Krifa-bloggen

Krifa er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerforening som spesialiserer seg på individets behov. Alle kan være medlem uansett yrkesgruppe og stilling.

God Arbeidslyst Indeks – hvorfor og hvordan?

08 / 12 / 2017

shutterstock blogg

Det gode liv handler også om god arbeidslyst – og god arbeidslyst handler også om god forretningsdrift. 

"Vi ser at arbeidslyst preger hverdagen på jobb og hjemme. Derfor er det viktig å gjøre både ledere og arbeidstakere oppmerksomme på dette."

Hvordan påvirker arbeidslysten din livskvalitet? Hvordan påvirkes arbeidslysten av arbeidsplassen? I en tid da arbeid, identitet og privatliv er tett knyttet sammen ser vi at dette påvirker hverandre – positivt og negativt. Hvor viktig er lønn, arbeidsoppgaver, sjefen og kolleger for god arbeidslyst?

I forrige innlegg presenterte vi hovedlinjene av rapporten «God Arbeidslyst Indeks 2017» i forbindelse med frokostseminaret der rapporten fikk sin Norgespremiere. Medieoppmerksomheten vitner om stor interesse for hva som påvirker god arbeidslyst.

Grunnene til å sette fokuset på god arbeidslyst er mange

Hvorfor er god arbeidslyst viktig?

  • Har stor betydning for glede og lykke ellers i livet
  • Reduserer sykefravær
  • Øker produktivitet og innovasjon
  • Gir konkurransefortrinn, bedre fortjeneste og bedre bunnlinje
  • Gir økonomisk gevinst for ansatte, virksomheter og samfunnet
  • Gjør Norge lykkeligere

Les også: Norgespremiere - hemmeligheten bak god arbeidslyst

I rapporten løftes det frem flere studier som gir gode grunner til å sette fokus på arbeidslyst – spesielt gode frukter som innovasjon, produktivitet og lønnsomhet. Krifa utførte «God Arbeidslyst Indeks 2017» i Norge for å øke fokuset på nettopp dette. Vi ser at arbeidslyst preger hverdagen på jobb og hjemme. Derfor er det viktig å gjøre både ledere og arbeidstakere oppmerksomme på dette.

De seks viktigste faktorene

Rapporten identifiserer de viktigste faktorene for arbeidslyst og gir inspirasjon til hvordan man kan forbedre vilkårene på norske arbeidsplasser. De seks viktigste temaene som påvirker vår arbeidslyst i prioritert rekkefølge:

  • Meningsfylt arbeid
  • Mestring i jobben
  • Balanse mellom arbeid og privatliv
  • Kollegene våre
  • Resultatene vi bidrar til
  • Ledelsen

Les også: Ny studie: Nordmenn elsker kollegene sine - men viktigst for arbeidslysten er en meningsfull jobb

Å investere i de ansattes trivsel på arbeidsplassen vil føre til mer innovative, produktive og lønnsømme bedrifter. Fremover vil Krifa løfte frem tema fra «God Arbeidslyst Indeks 2017» i denne bloggen. Følg med!

Ny studie: Nordmenn elsker kollegene sine - men viktigst for arbeidslysten er en meningsfull jobb

15 / 11 / 2017

Krifa God Arbeidslyst Ed

En ny undersøkelse som er gjennomført av arbeidstakerorganisasjonen Krifa, viser at det er kollegene som scorer aller høyest på hva vi nordmenn er fornøyd med på jobben. 

 –Men den aller viktigste årsaken til god arbeidslyst er at man opplever jobben som meningsfull, sier daglig leder i Krifa Norge, Kristin Fjellman.

Rapporten «God Arbeidslyst Indeks 2017» baserer seg på en landsrepresentativ undersøkelse der arbeidstakere blir spurt om hva som har størst betydning for arbeidslysten deres. Rapporten synliggjør hvor viktig arbeidslyst er for at arbeidstakere skal føle lykke og glede generelt i livet. 

