg selv.

Ved å jobbe effektivt – ikke stressende – kan du få bukt med både avbrytelser, dødtid og den dårlige samvittigheten.

Nytt år, nye regler!

08 / 01 / 2019

Nytt år, nye regler

Nytt år byr på nye muligheter – og endrede regler å forholde seg til. Det er alltid flere regelendringer som trer i kraft fra 1. januar hvert år og 2019 er intet unntak. Vi gir her en oversikt over de mest sentrale endringene for deg som arbeidstaker. 

Det er flere viktige endringer som følger av Arbeidsmiljøloven:

  • Styrket fortrinnsrett for deltidsansatte
  • Styrket status for avgjørelser i Tvisteløsningsnemda
  • Endringer i reglene om fast ansettelse og krav til skriftlig arbeidsavtale
  • Endringer i reglene om innleie fra bemanningsforetak
  • Presisering av treårsregelen og midlertidig ansettelse med kombinasjon
  • Lønnsplikt under permittering

Mer informasjon om de ovennevnte endringene finner du her

Er du gravid? I så fall må du være klar over endring i foreldrepengeordningen. Tidligere var det kun en tredeling av foreldrepengene ved uttak av 100 % foreldrepenger. Tredelingen gjelder nå også for de som tar uttak på 80 %. Den nye delingen innebærer at foreldre med 80 % uttak får 19 uker hver og 18 uker som kan fordeles slik dere selv ønsker. Endringen gjelder for dere som begynner uttak av foreldrepenger 1. januar eller senere. 

Jobbreiser med kostdekning (diett) og reisefradrag.


Endringene finner du her



Mange endringer å forholde seg til? Som medlem i Krifa kan du gjerne kontakte oss for konkret informasjon om din arbeidssituasjon!






God jul og takk for samarbeidet i 2018!

20 / 12 / 2018

Juleferie 800

Med tilbakeblikk på året som er i ferd med å ebbe ut er det gledelig å se at vi sammen utgjør en forskjell. Sammen kjemper vi for rettferdighet, sunne arbeidsplasser, et bedre arbeidsliv og god arbeidslyst.

Krifas jurister og rådgivere har vært involvert i mange saker gjennom dette året– de fleste kanskje små, men stadig flere store. Mange saker forblir anonyme og løses ved dialog og samtale, men enkelte har også vært brettet ut i domstoler og landets medier. For oss er alle saker og alle medlemmer like viktige. Krifa er til for å hjelpe deg som medlem videre i ditt arbeidsliv akkurat der hvor du er og vi er her for å øke din arbeidslyst.

På Krifas hjemmeside www.krifa.no finner du jevnlig nye artikler som er aktuelle for deg og ditt arbeidsliv. De sakene som er mest lest er de sakene hvor våre medlemmer forteller sine historier.

Her kan du lese et par historier:

"Inngikk rettsforlik i Lagmannsretten"

"Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt"

Vi takker igjen for samarbeidet og tilliten i 2018. Vi ser med glede frem til å hjelpe deg og enda flere medlemmer i 2019 og sammen utgjøre en enda større forskjell.

Kontoret vårt holder åpent i romjulen både torsdag 27. og fredag 28.desember og er tilbake for fullt igjen onsdag 2. januar.

Alle i Krifa ønsker deg og dine en god jul og et riktig godt nytt år.

Med vennlig hilsen
Kristin Fjellman
Daglig leder
www.krifa.no

kristin-400.jpg#asset:668

Forventningspress

14 / 12 / 2018

Forventnignspress

Opplevelsen av at det forventes for mye eller for lite av deg kan virke like stressende. Lær deg kunsten å vite hva som forventes av deg og hva du kan forvente av andre. Ha løpende forventningsavstemninger med de rundt deg – både på jobb, og også privat.

Om du jevnlig avstemmer med sjefen din hva han eller hun forventer av deg, blir dere begge bedre på å finne deres rolle. Du vet hva du skal levere og når du skal levere, og ikke minst når du skal være tilgjengelig.