Arbeidslyst = bedre resultater

Samtidig avdekker rapporten hva som må til for å bedre arbeidslysten: 

–Undersøkelsen blir derfor relevant også for resultatene – og til sist bunnlinjen i virksomheten, sier Krifa-leder Kristin Fjellman.

Meningsfullt arbeid på topp

Det er opplevelsen av å utføre et meningsfullt arbeid som topper listen over hva som er viktigst for nordmenns arbeidslyst. Her er listen over de seks viktigste temaene i prioritert rekkefølge.

  1. Meningsfylt arbeid
  2. Mestring i jobben
  3. Balanse mellom arbeid og privatliv
  4. Kollegene våre
  5. Resultatene vi bidrar til
  6. Ledelsen

Kolleger scorer topp

Når man ser på hvor fornøyd nordmenn er med de seks kategoriene, spriker tilfredsheten:

–På en skala fra 0-100 er det kollegene våre som scorer aller best i undersøkelsen, med hele 76 poeng. Nest best score får opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid, med 73 poeng, forteller Kristin Fjellman som er leder i arbeidstakerorganisasjonen Krifa Norge. Minst tilfreds er nordmenn med balansen arbeid og privatliv, med en score på kun 63 av 100 poeng.

– Den viktigste årsaken til god arbeidslyst er opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid. Det er derfor hyggelig at dette får en så høy score blant norske arbeidstakere. Dette er en viktig årsak til motivasjonen for å gå på jobb og trives i livet for øvrig, sier Fjellman.

Lønn mindre avgjørende

Lønnens betydning for arbeidslyst kommer faktisk utenfor de aller viktigste årsakene til hva som skaper god arbeidslyst og trivsel i hverdagen. Dette indikerer at lønn i større grad er blitt en «hygienefaktor» i Norge – og er mindre avgjørende for den generelle arbeidslysten.

–I sum viser undersøkelsen at nordmenn er genuint interessert i å ha en meningsfull jobb som skaper gode resultater sammen med gode kolleger. Dette skaper arbeidslyst som igjen virker positivt inn på verdiskapningen, sier Krifa Norge-leder Kristin Fjellman.

Hva er God Arbeidslyst Indeks – og hvorfor er det viktig?

Bedre livskvalitet

God Arbeidslyst Indeks 2017 handler om å forstå hvordan vi kan skape de beste rammene for et godt arbeidsliv. Det handler om at vi fortløpende kan ta temperaturen på arbeidslysten på norske arbeidsplasser, at vi kan måle den fremover - og hvordan vi kan gjøre det enda bedre.

Rapporten identifiserer de viktigste faktorene for arbeidslyst og gir inspirasjon til hvordan man kan forbedre vilkårene på norske arbeidsplasser. I en tid da arbeid, identitet og privatliv er tett knyttet sammen vil en undersøkelse av nordmenns arbeidslyst kunne gi et interessant og viktig innblikk i betingelsene for vår generelle livskvalitet.

Godt for verdiskapningen

God arbeidslyst kan merkes på bunnlinjen. Sammenhengen mellom arbeidslyst og økonomiske

resultater er blant annet understreket i World Happiness Report, som utgis av Earth Institute ved Columbia University, på vegne av FN.

Forskningsresultater tyder på at bedrifter som klarer å sette arbeidslyst i sentrum opplever mindre fravær. For eksempel viser rapporten «Arbeidsmiljø sett med virksomhetsøkonomiske briller», utarbeidet av COWI, at ansatte som ikke føler at de får brukt sine evner i praksis har mer enn tre ganger så høyt sykefravær enn personer som opplever gode muligheter til å bruke evnene sine.

Undersøkelser viser også at virksomheter med fornøyde ansatte klarer seg bedre enn konkurrentene. God arbeidslyst har vist seg å ha betydning når det gjelder å tiltrekke seg kunder – og glade ansatte yter bedre kundeservice.

Derfor konkluderer forskningen på feltet med at arbeidsglede øker bedrifters fortjeneste. Den gode arbeidslysten har ikke bare betydning for kvaliteten på livet vi lever, men innebærer også økonomisk gevinst som kommer både de ansatte og virksomheten til gode – og samfunnet som helhet.

Rapporten er utviklet i samarbeid med Kantar Gallup og den danske tankesmien, Institutt for Lykkeforskning. Metodikken som er benyttet baserer seg på anerkjent forskning, og har i flere år vært publisert i Danmark. 

Kontaktinfo - for ytterligere kommentarer

Kristin Fjellman, daglig leder i Krifa Norge: 474 57 620 / [email protected]

www.krifa.no


Les rapporten

» Last ned God Arbeidslyst Indeks 2017 (PDF)

De som har gjennoført studien

KRIFA vil at folk skal oppleve trivsel og glede i arbeidet sitt. Vi vil være en samarbeidspartner for medlemmene våre, både når ting går bra og når det oppstår problemer. Vi vil være der når de ønsker å utvikle seg og inspireres. Men også når de trenger en samtale i en vanskelig tid, når det skal involveres advokater eller når det er vanskelig å finne en jobb. Vi jobber hver dag for å fremme god arbeidslyst for medlemmene våre, på arbeidsplasser og i samfunnet generelt. Det er drømmen vår. Les mer på www.krifa.no

INSTITUT FOR LYKKEFORSKNING er en uavhengig dansk tankesmie som leverer forskningsbasert kunnskap om trivsel, glede og livskvalitet. Vi er opptatt av tre spørsmål: Hvordan måles lykke, hvorfor er noen mennesker lykkeligere enn andre og hvordan kan vi forbedre livskvaliteten?

Les mer på www.happinessresearchinstitute.com

GALLUP har vært i dialog med den norske befolkningen siden 1946 og er bransjens største leverandør av intervjudata. Undersøkelser fungerer som et talerør for forbrukere og innbyggere.

Les mer på www.tns-gallup.no

Norgespremiere - hemmeligheten bak god arbeidslyst

04 / 11 / 2017

Arbeidslyst

Hold av 15. november til et spennende frokostseminar: Krifa presenterer fersk rapport om god arbeidslyst.

Program

God arbeidslyst

Kristin Fjellman, Krifa

Kristin Fjellman presenterer «God Arbeidslyst, Index 2017» en fersk rapport som gir et nytt og unikt innblikk i nordmenns arbeidssituasjon. Rapporten dokumenterer effekten av god arbeidslyst og hvilke faktorer som påvirker mest.

Kristin Fjellman er i dag daglig leder i Krifa. Kristin har bodd flere år i utlandet og har bred erfaring fra musikk- og underholdningsbransjen. Hun har også lang erfaring fra organisasjons- og forretningsliv, både som leder og ansatt. 

«Slik takler du primadonnaer – og andre vanskelige kolleger»

Per Henrik Stenstrøm

Per Henrik tar i sitt kritikerroste foredrag «Slik takler du primadonnaer – og andre vanskelige kolleger», tak i flere faktorer som påvirker arbeidslyst og arbeidsmiljø. Dette gjør han på en sterkt engasjerende og humoristiske måte.

Per Henrik Stenstrøm har vært programleder på tv og radio en årrekke. Han er en populær og prisbelønt foredragsholder som stråler fra scenen. Han har i mange år vært redaktør og hatt medietrening og kurs for politikere, næringslivsledere, firmaer og organisasjoner.



Påmelding på Facebook, eller ved å sende navn og epost til [email protected]. Eposten vil ikke bli besvart, men registrert. 

Tid

Onsdag 15.11.17
Kl. 08.30 – 10.00
Servering fra kl. 08.00 

Sted

Storsalen
Staffeldts gate 4,
Inngang i Sven Bruns gate, 
0166 Oslo

Har du rett til lønnsøkning?

19 / 10 / 2017

Loenn

Vi får ofte spørsmål om lønn av våre medlemmer, og en gjenganger er om man har rett til lønnsøkning.

Det generelle utgangspunkt når det gjelder rett til lønn er det som er avtalt om lønn i arbeidsavtalen. I realiteten er retten til et visst lønnsnivå og lønnsøkning mer sammensatt.