Her er 5 spørsmål du kan stille sjefen din under en slik samtale:

  1. Hva er mine oppgaver?
    Er dere enige om dette, kan dere sammen finne ut om noen oppgaver bør tas bort eller legges til.
  2. Hva er mine ansvarsområder?
    Om det er utydelig hva du, dine kolleger og ledere har ansvar for kan det lett føre til uenighet, frustrasjon og konflikter – og legge ekstra press på deg om du tar ansvar for noe som egentlig ikke ligger hos deg.
  3. Hva har jeg innflytelse på?
    Avklar hva du selv skal beslutte og hva du ikke har innflytelse på. Stemmer dette overens med dine ansvarsområder og er du og din sjef enige om dette?
  4. Hvilke ressurser har jeg til rådighet?
    Dette bør være tydelig og klart. Hvor lang tid forventer sjefen din at en oppgave tar, hva er de økonomiske rammene, osv? Stemmer dette overens med svarene du fikk i spørsmål 1?
  5. Når skal jeg jobbe og være tilgjengelig?
    Om du føler du aldri helt har fri er det viktig at du avtaler med sjefen din når du skal være til rådighet. Om dere avtaler at du ikke sjekker mail og telefoner utenom arbeidstid, er dette heller ikke noe din sjef skal forvente av deg.

Løpende dialog

Det er ikke nok å ta dette opp en eller to ganger. Dette krever jevn og kontinuerlig dialog. Dine arbeidsoppgaver kan endre seg av mange grunner, så det er viktig at du og sjefen din hele tiden er enige om dine oppgaver, din rolle og ditt ansvar. Dette for at du skal ha det bra og også levere best mulig. Ingen er tjent med uavklarte forventninger verken på jobb eller hjemme.

Overføring av ferie

30 / 11 / 2018

2

Får du ikke tatt ut all ferien din i år? Har du ferie til gode i 2018? Det er regler og finnes muligheter for hvordan du løser dette praktisk og økonomisk. Krifa hjelper sine medlemmer steg for steg gjennom jungelen og vi har her laget en enkel oversikt til deg her.

Ferieloven skal sikre at du som arbeidstaker får avviklet ferie hvert ferieår. Loven legger til rette for at du har mulighet til dette ved at du får utbetalt feriepenger. Ved ferieavvikling vil du ikke motta lønn, men du får utbetalt feriepenger som skal kompensere for lønnsbortfallet.

I henhold til ferieloven plikter alle arbeidstakere å avvikle ferien de har krav på, samtidig som arbeidsgiver har en plikt til å legge til rette for at de ansatte avvikler den avtalte ferien i løpet av ferieåret. I noen tilfeller vil det oppstå situasjoner hvor arbeidstaker ikke har fått avviklet den lovbestemte ferien. Dette kan være blant annet være på grunn av bestemte arbeidsoppgaver, permisjon eller sykemelding Spørsmålet er om man har mulighet til å overføre feriedager til neste ferieår?

Her kan du lese grunner til å overføre ferie til 2019:

Overføring av ferie på grunn av manglende ferieavvikling

Ferieloven § 7 tredje ledd regulerer adgangen til å overføre gjenstående feriedager til påfølgende ferieår.

Hvis arbeidstaker ikke får avviklet hele ferien før utgangen av året, kan man inngå en avtale med arbeidsgiver om å overføre de resterende feriedagene til påfølgende år. I henhold til ferieloven har arbeidstakere mulighet til å overføre 2 uker (12 virkedager) ferie til neste ferieår. Avtalen om overføring av feriedager må være skriftlig.

Dersom arbeidstaker ikke har avviklet den lovbestemte ferien foreligger det et brudd på ferieloven, da arbeidsgiver plikter å sørge for at full ferie avvikles innen utløpet av ferieåret. De gjenstående feriedagene vil dermed automatisk bli overført til neste ferieår. Dersom det er arbeidsgivers forhold som er grunn til at arbeidstakeren ikke har fått avviklet den lovbestemte ferien, kan arbeidsgiver i enkelte tilfeller også kreve erstatning etter § 14, jf. ferieloven § 7.