Virksomheter med tariffavtale

I offentlig sektor er arbeidstakers lønn regulert av tariffavtale. Dette gjelder også for mange private virksomheter. Den enkelte arbeidstakers rett til lønn er her standardisert etter stillingskategori, kompetanse og ansiennitet. I tillegg kommer jevnlige lønnsøkninger etter sentrale forhandlinger mellom tariffpartene, samt lokale forhandlinger der de tillitsvalgte normalt forhandler på vegne av arbeidstakerne. 

Krifa er per i dag ikke part i tariffavtale, men vi bistår våre medlemmer med utarbeidelse av lønnskrav som fremmes overfor arbeidsgiver.

Private virksomheter uten tariffavtale

I private virksomheter der det ikke foreligger tariffavtale, vil arbeidsavtalen danne utgangspunkt for retten til lønn. Mange arbeidstakere har en oppfatning av at man likevel har krav på en jevnlig lønnsjustering. Dette er ikke riktig rent juridisk sett. Det vil være arbeidsavtalen som danner utgangspunkt for retten til lønn, og står det ikke noe her om rett til lønnsjustering, er lønnen som er avtalt ved kontraktsinngåelse bindende for begge parter.

Det er viktig å bemerke at rett til lønnsjustering for arbeidstaker også kan fremgå av annen dokumentasjon enn arbeidsavtalen, f.eks. personreglement eller andre interne retningslinjer.

En rett til lønnsjustering betyr ikke nødvendigvis at man har krav på forhandlinger med arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan rent rettslig sett fastsette lønnsjusteringen selv, og arbeidstaker blir deretter skriftlig meddelt resultatet.

Lønnsforhandling

Resultatet av at arbeidstakere i en del private virksomheter ikke har rett til lønnsjustering, er at lønnen står stille over flere år. I realiteten blir lønnen lavere i takt med prisveksten i samfunnet. I slike tilfeller anbefaler vi arbeidstaker å be om en lønnssamtale med leder, og å begrunne en lønnsøkning best mulig. Det er viktig å belyse i størst mulig grad hvorfor man er en verdifull ressurs for arbeidsgiver, og man kan gjerne vise til lønnsstatistikk og prisvekst.

Krifa bistår deg gjerne med en lønnsevaluering og tips til lønnsforhandlinger. Kontakt oss på telefonnummer 22720020 eller e-post [email protected]

Sluttpakke ga etterlønn i 9 måneder

13 / 10 / 2017

Shutterstock 217771000

Noen ganger er man uheldig og havner i et dårlig arbeidsforhold. Et medlem kontaktet oss og fortalte om en arbeidssituasjon som ikke var holdbar. En gjennomgang viste at arbeidsgiver ikke hadde hatt forsvarlig saksbehandling i flere prosesser og dette gikk ut over den ansatte.

Krifa gikk inn i forhandlinger med arbeidsgiver og arbeidsforholdet mellom partene ble avsluttet gjennom en sluttavtale. Saken krevde mange runder før partene til slutt ble enige. Det ble tilbudt etterlønn i 9 måneder. I tillegg fikk vedkommende beregnet feriepenger, pensjon og beholdt forsikringer av deler av utbetalingen. Utbetalingene skulle skje uavhengig av om vedkommende mottok annen inntekt. Dette takket medlemmet ja til. Krifa er glade for at personen nå kan bruke tiden på å legge dette bak seg og glede seg over ny jobb, vel vitende om at det i 9 måneder fremover blir dobbel inntekt. Da er man sikret økonomisk og har samtidig fått muligheten til å opparbeide bufferkonto, nedbetale gjeld eller lignende.

Det er ingen selvfølge å få en sluttavtale ved konflikter i et arbeidsforhold. Samtidig kan det være en god løsning for alle parter, og Krifa bistår selvsagt gjerne deg som medlem. Ta kontakt om du opplever konflikter på din arbeidsplass – for de kan i mange tilfeller løses slik at du igjen kan oppleve god arbeidslyst på din arbeidsplass.  

Arbeidsledig? Du har ikke automatisk rett til dagpenger

06 / 10 / 2017

Shutterstock 534395104

Av ulike årsaker kan man som arbeidstaker oppleve å stå uten arbeid, og mange tror man har rett til dagpenger fra NAV i en slik situasjon. Det mange imidlertid ikke er klar over er at NAV i mange tilfeller vil ilegge karantenetid, eller «forlenget ventetid» slik det fremgår av folketrygdloven.

Dette innebærer etter dagens lovgivning at man får utbetalt dagpenger først etter tolv uker fra søknadstidspunktet. For de aller fleste vil dette ramme privatøkonomien hardt. I realiteten betyr det at man står uten noen form for inntekt i ca. tre måneder.

Så i hvilke tilfeller må man vente tolv uker før man har rett til dagpenger fra NAV?

1. Du sier opp selv uten rimelig grunn

Forlenget ventetid blir ilagt dersom arbeidstaker har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn. Utgangspunktet bak reglene som gjelder forlenget ventetid er at arbeidstaker har en plikt til å holde på sitt arbeid. At man sliter med motivasjonen eller er lei arbeidet er ikke tilstrekkelig til å si opp sitt arbeid etter folketrygdlovens bestemmelser om rett til dagpenger.

Rimelig grunn kan f.eks. være at man ikke kan fortsette i arbeidet av helsemessige årsaker, man har vært utsatt for mobbing/trakassering etc. At det foreligger rimelig grunn til å si opp sin stilling må sannsynliggjøres ovenfor NAV, og her er det viktig å fremlegge relevant dokumentasjon som f.eks. legeerklæring, uttalelse fra fagforening/advokat og annet som måtte være relevant.

2. Oppsigelse/avskjed grunnet arbeidstakers eget forhold

Forlenget ventetid vil også ilegges når arbeidstaker blir oppsagt eller avskjediget på grunn av arbeidstakers eget forhold. Presumsjonen er da at arbeidstaker selv er skyld i at man står uten arbeid. Dette kan være riktig eller feil. Dersom man mener at oppsigelsen/avskjeden er gitt uten tilstrekkelig saklig grunnlag, er det viktig å oppsøke juridisk bistand både i forhold til oppsigelsen/avskjeden, men også i forhold til en søknad om dagpenger. NAV kan også i slike tilfeller foreta en skjønnsmessig vurdering, og da er det viktig å kunne dokumentere at man har bestridt at det foreligger grunnlag for oppsigelse/avskjed.

3. Sluttavtale

Også i tilfeller der arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått en sluttavtale som alternativ til egen oppsigelse, eller oppsigelse eller avskjed på grunn av arbeidstakers forhold, vil forlenget ventetid ilegges.

Oppsummert vil NAV ilegge forlenget ventetid i tolv uker ved egen oppsigelse, ved oppsigelse eller avskjed på grunn av arbeidstakers forhold, samt der det er inngått sluttavtale som alternativ til det foregående.

Det er kun i tilfeller der oppsigelse er gitt på grunn av arbeidsgivers forhold man vil gå klar av den forlengede ventetiden. De mest praktiske eksemplene er nedbemanning og omstrukturering. Man vil da ha rett til dagpenger umiddelbart etter at oppsigelsestiden har utløpt.

I Krifa bistår vi våre medlemmer i saker som gjelder NAV, og vi har lang erfaring med saker som gjelder ileggelse av forlenget ventetid ved søknad om dagpenger. Ta gjerne kontakt for en vurdering av din sak som gjelder dagpenger eller andre rettigheter og plikter i ditt arbeidsforhold.

 

 

 

Skriftlig advarsel

29 / 09 / 2017

Illustrasjonsbilde: Skriftlig advarsel

En skriftlig advarsel er et redskap arbeidsgiver har for å korrigere en arbeidstaker hva gjelder eksempelvis arbeidsutførelse eller adferd.

Det er ikke regulert når en advarsel kan gis og hvilke formkrav den skal ha. Det følger av arbeidsgivers styringsrett at de kan ilegge en advarsel når de selv vurderer det som nødvendig. 