Avtalefestet ferieuke

De fleste arbeidstakere har rett til fem uker ferie. Ettersom det fremgår av ferieloven at man har krav på 25 dager ferie ( 4 uker pluss 1 dag) vil den siste ferieuken ikke være regulert av ferielovens bestemmelser. Det betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker står friere til å avtale hvordan man skal løse situasjonen hvor arbeidstaker ikke har avviklet den femte ferieuken.  

Om det ikke foreligger en avtale som begrenser mulighetene for overføring kan partene avtale å overføre den femte ferieuken. Da vil arbeidstaker kunne overføre den femte ferie uken og i tillegg de 12 virkedagene som er beskrevet overfor.

Overføring av ferie på grunn av sykdom

Arbeidstakere som har vært sykemeldt store deler av ferieåret og ikke har hatt mulighet til å avvikle den lovbestemte ferien innen ferieårets utløp, kan kreve å få overført 12 virkedager til neste ferieår, jf. ferieloven § 7 tredje ledd. Overføring av de resterende feriedagene som ikke har blitt avviklet på grunn av sykdom skal bli overført uavhengig av om arbeidsgiver godtar kravet eller ikke.

Om arbeidsgiver har bedt arbeidstaker om å avvikle ferie når vedkommende har vært arbeidsfør, og arbeidstaker har motsatt seg dette, har man ikke krav på å få overført de resterende dagene. Arbeidstaker kan da kreve at feriepengene for den aktuelle perioden blir utbetalt ved første lønnsutbetaling etter utløpet av ferieåret.

Adgangen til å overføre 12 virkedager grunnet sykdom kommer i tillegg til den avtalte adgangen til å overføre feriedager som beskrevet overfor. Det betyr at en arbeidsgiver som har vært sykemeldt kan avtale at 12 virkedager overføres til påfølgende ferieår, og i tillegg skal 12 virkedager overføres på grunn av sykdom.   

Overføringen skjer ikke automatisk, og arbeidstaker må derfor gjøre kravet gjeldende overfor arbeidsgiver innen utløpet av ferieåret.

Overføring av ferie på grunn av permisjon

En arbeidstaker som har vært i permisjon og som ikke har fått avviklet ferie kan avtale å overføre inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår. For at arbeidstaker skal overført de resterende feriedagene som ikke har blitt avviklet på grunn av permisjon, kreves det en avtale med arbeidsgiver. Det betyr at dette ikke er noe som skjer ensidig, slik som overføring på grunn av sykdom. Om det ikke foreligger en avtale innen utløpet av ferieåret vil de resterende feriedagene falle bort. Arbeidstaker kan kreve å få utbetalt feriepenger for den aktuelle perioden ved første lønnsutbetaling etter utløpet av ferieåret, ettersom ferien ikke har blitt avviklet.

Økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie?

Arbeidstakere som ikke har fått avviklet lovbestemt ferie har ikke krav på kompensasjon for dette utover lønn for de dagene arbeidstaker faktisk har jobbet. Har du blitt trukket for ferie som ikke har blitt avviklet kan du kreve dette tilbakebetalt.

Dersom opptjente feriepenger ikke er blitt utbetalt skal dette utbetales, men det er ikke adgang til å få utbetalt lønn for de gjenstående feriedagene. 

En arbeidstaker som har fem ferieuker og ikke avvikler den siste uken, kan få økonomisk kompensasjon for denne dersom det foreligger en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om en slik løsning. 

Høysesong for endringer på arbeidsplassen

26 / 11 / 2018

Nedbemanning Shutterstock 524080573 Edit

Det er høysesong for oppsigelser, nedbemanning, endringer og omorganisering på arbeidsplassene. Det ryddes opp etter 2018 og planlegges for et nytt og «selvfølgelig» enda bedre 2019.

Mens vi rydder og forbereder jul hjemme så skjer det samme på mange arbeidsplasser. Et regnskapsår går mot slutten, og budsjettene for neste år er lagt.  Det skal spares, effektiviseres, omorganiseres og prioriteres. Ansatte får gjerne vite om endringene en fredag i november eller desember – dette føles selvsagt ofte svært brutalt for deg som arbeidstaker.

KRIFA kjenner dine rettigheter, og rask tilgang til våre jurister er en av dine medlemsfordeler. Du når oss på mail, chat eller telefon, og jo raskere vi blir involvert, jo mer kan vi ofte gjøre for deg.

Nedbemanning

I følge arbeidsmiljøloven må nedbemanning være et resultatet av hensyn til virksomheten, og det er et grunnleggende krav til saklighet for å kutte stillinger. I mange tilfeller må arbeidsgiver å involvere tillitsvalgte, og saksbehandlingen videre er regulert i arbeidsmiljøloven samt de fleste tariffavtaler. 

Oppsigelse

Ved oppsigelse og avskjed stiller arbeidsmiljøloven strenge krav til arbeidsgiver. Oppsigelsen må skje skriftlig, og inneholde informasjon om retten til å kreve forhandling og reise søksmål, rett til å fortsette i stillingen, samt de fristene som gjelder.

Dine rettigheter

Det oppleves ofte som dramatisk å miste jobben. Noen reagerer med sjokk mens andre er mer forberedt. Det lønner seg for deg å handle raskt for å gjøre krav på gjeldende rettigheter. 

Skru opp lyset i mørketida!

13 / 11 / 2018

Attractive Beautiful Beauty 918488

«If you can’t make it – fake it». Skru opp lyset inne når det mørkner ute og få en bedre hverdag i mørketida.

I Krifa merker vi klart flere henvendelser knyttet til arbeidskonflikter og uro på arbeidsplassen nå når dagene blir mørkere.

Både privat og på arbeidsplassene er juleforberedelsene i gang for stadig flere av oss. Noen arbeidsplasser nøyer seg med å rydde i papirer, systemer og rutiner, mens andre også rydder nådeløst i rekkene med ansatte. Økt stress, bekymring, arbeidspress og konflikter er i høysesong.

Janne Grønli, professor og forskningsleder i Bergen Stress and Sleep Group sier til NRK at vi trenger lys både for å våkne om morgenen og å holde på energien utover dagen. Er det mørkt på jobben eller i resten av huset, bør du skaffe deg enda mer lys. Videre sier hun at lys har den fine effekten at det forteller oss at nå er det tid for aktivitet og oppfordrer oss derfor til å sette på flombelysning om morgenen.

Det kan være vanskelig å få nok lys om vinteren, men god belysning innendørs kan faktisk hjelpe deg langt på vei. Det kan påvirke både deg og dine kollegers humør og energi, ja hele din arbeidsdag og ditt arbeidsmiljø.

Så skift lyspærene på kontoret og skru opp lyset. Det kan gjøre underverker på julerengjøring og forberedelser både hjemme og på jobb. 

PS: Dempet lys og avskrudd skjerm hører med til lange mørke og hyggelige kvelder når dagens gjøremål er gjort – og skal nytes med beste samvittighet.

I Krifa hjelper vi deg som medlem med alt rundt ditt arbeidsliv. Ingen henvendelser er for små og ingen er for store - og vi er kun noen tastetrykk unna.

«Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt»

31 / 10 / 2018

Gunnlaug 3

Gunnlaug Fåberg, støttepedagog i Oslo kommune

Gunnlaug Fåberg er 61 år, fargerik, positiv, direkte og ei skikkelig «stå-på-dame». Gunnlaug er glad i både jobb og familie og nyter livet i fulle drag.

Et møte med Gunnlaug gjør inntrykk. Etter mitt møte med henne og hennes arbeidsplass ønsket jeg å dele hennes engasjement og livsgnist med flere. Her er «tre kjappe» med Gunnlaug.

Hvor og hva jobber du med?

Jeg jobber i pedagogisk fagsenter på Søndre Nordstrand og er støttepedagog i Oslo Kommune. Jeg jobber med barn mellom 2 og 6 år som har ekstra utfordringer. I tillegg til jobben som støttepedagog har jeg også i 18 år vært avlaster på privat basis.

Hvorfor valgte du å bli medlemskap i Krifa?