Noen arbeidstakere tror arbeidsgiver ikke kan gi oppsigelse dersom det ikke er gitt en eller flere advarsler i forkant. Det er feil. En oppsigelse må vurderes konkret i hvert tilfelle, og hvorvidt man har mottatt advarsel i forkant eller ikke, avgjør altså ikke om en oppsigelse er saklig og dermed gyldig.

For deg som arbeidstaker kan det føles vanskelig og urettferdig å motta en skriftlig advarsel, og særlig i de tilfeller hvor man er uenig i den advarselen som er mottatt. 

Det viktigste rådet vi kan gi i slike tilfeller er: protester!

Gi en skriftlig tilbakemelding på hvorfor du er uenig i advarselen. Forklar hvordan du opplevde situasjonen som dannet grunnlaget for advarselen, redegjør for hvorfor du er uenig og vær saklig og konkret. Be samtidig arbeidsgiver om å ta en ny vurdering av om det foreligger grunnlag for advarselen. Be også om at din tilbakemelding lagres sammen med advarselen i personalmappen dersom arbeidsgiver opprettholder advarselen etter din protest. Arbeidsgiver har som sagt styringsrett til å gi advarsel, selv om du er uenig, og da er det viktig at du har protestert om denne brukes mot deg på et senere tidspunkt. Eksempelvis i en oppsigelsesprosess. 

Krifa bistår selvsagt våre medlemmer i situasjoner som dette og håper at nettopp du unngår å havne i en slik situasjon. 

Kommer du alltid litt for sent?

27 / 08 / 2017

Shutterstock 158928074 Edit

Er du den som alltid kommer 5 minutter for sent til møtet? I så fall er det hjelp å få. Det er nemlig oppfatningen din av tid som er grunnen til at du kommer for sent.

Tikk takk, tikk takk. Sekundviseren beveger seg sakte fremover. Det blir vekslet irriterte blikk og fingre tromler på bordet. Nå kommer kollegaen for sent i møtet igjen.

Hvilken kategori er du? 

Det er typisk ikke for å være uhøflig at du eller kollegaen din kommer for sent. Tidscoach og foredragsholder Trine Kolding mener at det heller er tegn på hvilken oppfatning av tid du har. Hun pleier å dele inn mennesker i tre kategorier; tidsoptimister, tidspessimister og tidsrealister.

Tidsoptimisten

Tidsoptimistene er de som oftest kommer for sent. De har et veldig avslappet forhold til tid og lar seg ikke begrense av den. Denne typen mennesker finnes på stort sett alle arbeidsplasser, forteller Kolding.

Hun sier det ofte oppstår konflikt mellom de tre gruppene fordi de har forskjellig syn på tid. For tidsoptimistene betyr det ikke noe hvis man er et par minutter forsinket. Men selv om det ikke er meningen deres å irritere kollegaene ved å komme for sent, bør de være klar over hvilken effekt det har forklarer hun.

-Du sender et dårlig signal til dine kolleger når du kommer for sent til møter og avtaler. Det kan bli oppfattet som respektløst og skape stor frustrasjon hos de andre. Tiden er knapp for de fleste, så ingen er interessert i å bruke tid på å vente, sier hun.

Husk buffertid

Kolding mener at tidsoptimister kan bli bedre til å holde avtalte tider. Det handler om å endre tankegangen sin. Det er nemlig helt typisk for tidsoptimisten å tro at man kan rekke en hel masse på altfor kort tid. Og da sprekker tidsplanen.

-Prøv i løpet av en dag å beregne hvor lang tid du tror du bruker på ulike oppgaver. Deretter kan du ta tiden og notere deg hvor lang tid det faktisk tok. Der tidspessimistene ofte setter av alt for lang vil optimisten sette av for liten tid. Gjøre du denne øvelsen får du en idé om hvor feil du tar.

Kolding understreker at planlegging er avgjørende for å få styr på tiden. Man må legge inn nok buffertid så man har noe å ta av hvis det kommer uforutsette ting. På den måten ødelegger du ikke resten av dagens avtaler hvis du blir stående i bilkø eller et morgenmøte trekker ut.

- Også er det viktig å huske, at det er andre fordeler med å planlegge dagen bedre. Som oftest får du mer tid og mer overskudd i hverdagen. Lykke til!

 

Krifa på Arendalsuka

18 / 08 / 2017

36612804335 2C799Abe38 Foto Mona Hauglid

Foto: Mona Hauglid

Arendalsuka går mot slutten og Krifa har vært tilstede bland Norges fremste politikere, næringslivstopper, organisasjoner og media gjennom hele uken. Du som arbeidstaker har vært i fokus.

Arendalsuka har vært arena for hundrevis av debatter i byens største og minste lokaler med alt fra ministere til lokalpolitikere, toppledere og frivillige fra tidlig morgen til langt på kveld.

Du som arbeidstaker har vært i fokus. Valgløfter fra partiene og mål fra både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er å få alle inn i arbeidslivet og videre tilrettelegge for flere arbeidsår per innbygger.

For Krifa er dialog og samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver sentralt og viktig i et arbeidsforhold. Det er gledelig å høre at det står på dagsorden for både flere politiske partier og organisasjonslivet generelt. Samfunnet trenger deg og du trenger jobben din. Arbebidstaker og arbeidsgiver lever i et avhengighetsforhold hvor gjensidig respekt er avgjørende for at vi alle skal lykkes.

Krifa følger tett med på rapporter, statistikker, utfordringer, muligheter og framtidsutsikter som påvirker deg som arbeidstaker. Vi har ekspertisen du trenger for mestre arbeidslivet og vi vil at du skal lykkes. Vi gleder oss til å følge valgkampen og vi gleder oss til å følge deg.


krifa_arendalsuka.jpg#asset:621Krifa-leder Kristin Fjellman og juridisk sjef i Krifa (DK) Henrik Kofoed


36568062286_85e0b74fbb_k_mona_hauglid.jpg#asset:622Ane Grosvold i samtale med Kåre Willoch,Tor Aksel Busch, Hanne Tømta og Kamzy Gunaratnam. (Foto: Mona Hauglid)

Syk i ferien?

04 / 08 / 2017

Syk kvinne

Arbeidstakere har rett på ferie for å lade batteriene og bruke tid på hyggelige ting. Det blir det lite av hvis du blir syk.

Ergrelsen er stor når den etterlengtede ferien ender med et benbrudd eller matforgiftning. Men du har krav på ny ferie, så lenge du har vært 100 prosent arbeidsufør og kan vise til legeerklæring.

For at kravet skal være gyldig må du ha vært så syk at du ville vært 100 prosent arbeidsufør, forklarer Krifa-jurist Cecilie Lunde. Dette følger av Ferielovens § 9. Det er også nødvendig med legeerklæring, så hvis du blir syk utenlands må du oppsøke lege og få dokumentasjon, sier hun.

Vis legeerklæring første arbeidsdag

Det er viktig at du viser legeerklæring til arbeidsgiver rett etter ferien. Arbeidsmiljøloven er tydelig på at krav med legeerklæring må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at du kommer på jobb. Normalt betyr det første arbeidsdag etter ferie, og det er det ganske streng praksis på, forklarer Lunde.

Gjelder kun din egen sykdom

Du har kun krav på utsatt ferie hvis det gjelder din egen sykdom. Om det er dine barn- eller andre i familien som har vært syke så har du ikke et gyldig krav.

Én sykedag er nok

Selv om du bare er syk én dag, kan du kreve å få erstattet denne feriedagen i ettertid. Tidligere hadde man kun rett på ny ferie hvis man hadde vært syk i minst seks virkedager, men her ble ferieloven endret i 2014. 

Sykdom utenfor EØS gir ikke sykepenger

Dersom du blir syk utenfor EØS-området har du fortsatt krav på feriedager, men det blir i såfall ubetalt. Det er fordi det kun er opphold i Norge eller EØS-land som gir rett til sykepenger. 

Ferieloven §9 (utdrag)

Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. 

Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Neste side