Jeg valgte Krifa for flere år siden på grunn av pris og for at dere støtter medlemmene deres umiddelbart. Svargarantien fungerer både når jeg har enkle spørsmål og melder inn større saker. Min erfaring er at Krifa bryr seg. Dere har erfarne og dyktige jurister som setter seg raskt inn i sakene. Jeg har stort utbytte av mitt medlemskap i Krifa og bruker det aktivt. Dere er ærlige,  gir støtte og trygghet samtidig som dere med tyngde kjemper gjennom saker uten å gi dere.

Hvem bør velge Krifa?

Alle bør velge Krifa!
Rask respons, den juridiske bistanden og følelsen dere gir av å står på for medlemmene deres er fantastisk. Krifa har også et stort fokus på god arbeidslyst – et viktig tema i en travel hverdag!

Vi ønsker å bistå og samarbeide med flere som Gunnlaug, både med enkel informasjon og små og store saker i deres arbeidsforhold. Gjør som Gunnlaug og meld deg inn i Krifa – vi hjelper deg gjerne.

Med vennlig hilsen
Kristin Fjellman
Daglig leder i Krifa

Kan jobben din erstattes av teknologi?

23 / 10 / 2018

Bilde1

De fleste vil kanskje svare «nei», men kjenner nok litt på usikkerheten allikevel…

Om man kombinerer digitalisering, kunstig intelligens og roboter kan plutselig mange av dine gjøremål løses uten menneskelig innblanding.

Se bare på det økende antall betjeningsløse kasser i landets supermarkeder. Den smilende kassamedarbeideren er plutselig avløst av en skjerm som dirigerer deg gjennom kjøpet og lar deg skanne varene selv. Skal «kassadama» utdanne seg til robotteknolog?

Kanskje ikke, men videre- og etterutdanning kan være din vei til større jobbsikkerhet, gi ro i din privatøkonomi og samtidig åpne for helt nye muligheter.

Hva skal vi være flinkere til i fremtiden?

Det er ikke lenger nok å være faglig dyktig. I de kommende år skal vi bli bedre til å jobbe sammen med andre og omstille oss i til nye rammer og oppgaver.

5 tips til hva du vil ha nytte av:

  1. Kombinere faglig kompetanse med analytiske evner
  2. Lære nytt og løse problemer
  3. Kommunisere og sette ord på det du gjør
  4. Samarbeide med andre – også på tvers av fag
  5. Tenke innovativt, være kreativ og få ideer

De fleste jobber krever gjerne mer enn man skulle tro. Og i morgen er det nye krav. Fra Krifas «God arbeidslyst Indeks» vet vi at vi både trives bedre på jobb og blir lykkeligere i livet generelt, om vi mestrer jobben vår. 

Les også: Ta fagbrev på jobb med full lønn

Hva venter du på?

Er du klar over dine muligheter til å øke din trivsel gjennom for eksempel etterutdanning? I Norge oppfordrer og tilrettelegger regjering og storting til ny kunnskap, etterutdanning, kurser og økt kompetanse for nettopp deg. Det er avgjørende for at du skal lykkes og ha et godt arbeidsliv.

Som medlem i Krifa håper vi du kontakter oss så vi kan sparre med deg om hva du kan gjøre for å ruste deg for et arbeidsliv i endring. Vi vil at du skal trives. Vi vil at du skal lykkes.

Stress er ingen skam

12 / 10 / 2018

Stress 3

Sammenhengen mellom stress og skam får stadig større oppmerksomhet og med særlig interesse for hva som driver og dreper vår arbeidslyst. I denne artikkelen ser vi nærmere på sammenhengen mellom stress og skam og kommer med forslag til hva som skal til for å unngå begge deler.

Med inspirasjon fra Aristoteles og hans definisjon av skam, har Pernille Steen Pedersen forsket i arbeidsrelatert stress og årsaker til stress. Utfra dette har hun identifisert skammen som angsten for å bli avslørt. Helt konkret handler dette om følelsen av at andre skal oppdage at man ikke er god nok til å utføre jobben sin. Dette gir en følelse av skam og kan utvikle seg til stress.

Frykt for feil

En undersøkelse gjort i Danmark av Krifas Videnskabscenter, viser at mange ansatte er redde for å gjøre feil og bebreider seg selv når de ikke lykkes på jobb.

Om man har en tendens til å vende blikket innover og bebreide seg selv når man har en opplevelse av å ikke lykkes i jobben sin, vil det kunne føre til en følelse av skam og stress. Samtidig viser undersøkelsen at de fleste dansker mener det er viktig å være god i jobben sin. Så hvis man synes det er viktig å gjøre en god jobb og samtidig ha en opplevelse av at man ikke er god nok, kan man risikere å ende i en ond spiral med både skam og stress.

Fra skam til god arbeidslyst

Pernille Steen Pedersen beskriver skam som en følelse som vi kan reagere med i situasjoner hvor vi har med vår selvfølelse og selvrespekt. Skam oppstår når det blir for stor avstand mellom hvordan vi gjerne vil være og de faktiske mulighetene vi har. En av de største stressproblematikker i det moderne arbeidsliv handler nettopp om en opplevelse av at man ofte må gå på kompromiss med det man selv synes er en forsvarlig oppgaveløsning. 

Hvis vi ikke får hjelp til å endre opplevelsen av skam og skyld til en opplevelse av god arbeidslyst, risikerer vi konstant å gå rundt med en evig frykt for å bli avslørt som en som  ikke løser oppgaven godt nok. Det er heldigvis en vei ut av skammen. Ifølge Pernille Steen Pedersen er det først og fremst viktig å bli oppmerksom på hva man er redd for om ens leder skal kunne hjelpe. Hennes forskning peker på to reaksjonsmønstre på skam – problemløserreaksjonen og relasjonsmestringsreaksjonen – som begge vekkes til live i relasjon med andre. Det betyr at for medarbeidere som primært reagerer på skam som problemløser bør lederen setter tydelige rammer for oppgaveløsningen og gi medarbeideren den nødvendige tid og ro til å kunne løse oppgaven. For medarbeideren som primært reagerer på skam som relasjonsmestring er det særlig viktig at lederen tar seg tid til å lytte til medarbeideren, gi mulighet til å snakke om det og for øvrig møte medarbeideren med forståelse.

Den sosiale mestring er viktig

Pernille Steen Pedersen peker på behovet for at vi løfter opp relasjoner frem for individer. Dette understøttes også av Krifas danske rapport «God Arbejdslyst Indeks 2018», hvor vi peker på viktigheten av å styrke det vi har kaldt for den sosiale mestring – dvs. den enkeltes opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent og parat til å samarbeide og kunne omgås sosialt blant kolleger og ledere. Den sosiale mestring er viktig både for leder og medarbeider – også når det handler om å få bukt med skammen og følelsen av å ikke være god nok.

Følelser skal tas alvorlig

Steen Pedersen legger i sin bok ”Slip stress ud af skammekrogen”, ikke skjul på at hun alltid anser stress for å være et element man må forholde seg til i et moderne arbeidsliv. Vi kan ikke utrydde stress, men vi kan lære å håndtere den ved at etablere det hun kaller en ny relasjonell anerkjennelsespraksis hvor den dårlige samvittigheten og skammen ikke får lov til at styre vårt arbeidsliv. En slik relasjonell anerkjennelsespraksis handler om at lederen forstår skammens vesen hos medarbeideren og forstår medarbeiderens reaksjonsmønster. Det betyr først og fremst at følelser må tas på alvor i relasjonene på arbeidsplassen i stedet for å bli kritisert eller ignorert. 

Som medlem i Krifa ønsker vi å hjelpe deg i alt rundt ditt arbeidsliv, også når du opplever stress på din arbeidsplass. Kontakt oss på via vår hjemmesiden www.krifa.no, på chat eller send en mail til [email protected] om 


Artikkelen er skrevet ut fra en artikkel av seniorkonsulent Christian Borrisholt Steen i Krifas Videncenter for God Arbejdslyst.

Neste side